Forside:Jødisk historie og kultur

RELIGION OG LIVSSYN buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion • URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samer • finner/kvener • romanifolk • rom • jøder Om Jødisk historie og kultur I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet. Foto: ukjent Jødar (nyn.) eller jøder (bokm./da.) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím. Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Den israelitiske menighed (DIM) var navnet på flere menighetsdannelser i det jødiske miljøet i Kristiania/Oslo mellom 1893 og 1938. Felles for dem alle var utgangspunktet i en mer ortodoks, østeuropeisk-orientert jødedom, i motsetning til Det mosaiske Trossamfunds mer moderne-ortodokse tysk-danske tradisjon. I 1920–21 bygde den daværende DIM synagogen i Calmeyergaten, og denne ble deres synagoge fram til menigheten ble innlemmet i Det mosaiske Trossamfund i 1938. Synagogen ble brukt som vintersynagoge av det forente DMT fram til den ble beslaglagt av nazistene i 1942.   Les mer … Tormod Nygaard, fra Våre falne. Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944 på Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13. Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre. I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer … Tittelbladet til Sprachtexte im schwedisch-lappischen Dialecte der Lule- und Pite-lappmark (1885) Halász Ignácz eller Ignaz Fischer (f. 26. mai 1855 i Tés i Ungarn, d. 9. april 1901 i Budapest) var ein ungarsk-jødisk filolog som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere samiske språk. Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den 26. mai 1855. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved Universitetet i Budapest. Frå 1877 til 1892 underviste han ved overgymnaset i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved Universitetet i Klausenburg. Mellom 1880 og 1890 sendte Det ungarske vitskapsakademiet han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant samane.   Les mer … Israels Menighed (Adath Jeschurun)´s gudstjeneste i Brugata 5. Simchat tora. I midten rabbiner Aschanaze. Foto: Ikke oppgitt hos Mendelsohn Det har ikke alltid bodd spesielt mange jøder i Brugata, men det har til tider vært mange nok til at de har dannet et miljø og satt sitt preg på gata. De fleste jødene i Oslo bodde opprinnelig nederst på Grünerløkka og for eksempel i gatene helt i nærheten av synagogen i Calmeyergate og synagogen i Bergstien. I perioder har det likevel vært et betydelig innslag av jødiske beboere og også jødisk forretningsdrift i Brugata. Brugata har vært ei innflyttergate, og kunne både være et første stoppested og et varig bosted for de jødiske innvandrerne.   Les mer … Synagogen i Bergstien i Oslo. Foto: Olve Utne Det mosaiske trossamfunn (DMT) er en betegnelse som brukes av de to jødiske trossamfunnene i Norge, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. De to er registrert som selvstendige trossamfunn, idet hver menighet skal stå fritt i forhold til den andre uten noen formell nasjonal overbygning.   Les mer … Minnesmerket står i ein park rett ved Kirkelandet kyrkje. Foto: Chris Nyborg (2017) Minnesmerket over kristiansundsjødane som omkom under holocaust vart avduka søndag 29. juni 2003. Bronsestatuen på sokkel av fjøresteinar frå Klubba er laga av bildehoggar Tore Bjørn Skjølsvik. Minnesmerket er finansiert ved privat innsamling, gåver og støtte frå Kristiansund kommune. Føre andre verdskrigen var Kristiansund på Nordmøre blant dei byane i Noreg som hadde størst andel jødiske innbyggjarar. Med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 9. april 1940 vart det slutt på det stort sett trygge livet for kristiansundsjødane — først med tysk terrorbombing av Kristiansund, og seinare med antijødiske lovar, og hausten 1942 med arrestasjonar og deportasjon av alle jødar nazistane greidde å finne.   Les mer …		Eksterne ressurser Jødisk museum i Oslo Det jødiske museet i Trondheim Det Mosaiske Trossamfund i Oslo Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim «Jødedom» på Alnakka.net   Kategorier for Jødisk historie og kultur ▼ Jødisk historie og kultur ► Jødisk byggeskikk ► Jødiske gravlunder ► Holocaust ► Jiddisch ► Jødisk Museum i Oslo ► Jødisk religion ► Jødisk kunst og handverk ► Jødisk mat ► Jødisk musikk ► Portugiserjøder ► Snublesteiner ► Jødiske symbol   Andre artikler Abraham Josef Koritzinsky Abraham Leiser Borøchstein Abraham Vollmann (1826–1910) Annie Louise Benkow Auschwitz Benjamin Isachsen Benno Asberg Berthold Grünfeld Bibelen Bjarte Bruland Cissi Pera Klein Den israelitiske menighed Ephraim Wolff Koritzinsky Ernst Sigmund Bernstein Frank Sachnowitz Frida Hirsch (1868–1943) Harry Koritzinsky Hebraisk Hillel David Lie Hómentashn Isak Ullmann (f. 1892) Israel Damelin J-stempling Jette Etele Schapow Jiddisch Jødisk historie i Oslo Jødisk liturgi Kathe Rita Lasnik Leif Sigurd Markus (1919–1943) Leo Eitinger Martha Leimann Martin Sachnowitz Meyer Sokolsky Moritz Rabinowitz (1887–1942) Ove Borøchstein (1949–2013) Portugisisk Samson Jaffe (1887–1942) Shaul Wilhelm Sigrid de Lemos (1883–1942) Skolegata (Strømmen) Sofienberg gravlund Sonja Henny Jakubowitz Spørreskjema for jøder i Norge Synagogen i Bergstien Synagogen i Mariboes gate Syvarmet lysestake Thina Bild (1877–1942) Thora Damelin Toraskåp Ḥaroset   Siste endringer for Jødisk historie og kultur 2019-02-18 19:32:59 D/S «Donau» . . PaulVIF 2019-02-06 20:45:03 Stian Bech . . PaulVIF { /* Dom og tiden etter krigen */ } 2019-02-05 10:33:40 Joav Melchior . . Cnyborg 2019-01-31 13:50:52 Holocaust . . Kallrustad { Videre lesing, Historisk tidsskrift 3/2018 } 2019-01-25 13:16:03 Sigrid de Lemos (1883–1942) . . Kallrustad { forenkling } 2019-01-24 09:56:18 Liwyn . . Kallrustad { korr. } 2019-01-17 11:19:41 Jaffe . . Kallrustad { /* Litteratur */ videre lesing } 2019-01-17 11:17:54 Samson Jaffe (1887–1942) . . Kallrustad { /* Litteratur og kilder */ videre lesing } 2019-01-14 18:57:45 Felix Hartmann . . PaulVIF { /* Etter krigen */ } 2019-01-13 20:57:52 M/S «Gotenland» . . PaulVIF Flere endringer ...