Forside:Jødisk historie og kultur

RELIGION OG LIVSSYN buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion • URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samer • finner/kvener • romanifolk • rom • jøder Om Jødisk historie og kultur I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet. Foto: ukjent Jødar (nyn.) eller jøder (bokm./da.) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Den israelitiske menighed (DIM) var navnet på flere menighetsdannelser i det jødiske miljøet i Kristiania/Oslo mellom 1893 og 1938. Felles for dem alle var utgangspunktet i en mer ortodoks, østeuropeisk-orientert jødedom, i motsetning til Det mosaiske Trossamfunds mer moderne-ortodokse tysk-danske tradisjon. I 1920–21 bygde den daværende DIM synagogen i Calmeyergaten, og denne ble deres synagoge fram til menigheten ble innlemmet i Det mosaiske Trossamfund i 1938. Synagogen ble brukt som vintersynagoge av det forente DMT fram til den ble beslaglagt av nazistene i 1942.   Les mer … Parókhet (arkforheng) (datert 5670 (1910)) frå synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim. Foto: Olve Utne Jødedom er den tradisjonelle religionen til det jødiske folket. Jødedommen er ein monoteistisk religion som har grunnlag i Tenákh (Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet) med hovudvekta på Toráen (Mosebøkene). Hovudretninga av jødedommen i dag er rabbinsk jødedom, som i tillegg baserer seg den munnlege tradisjonen som han nedfeller seg i Talmúd med sine kommentarar. Sjølv om det på mange tidspunkt i historia har vore eit mindre tal jødar i Noreg, er det først sidan dei par siste tiåra av 1800-talet at det har vore offentlege jødiske gudstenester her i landet. I dag finst det fullt ut organiserte jødiske meinigheiter i Oslo (Det mosaiske trossamfund i Oslo) og Trondheim (Det mosaiske trossamfunn, Trondheim), men føre andre verdskrigen var det òg meir eller mindre organiserte grupper andre stader, inkludert i Kristiansund (sjå Jødedom i Kristiansund).   Les mer … Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814 Foto: Stortinget Jødeparagrafen var en bestemmelse i Grunnloven av 1814 som forbød jøders, jesuitters og «munkeordener» til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til 1851 — om enn med en noe endret tolkning fra Høyesterett i november 1844. Den siste delen av paragrafen, forbudet mot jesuitter, ble ikke opphevet før i 1956. Paragrafen lød: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Når det står at jøder «ere fremdeles udelukkede» viser dette til bestemmelsen i Christian Vs Norske Lov av 1687 om at jøder måtte ha kongelig leidebrev for å oppholde seg i Norge. I den nye bestemmelsen var det ingen åpning for bruk av leidebrev, og jøder som kom til Norge risikerte arrestasjon og deportasjon. I noen tilfeller ble de også bøtelagt.   Les mer … Israels Menighed (Adath Jeschurun)´s gudstjeneste i Brugata 5. Simchat tora. I midten rabbiner Aschanaze. Foto: Ikke oppgitt hos Mendelsohn Det har ikke alltid bodd spesielt mange jøder i Brugata, men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i Oslo bodde opprinnelig nederst på Grünerløkka og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i Calmeyergate og synagogen i Bergstien. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i Brugata. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske innvandrerne.   