Forside:Middelalderkirker

RELIGION OG LIVSSYN buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion • Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid Om Middelalderkirker Bamble kirkeruin. Foto: Dag Bertelsen (2011) Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart. Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger. I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner. Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.   Les mer ...   Smakebiter Haltdalen stavkirke på Sverresborg. Foto: Olve Utne (2008) Haltdalen stavkirke er den eneste bevarte stavkirken av typen øst-skandinavisk enkeltnavskirke. Den står i dag på Trøndelag Folkemuseum / Sverresborg i Trondheim. Mesteparten av bygningen er den opprinnelige Haltdalen stavkirke, men vestveggen og portalen er fra Ålen stavkirke. På grunn av denne sammenbygginga blir den noen ganger kalt Holtålen stavkirke, det gamle tinglags- og prestegjeldsnavnet man brukte da Haltdalen og Ålen kommuner ble slått sammen til Holtålen kommune. Endringene som er gjort gjennom århundrene gjør det vanskelig å datere kirken sikkert. Dendrokronologiske og stilmessige undersøkelser peker mot at den kan ha blitt bygd mot slutten av 1100-tallet. I 1704 skal den ha blitt flytta noen hundre meter fra sin opprinnelige plass, og den sto etter det omtrent der Haltdalen kirke står i dag.   Les mer … Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80. Foto: Chr. Christie Herøy kirke er en steinkirke fra middelalderen på Sør-Herøy i Herøy kommune på Helgeland. Kirka ble antagelig bygget som fylkeskirke for «Herøy halvfylke» på siste halvdel av 1100-tallet. Senere ble den annekskirke i Alstahaug prestegjeld, for så å bli hovedkirke i Herøy prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på 1950- og 1960-tallet. Kirka er nå soknekirke i Herøy sokn. I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som seglingsmerke og fiskemed. På byggetidspunktet sto det allerede en eldre stolpe- eller stavkirke på stedet. Denne kan muligens ha vært fra tiden rundt år 1100. Koret i nykirka ble bygget først, helt inntil vestveggen på den eldre trekirka. En tid har dermed det nye steinkoret fungert som skip, mens gammelkirka har vært kor. Etter en tid ble apsis og skip oppført, og gammelkirka revet.   Les mer … Kornstad stavkyrkje i Averøy kommune var frå først av ei enkel stavkyrkje, som blei reven i 1871. Over kordøra stod namnet “Niels Hindricksøn”. Tyder dette “Niils Henrikson Gyldenløve til Østråt” (fru Ingers ektemake), kan vel kyrkja vera bygd av han mellom år 1510 og 1520, og kom da i lag med Giske-godset. Joh. Brodal meiner ho er eldre. Han fortel at ho vart laga til korskyrkje med to timbra sideskip i 1649. I 1665 var det fleire store reparasjonar i koret, i korset og i kyrkjestolane, og loft innlagt. Da Chr. Lossius 1725 kjøpte kyrkja, var ho forfalla. Han gjorde storflidnad, bygde tårn som fekk årstalet 1761 på spiren. Truleg var det da dei to galleri “for mandspersoner” vart bygde. På altertavla var måla: Jesus innset nattverden. Kring tavla var sett fem trefigurar, truleg Moses og dei fire evangelistar. Ei innskrift synte at altertavla var sælebotsgåve i 1638 av enkja etter kongeleg gastgjevar på Smørholmen, Ole Olsen Helt (“Jelt”), fødd 1571, død 1637. Nederst på altertavla var utskore ein smågut som kvilde på høgre hand og heldt eit timeglass i venstre. På austre vegg hang ei tavle med to felt. I øvste felt var bilete av Jesus på krossen og dei to røvarar. I nederste felt var Ole Helt sjølv teikna med langt kvitt skjegg mellom fem søner på den eine sida, og på den andre sida var enkja Marit Svendsdotter avbilda med sine fem døtre. Denne tavla var og forært av “Oluf Heltis efterleverske” anno 1638.   Les mer … Clemenskirkens ruiner i 2007. Foto: Pål Giørtz Clemenskirken, også kjent som Klemetskirken, er den eldste kjente kirken i Oslo, og var via til de sjøfarendes helgen St. Klemens. Den første kirken på stedet var antagelig en enkel trekirke fra 1000-tallet. Den ble erstattet av en langkirke i stein på 1100-tallet. Kirken gikk ut av bruk og forfalt på 1500-tallet, og ble antagelig revet i 1540-åra. Ruinene er i dag synlige i middelalderparken, etter å ha vært dekket av Loengbrua som ble revet i 1995. Rundt kirken har man funnet noen av de eldste kjente kristne graver i landet. Området ble gravd ut av Gerhard Fischer i 1921. I 1970–1971 gjennomførte Ole Egil Eide en ny utgravning, og påviste to eldre kirkegårder. Han fant ikke spor etter en eldre kirke, men kirkegårdene er en meget sikker indikasjon på at det har vært en slik. Levninger fra gravene er karbondatert til 980–1030   Les mer … Skatval kirke i Stjørdal har hatt kirke siden middelalderen. Den kirken som står der i dag, er en trekirke fra 1901. Der er kirkegård ved kirken.Dagens kirke på Skatval er en langkirke av tre med tårn ved inngangen. Kirken stor ferdig i 1901 og erstattet en kirke fra 1767.I 1767 ble det bygget en laftet korskirke på Skatval. Denne kirken ble revet da det ble bygget ny kirke i 1901. (Her kan det skrives mer om den forrige kirken på Skatval). Kirken som ble bygget i 1767 avløste en eldre kirke.Det er lite en vet om den kirken som sto på Skatval før 1767, men av opplysninger fra 1660-tallet fremgår det at i alle fall deler av kirken var laftebygd. Det kan tenkes at kirken også omfattet stavbygde deler fra en middelalderkirke.   Les mer … Nidarosdomen i vintersol. Foto: Morten Dreier Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke (bokmål) eller Nidaros domkyrkje nynorsk, er Norges viktigste kirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken. Munken i Nidarosdomen er navnet på et påstått gjenferd som skal ha blitt sett flere ganger i kirken.   Les mer …		Kategorier for Middelalderkirker Middelalderkirker Domkirkeruinene Haug kirke (Øvre Eiker) Kirker fra 1300-tallet Nidarosdomen Stavkirker Tingvoll kyrkje   Andre artikler Haug kirke (Øvre Eiker) Indikasjoner på udokumenterte kirker i Rogaland Hem kirke Sem kirke Kristkirken på Holmen Munkeby kloster St. Michaels kirkeruin (Rokoberget) Gudleiv Asakar Kirkja Steinkirker i Finnmark Papirkirker i Oppland Papirkirker i Rogaland Papirkirker i Vest-Agder Papirkirker i Oslo Ranem kirke Grip kyrkje Ski kirke Nikolaikirken (Gran) St. Peter kyrkje (Stranda) Hol gamle kyrkje Asker gamle kirke Steinkirker i Telemark Ringsaker kirke Hole kirke Kråkstad kirke og kirkegård Nes kirkeruin Bruggaberga Kirkja Eidanger kirke Selbu kirke Hylestad stavkyrkje Flesberg stavkirke