 Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd i Tiller (nå Trondheim) i 1775 eller 1776, død i Strinda (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår. Les mer …
Lesjaskog kyrkje (før 1855 Lesjaverk kyrkje) vart bygd ved Lesja jernverk i åra 1695 til 1697 av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 riksdalar, og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje». Det er uklart når Lesjaskog sokn eigentleg vart oppretta som anneks under Lesja prestegjeld. Verkseigaren Pål Holst Irgens stod for ombygging av kyrkja i 1767.
Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved Lesjaskogvatnet og Bjorlie. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå Øverlie ved Mølmen 20. september det året. Les mer …
 Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.
Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/ 1154. Les mer …
 Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo. Foto: Chris Nyborg (2013) Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.
I 1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I 1282 ble Jon Raude, Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette. Les mer …
| 
