Forside:Jødisk historie og kultur

RELIGION OG LIVSSYN buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion • URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samer • finner/kvener • rom/romani • jøder Om Jødisk historie og kultur I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet. Foto: ukjent Jødar (nyn.) eller jøder (bokm./da.) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kathe Lasnik. Bildet henger på Fagerborg skole ved siden av bronserelieffet over elever som ble drept under andre verdenskrig. Kathe Rita Lasnik (født 13. oktober 1927 i Oslo, død 1. desember 1942 i Auschwitz–Birkenau) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz som følge av deportasjonen av jødene under andre verdenskrig. Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (f. 1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til Kristiania fra Vilnius i det daværende russiske keiserrike sommeren 1908 da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjeneste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.   Les mer … Moritz Nachtstern i sitt hjem på Etterstad, 1949. Moritz Nachtstern ble født 11. november 1902 i Warszawa av jødiske foreldre, død 11. desember 1969 i Oslo. Familien hans med foreldre og søsken flyttet først til Norge, og seinere videre til USA. Moritz var den eneste som ble igjen i Norge, der han blant annet arbeidet som stereotypør for Ukebladet Hjemmet. I 1942 bodde Moritz Nachtstern i Brugata 15. 26. oktober dette året ble han arrestert i sitt hjem etter ordre fra Statspolitisjefen. Telegrammet med ordren lød blant annet på at «Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover.» Nachtstern ble fraktet til Bredtveit fengsel og satt deretter på Berg. En måned etter arrestasjonen ble han sammen med 532 andre norske jødiske menn, kvinner og barn sendt med DS «Donau».   Les mer … Den portugisiske Nakskauer Menighed med Henriques-esnogaen i København i Danmark vart oppretta i eller rett føre 1750 av Henriques-brørne som arvtakar etter den portugisarjødiske menigheita, som hadde vore dreven av Isak Granada (d. 1731). Forstandaren kring 1784 var Abraham Moses Henriques, bestefar til forretningsmannen og stortingsrepresentanten Ludvig Mariboe. Esnogaen låg da trulig i Snaregade, der Marcus Valentin, Jacob Moses Magnus, Samuel Fraenkel og Moses Bendix Schiff budde med familiane sine. Esnogaen brann ned i den store brannen i 1795. Trulig etablerte menigheita den nye esnogaen i Gammel Mønt, der forstandaren, silke- og klædekræmmer Moses Ruben Henriques budde i mange år.   Les mer … Ephraim Wolff Koritzinsky Ephraim Wolff Koritzinsky (1883–1942) var ein jødisk kirurg som blant anna arbeidde som overlege ved Sjukehuset i Kristiansund (1920–33) og ved Trondhjem Sykehus (1933–41). Han var kjent som ein rettskaffen og frittalande mann. Koritzinsky vart fødd 20. juni i Karlstad i Värmland i 1883 av foreldra Abraham Josef Koritzinsky (1858–1928) og Pauline Abrahamson (1858–1908). Han gjekk på skule i Hamburg frå 1894 til 1898 og tok norsk artium på Aars og Voss skole i Kristiania i 1901. Han avla medisinsk embetseksamen i 1909. Frå 1912 kombinerte han eigen privatpraksis med eit årsvikariat ved Sjukehuset i Kristiansund. Under første verdskrigen arbeidde han først ved Nordland Amtssykehus i Bodø og deretter i München og Bonn. I 1917–19 arbeidde han ved Ullevål kirurgiske avdeling.   Les mer … Hovudrommet i den tidlegare synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim. Foto: Ukjent, tidleg i 1920-åra Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim (aktiv 1899–1925) låg i loftsetasjen av St. Jørgensveita 7 og vart innvigd som den første synagogen i Trondheim i 1899. Synagogen var i bruk fram til den noverande synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim vart innvigd i oktober 1925. Ein del av inventaret frå synagogen i St. Jørgensveita 7 finst i dag i den nye synagogen — blant anna arka, sjulḥánen (lesepulten) og eit par benker.   Les mer … Snublesteinene utenfor Gamle Drammensvei på Stabekk, Bærum. Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie Oster ble begge drept i Auschwitz. Foto: Heidi Thöni Sletten (2015) Snublesteiner er minnesmerker som er lagt ned i fortauet utenfor eller nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller arbeidet under andre verdenskrig. De er utforma som messingplater på ti ganger ti centimeter, som støpes ned i fortauet. Prosjektet ble starta av den tyske kunstneren Gunter Demnig i 1993, og har spredd seg til en rekke land. I Norge ble de første steinene lagt ned i 2010. Det finnes pr. 2019 606 snublesteiner i Norge, fordelt mellom Oslo, Bærum, Hønefoss, Hurum, Tønsberg, Larvik, Skien, Bergen, Trondheim, Narvik, Harstad og Tromsø og flere andre kommuner. På verdensbasis er det lagt ned over 30 000 slike minnesmerker. Jødisk Museum i Oslo har hovedansvaret for nedlegging av steiner i Norge. Det har også blitt lagt ned noen få snublesteiner for ikke-jødiske ofre for nazismen; steinen til minne om Tormod Nygaard i Oslo var den første av disse. Det internasjonale snublesteinprosjektet er definert slik at alle ofre for nazismen kan få en snublestein. Det kan også brukes for personer som overlevde, men som var ofre for konsentrasjonsleirenes grusomheter. Et norsk eksempel på dette er Herman Sachnowitz, der det står på steinen at han overlevde fangenskapet.   Les mer …		Eksterne ressurser Jødisk museum i Oslo Det jødiske museet i Trondheim Det Mosaiske Trossamfund i Oslo Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim «Jødedom» på Alnakka.net   Kategorier for Jødisk historie og kultur ▼ Jødisk historie og kultur ► Jødisk byggeskikk ► Jødiske gravlunder ► Holocaust ► Jiddisch ► Jødisk Museum i Oslo ► Jødisk religion ► Jødisk kunst og handverk ► Jødisk mat ► Jødisk musikk ► Portugiserjøder ► Snublesteiner ► Jødiske symbol   Andre artikler Abraham Salomon Bernstein (1882–1942) Anna Hurwitz (1890–1943) Asjkenaziske jødar Auschwitz Berg arbeidsleir Challe Davidsstjerne Elena Anker Ording Felix Hartmann Halász Ignácz Harry Koritzinsky Hermann Fischer (1893–1943) Holocaust Hómentashn Ida Becker (1917–1942) Isak Schapow Israel Damelin Jeanette Reichwald Jenny Jakubowitz Joav Melchior Joel Jacob Hirsch (1866–1943) Johanna Schwarz Jødekaker Jødene i Brugata Jødetranga Jødisk liturgi Jødiske holocaustofre Koscher Kugl Lynn Feinberg M/S «Gotenland» M/S «Monte Rosa» Mathilde Berendsen Nathan Max Oster Maṣṣa Michael Melchior Minnesmerket over kristiansundsjødane Pesaḥ Pescado frito Salomon Levinson Sofie Aronstam (1915–1942) Sonja Henny Jakubowitz Sverre Lemkow Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim Synagogen i Osterhaus’ gate Syvarmet lysestake Tallet Thora Damelin Thora Mendelsohn (1874–1943) Tormod Nygaard   Siste endringer for Jødisk historie og kultur The DPL extension (version 2.3.0) produced a SQL statement which lead to a Database error. The reason may be an internal error of DPL or an error which you made, especially when using DPL options like titleregexp. Query text is: SELECT DISTINCT `mw_page`.page_namespace AS page_namespace,`mw_page`.page_title AS page_title,`mw_page`.page_id AS page_id, rev_user, rev_user_text, rev_comment, rev_timestamp FROM `mw_revision` AS rev, `mw_page` INNER JOIN `mw_categorylinks` AS cl0 ON `mw_page`.page_id=cl0.cl_from AND (cl0.cl_to='Jødisk_historie_og_kultur' OR cl0.cl_to='Jødiske_gravlunder' OR cl0.cl_to='Sofienberg_gravlund' OR cl0.cl_to='Holocaust' OR cl0.cl_to='Holocaustofre' OR cl0.cl_to='Snublesteiner' OR cl0.cl_to='Holocaustoverlevende' OR cl0.cl_to='Jødisk_mat' OR cl0.cl_to='Jødisk_kunst_og_handverk' OR cl0.cl_to='Jødisk_musikk' OR cl0.cl_to='Kantorer_(jødedom)' OR cl0.cl_to='Portugiserjøder' OR cl0.cl_to='Jødisk_byggeskikk' OR cl0.cl_to='Synagoger' OR cl0.cl_to='Jiddisch' OR cl0.cl_to='Snublesteiner' OR cl0.cl_to='Jødiske_symbol' OR cl0.cl_to='Jødisk_religion' OR cl0.cl_to='Jødiske_høgtider_og_merkedager' OR cl0.cl_to='Det_mosaiske_trossamfunn' OR cl0.cl_to='Jødiske_forstandere' OR cl0.cl_to='Kantorer_(jødedom)' OR cl0.cl_to='Rabbinere' OR cl0.cl_to='Synagoger' OR cl0.cl_to='Jødisk_Museum_i_Oslo') WHERE 1=1 AND `mw_page`.page_namespace IN (0,102,103,1,6,7,98,99,14,15,94,95,100,101) AND `mw_page`.page_is_redirect=0 AND `mw_page`.page_id=rev.rev_page AND rev.rev_timestamp=( SELECT MAX(rev_aux.rev_timestamp) FROM `mw_revision` AS rev_aux WHERE rev_aux.rev_page=rev.rev_page ) ORDER BY rev_timestamp DESC LIMIT 50 OFFSET 0 Error message is: Unknown column 'rev_user' in 'field list' (localhost) Flere endringer ...