Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo. Foto: Chris Nyborg (2013) Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285 i Flandern) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret. Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken. I 1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I 1282 ble Jon Raude, Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette.   Les mer … Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949). Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger. NEG 109 Forkynnarar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Forkynnarar. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer … Gerda Karijord 1940 Foto: Fra Arbeiderbladet Gerda Karijord (født 17. mars 1884, død 1960) var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer … Kopi av Leikangerkrusifikset frå Rinde stavkyrkje. Foto: Jan Magne Borlaug Rinde Leikangerkrusifikset er eit kunstverk frå tidsepoken 1120 -1150. Det har sitt opphav frå Rinde stavkyrkje som vart riven i 1866. Krusifikset vart sendt til Bergen Museum i desember 1864 og mottatt der i februar 1865. Soknekyrkja i Feios har truleg vore ein del av Leikanger prestegjeld frå reformasjonen. Denne reforma vart vedtatt i 1536 av kong Christian III i det dansk-norske riket, og gjennomført i 1537. Men krusifikset kom fram på kyrkjeloftet under rivingsprosessen av Rinde stavkyrkje.   Les mer … Skifjord bedehus Foto: Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune (2016) Skifjord bedehus vart bygd i 1914 og står på garden Bjørnestad (gnr 9, bnr. 4) i Hyllestad kommune. Det vart halde skule i bedehuset for fyrste gong i 1942. Før dette vart det halde skule i ei stove på nabogarden, og før dette i ei stove på ein gard lenger ned mot fjorden. Både hovudsalen og den vesle salen på bedehuset vart brukt til undervisning. Dei fyrste åra var det ingen pultar på bedehuset, men i dei seinare åra brukte dei både pultar og langbord. Den nye skulen i Skifjorden vart opna i 1955. Etter dette vart bedehuset brukt til skule berre dei åra det ikkje var nok plass på nyeskulen.   Les mer … «Fjordamerra» på utstilling i Geitbåtmuseet. Foto: Olve Utne «Fjordamerra» er ein kyrkjebåt frå Årvågsfjorden i Aure på Nordmøre som vart bygd i 1842. Båten, ein tverrskotta geitbåt av aurgjeldstypen med sju par årar, stod i mange år ute under eit provisorisk tak på Trøndelag folkemuseum - Sverresborg, men har seinare vorte flytta til Geitbåtmuseet på Engjan i Valsøyfjord i Halsa kommune på Nordmøre. Nybygde kopiar av «Fjordamerra» inkluderer «Fjordamerra» (1996), som vart bygd av Gunnar Eldjarn og Arne Terje Sæther på oppdrag for Aure historielag, og «Halsabrura», som vart bygd av og for Geitbåtmuseet i 1997.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Pinsekirken i Bærum Hannestad nye bedehus Lande bedehus Fredtun (Fedje gnr 168 bnr 85) Skien menighetspleie Geistlig inndeling Toten prosti Arnald av Hamar Trugels kantor Superintendent Eiker prestegjeld Offentlig skrifte NEG 49 Kyrkjelege skikkar Sportskapell Mangen kapell Mortensrud kirke Volbu stavkirke Museumskirke Dimisspreken Marcus Thrane og kristendommen NEG 253 Fadderskap Den Christelige Disenter-Menighed i Skien og Omegn Nils Paulsen Nidengskaret Erik Andersen Nordquelle Peder Tallaksen (1843–1912) Peter Næss (1861–1941) John G. Matteson Inger Marie Olsdatter Hauge Vågå prestegard