Les mer … Annie Louise Benkow (1895–1942). Foto: Ukjent, fra Våre falne. Annie Louise Benkow f. Florence (f. 30. januar 1895 i Skottland, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var forretningsdrivende i Bærum. Hun var gift med fotografen Ivan Isak Benkow (1885–1955), og var mor til politiker og fotograf Jo Benkow. Hun ble født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Familien kom til Norge i 1899, da hun var fire år gammel. Etter hvert møtte hun Ivan Benkow, som hadde flykta fra Russland i 1905 på grunn av pogromer der. De ble gift; for ham var det hans andre ekteskap. Deres første barn, Harry, kom til verden i Ystad i Sverige, og datteren Kristina ble født i Kristiania i 1914. Familien flytta så til Kristiansund, der Ivan starta fotograffirma i 1914. I 1918 reiste de så tilbake til Kristiania, og derfra videre til Trondheim i 1920-åra. Der finner vi dem i Dronningens gate 38. De hadde da tre barn, for yngstemann Josef Elias – seinere kjent som Jo – ble født i Trondheim i 1924. I 1930 flytta de til Stabekk, og Ivan Benkow etablerte studio i Stabekkhuset ved jernbanestasjonen. Annie Louise Benkow omtales som forretningsdrivende i Våre falne, og dette viser trolig til at hun var partner i fotoforretningen.   Les mer … Gudstjeneste i Adath Jeschurun. Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5.   Les mer …		Eksterne ressurser Jødisk museum i Oslo Det jødiske museet i Trondheim Det Mosaiske Trossamfund i Oslo Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim «Jødedom» på Alnakka.net   Kategorier for Jødisk historie og kultur ▼ Jødisk historie og kultur ► Jødisk byggeskikk ► Jødiske gravlunder ► Holocaust ► Jiddisch ► Jødisk Museum i Oslo ► Jødisk religion ► Jødisk kunst og handverk ► Jødisk mat ► Jødisk musikk ► Portugiserjøder ► Snublesteiner ► Jødiske symbol   Andre artikler Abraham Bernhard Mahler Abraham Josef Koritzinsky Ada Ester Kahn Anna Plesansky Arpad Lehner Auschwitz Benjamin Isachsen Bibelen Bjarte Bruland Cecilie Kahn (1900–1942) Challe Den israelitiske menighed Den jødiske gravlunden i Trondheim Familien Joseff i Brugata Fanny Ganz Frank Sachnowitz Frida Hirsch (1868–1943) Fritz Nathan Hammerschlag (1888–1943) Hillel David Lie Holocaust Ivan Benkow Jo Benkow Julius Paltiel Jødeparagrafen Jødiske holocaustofre Kapuste Kugl Likvidasjonsstyret for inndratte formuer Liv Benkow M/S «Monte Rosa» Max Oster Michael Melchior Minnesmerket over kristiansundsjødane Moritz Glotts tobakfabrik Moritz Rabinowitz (1887–1942) Nathan Nachman Nathan Nina Davidsen (1895–1942) Oskar Mendelsohn Othar Eyvind Lislegaard Rebekka Goldenheim Rolff Wolf Hirsch Salomon Bresky Samuel Herskow Shaul Wilhelm Sjabbat Skarpnes-utvalget Sofienberg gravlund Sonja Henny Jakubowitz Synagogen i Osterhaus’ gate Toraskåp   Siste endringer for Jødisk historie og kultur 2019-06-26 08:55:03 Jødiske holocaustofre . . Cnyborg 2019-06-19 10:34:38 Snublesteiner . . Cnyborg 2019-06-19 09:32:38 Fil:Snublesteiner Kolbotn Knøpfler.jpg . . Cnyborg { {{Filinformasjon |beskrivelse = Snublestein på [[Jan Baalsruds plass (Oppegård)|]] på Kolbotn: Ernst Knöpfler, Helene Knöpfler, Leopold Knöpfler og Odd Knöpfler. |person = |tagg = |kilde = Eget foto |dato… } 2019-06-19 09:31:39 Fil:Snublesteiner Kolbotn Gunst.jpg . . Cnyborg { {{Filinformasjon |beskrivelse = Snublestein på [[Jan Baalsruds plass (Oppegård)|]] på Kolbotn: Emil Gunst, Gertrud Gunst og Lilly Anna Gunst. |person = |tagg = |kilde = Eget foto |dato = 2019-06-18 |opp… } 2019-06-19 09:30:46 Fil:Snublestein Kolbotn Walter Einziger.jpg . . Cnyborg { {{Filinformasjon |beskrivelse = Snublestein på [[Jan Baalsruds plass (Oppegård)|]] på Kolbotn: Walter Einziger. |person = |tagg = |kilde = Eget foto |dato = 2019-06-18 |opphavsperson = [[Bruker:Cnyborg|Chris… } 2019-06-18 10:10:34 Jeanette Reichwald . . Cnyborg { Ny side: Jeanette Reichwald (født 8. mai 1886, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var hismor i Stavanger, og en av de omkomne i holocaust. Hun kom sammen med s… } 2019-06-04 10:34:43 Herbert Herding-Herberth . . PaulVIF { /* Liv og virke */ } 2019-05-23 12:47:15 Leon Bodd . . MortenHV { WP-import } 2019-05-22 23:56:09 Jo Benkow . . MortenHV { } 2019-05-22 23:55:46 Herman Jaffe . . MortenHV { } Flere endringer ...