Bodin gamle prestegård bygget av titulærbiskop Nicolai Christian Friis rundt 1750.
Bodin prestegård var prestegård for
Bodin prestegjeld, et vidstrakt
prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av
Salten. Gården lå like ved
Bodin kirke og
Bodøgård. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra
Hangåsbukta ved
Bodøsjøen i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte
Rønvikjordene, men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest . På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som
Nordland kultursenter. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.
Les mer …
Kopi av Leikangerkrusifikset frå Rinde stavkyrkje.
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde
Leikangerkrusifikset er eit kunstverk frå tidsepoken 1120 -1150. Det har sitt opphav frå
Rinde stavkyrkje som vart riven i 1866. Krusifikset vart sendt til
Bergen Museum i desember 1864 og mottatt der i februar 1865. Soknekyrkja i Feios har truleg vore ein del av Leikanger prestegjeld frå reformasjonen. Denne reforma vart vedtatt i 1536 av kong Christian III i det dansk-norske riket, og gjennomført i 1537. Men krusifikset kom fram på kyrkjeloftet under rivingsprosessen av Rinde stavkyrkje.
Les mer …
Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i
jødedommen.
Bibelen, i form av
Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og
Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til
Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på
300-tallet ble den akseptert som statsreligion i
Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var
Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen.
Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge,
Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av
Olav den hellige, som ble
helligkåret etter sin død i
1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra
vikingtiden til
tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet
1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor
Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med
sokn og
bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.
Les mer …