Forside:Kristendom

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kristendom
Foto: Dag Bertelsen

Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...

 
Smakebiter
Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)

Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.

Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/1154.   Les mer …

Randi Solem. Etter samtidig maleri.

Randi Andersdotter Solem (fødd 1775 eller 1776 i Tiller, død 27. august 1859 i Strinda) var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.

Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.   Les mer …

Toten prestegard.
Foto: Anders Beer Wilse
(1919)

Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard og Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff.

I Norske Gardsbruk fra 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Garden var tidligere langt større; fram til ca. 1900 en av Totens aller største eiendommer og landets nest største prestegard.

Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.   Les mer …

Forkynnaren Hans Nielsen Hauge var på vitjing i Hemne to gonger: i 1802 og 1803. Under desse opphalda dreiv han både med forkynning og praktisk arbeid. Mange av hemnværingane slutta seg til haugianismen som eit resultat av desse vitjingane. Det er opphaldet i 1802 vi veit mest om. I april månad kom Hauge gåande over fjellet frå Lensvik ned til Snillfjord. Her tok han inn på garden Snilldal. Ein preikesundag tala han med og forkynte for folket som hadde samla seg på kyrkjebakken etter at gudstenesta var over. Mange vart gripne av preika hans. Men det var òg dei som spotta, eller dei ergra seg over at ein ulærd bonde gav seg til å lære folket frå Bibelen.   Les mer …

Domkirkeruinene i 1890-åra.
Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av HedmarksmuseetDomkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer …

Hå gamle prestegard i 2007.
Foto: Jarle Vines
Hå gamle prestegard ligg i Hå kommuneJæren. Våningshuset frå 1787 er den eldste prestegardsbygningen som er bevart i Jæren prosti. Husa i det gamle prestegardstunet er no kultursenter med utstillingar og andre arrangement. Det er eit mykje brukt tilbod for folk i distriktet, og mange turistar legg dessutan vegen innom Hå. Strandgravfelta frå jernalderen, Obrestad fyr, den gamle Kongevegen og huset til dei engelske «lakselordane» på andre sida av Håelva bidreg til å gjera området kulturhistorisk interessant. Den eldste opplysninga om Hå som prestebustad skriv seg frå 1637. Det dreier seg om eit kongebrev som gav Kristen Lauritsson Lind og kona, Margrethe Pedersdotter, løyve til å bu her i deira levetid, og etterpå kunne eitt av barna deira overta garden. Kristen hadde vore prest i Bø prestegjeld frå rundt 1610. På denne tida var Bø kyrkje i Nærbø hovudkyrkje i soknet. Bø sokneprestembete åtte garden Hå, som i Kristen og Margrethe sine auge må ha vore ein meir attraktiv plass å bu enn Bø. Kvifor valde dei å flytta? Hå var ein svært god gard med viktige attåtnæringar (sjå under), som låg sentralt til ved Kongevegen over Jæren og nær sjøen. Dessutan kan det ha spela ei rolle at Njærheim kyrkje i Hå var ombygd eller heilt nybygd på denne tida. I alle høve medførte flyttinga til prestefamilien at Njærheim kyrkje blei ny hovudkyrkje, og prestegjeldet skifta namn frå Bø til Hå prestegjeld.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kristendom
 
Andre artikler