 Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). Breidablikk er en trebygning med adresse Belsbyveien 449 ved Sirihytten i tidligere Varteig kommune som ble innviet 10. september 1893. Ingeniør Gunerius Furuholmen, driftsbestyrer ved Glennetangen lense, tegnet både bygningen og talerstolen i oppdrag av Varteig kristelige ungdomsforening i 1893. Tomten den ble bygget på ble valgt ved at foreningens medlemmer trakk lodd mellom den og en tomt ved Peter Belsby. Ungdomsforeningen fikk tomten i gave fra O.H. Berg og sønnene Simen og Johannes. Breidablikk ble satt opp av en byggmester, og store deler av tømmeret som ble brukt var synketømmer fra Glomma. Olaf Spydevold laget talerstolen, og lærer Olaf Tonning foreslo at navnet skulle være «Breidablikk».
I 1896 fant det som trolig var bygdens første dyreskue sted her, og det var samtidig utstilling av smør. 27 utstillere av storfe viste 74 dyr. Breidablikk var også det eneste valglokalet i kommunen til og med kommunestyrevalget i 1916, ved valget i 1919 var det mulig å avgi stemme i hver av Varteigs skolekretser. Neste premiere fant sted 16. september 1917 da Varteigs første bygdedag ble arrangert her, med rundt 600 fremmøtte. På grunn av det store antallet fremmøte ble selve arrangementete flyttet til kirken, mens bespisningen fant sted her. Les mer …
Fresvik kyrkje er ei langkyrkje i tre som står i bygda Fresvik i Vik kommune. Kyrkja, som har 200 sitjeplassar, vart vigsla 29. juni 1881 av prost Jacob Edvard Smith. Arkitekt Johannes Henrik Nissen laga teikningane. Fresvik kyrkje er soknekyrkje for Fresvik sokn, som frå 1999 høyrer til Vik prestegjeld. I forhistoria til dagens kyrkje i Fresvik var biskop Peder Hersleb Graah Birkeland ein sentral pådrivar. Det var han som i 1860-åra sette fram krav om at det måtte byggjast ny kyrkje i bygda, og grunngjevinga var at den gamle var altfor lita. Problemet var at dei fire kyrkjeeigarane var lite imøtekommande. Å vere kyrkjeeigar var inga god forretning, og dei på si side kravde difor at soknet måtte overta ansvaret både for gamlekyrkja og for å få reist ei ny. Les mer …
 Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta. ligger i Feiring i Eidsvoll kommune. Feringkjerka har adresse Kjerkelinna, og har gitt navn til denne vegen i tillegg til Gamle Kjerkelinna. Den nåværende kirkebygningen, den tredje på stedet, er ei langkirke i lafta tømmer med utvendig kledning, oppført i 1875 etter tegninger av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Fra kirka og kirkegården er det vid utsikt mot Mjøsa. På kirkegården er det bevart et gammalt hjulkors og ei gravplate av jern fra 1821. Les mer …
Grytten kirke er en åttekantet, enskipet hallkirke, på det gamle handelsstedet Veblungsnes, i Rauma. Kirken ble innviet 27. september 1829, og bygget av laftet tømmer som utvendig er bordkledd. Kirken ble bygd på gården Setnes sin grunn, men ligger nedenfor, nærmere fjorden i forhold til selve gården. Kirken er åpen som veikirke om sommeren.
Grytten kirke er bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod litt lengre inn i dalen, nærmere Brønnsletten. Klokketårnet har to kirkeklokker. Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre. Et ganske stort krusifiks finnes i kirken, og er trolig fra middelalderen. Alterklede er fra 1733. Les mer …
Lesjaskog kyrkje (før 1855 Lesjaverk kyrkje) vart bygd ved Lesja jernverk i åra 1695 til 1697 av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 riksdalar, og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje». Det er uklart når Lesjaskog sokn eigentleg vart oppretta som anneks under Lesja prestegjeld. Verkseigaren Pål Holst Irgens stod for ombygging av kyrkja i 1767.
Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved Lesjaskogvatnet og Bjorlie. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå Øverlie ved Mølmen 20. september det året. Les mer …
 Lillestrøm bedehus i 1880-åra. Foto: Akershusbasen. ble innviet 22. oktober 1876. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at Skedsmo Indremisjonsforening ble stiftet i 1865 av Ole Jensen som var stasjonsmester ved Strømmen stasjon. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da Lillestrøm kirke ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.For å skaffe midler til bedehuset arrangerte foreningen basarer og pengeinnsamlinger. Dessuten kom det en del midler fra indremisjonsforeninger rundt om i landet. Sagbrukseierne gav alle trematerialene til bygningen, Sørum gård gav gratis tomt og kommunen kjøpte pipeorgel i 1892. Dermed var store kostnader dekket. Dampsageierne støttet tiltaket fordi indremisjonen sto for ordnede og etablerte forhold både når det gjaldt religion og samfunnsliv. Les mer … | 
,_faksimile_fra_Norske_gardsbruk,_1942.jpg)
.jpg)
