Forside:Middelalderkirker

RELIGION OG LIVSSYN buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion • Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid Om Middelalderkirker Bamble kirkeruin. Foto: Dag Bertelsen (2011) Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart. Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger. I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner. Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.   Les mer ...   Smakebiter Dette utsnittet fra kirkeboka fra Grue viser noe av katastrofens omfang: Her ser vi navnene på elleve av ofrene, som ble gravlagt 1. juni 1822. Brannen i Grue kirke i Hedmark den 26. mai 1822 er den største brannkatastrofen i norsk historie. 113 til 117 mennesker mistet livet da det brøt ut brann under første pinsedags gudstjeneste. Kirken var helt full på første pinsedag, som var en varm forsommerdag. Sognepresten Iver Hesselberg var i gang med sin preken da det begynte å brenne i ytterveggen på sørskipet. Brannen slo raskt gjennom veggen, og etter bare ti til femten minutter var kirke overtent. Dørkonstruksjonen gjorde det vanskelig å evakuere kirken. Det brøt ut panikk, og dermed en kamp for å komme seg ut. De som var på galleriet kunne ikke komme fram når dørene var åpne, og det var i utgangspunktet et sterkt press mot dørene ettersom de slo innover. De som sto ut forsøkte å holde dem åpne, men varmen og presset innenfra gjorde det til slutt umulig.   Les mer … Her mener man kirken på Foss har ligget. Foto: Rolf Steinar Bergli Foss kirke på Foss i Sør-Audnedal, nå Lindesnes kommune, var en gammel kirke, muligens en stavkirke men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i 1487, 1488 og i to brev 1489. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året. Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.   Les mer … Clemenskirkens ruiner i 2007. Foto: Pål Giørtz Clemenskirken, også kjent som Klemetskirken, er den eldste kjente kirken i Oslo, og var via til de sjøfarendes helgen St. Klemens. Den første kirken på stedet var antagelig en enkel trekirke fra 1000-tallet. Den ble erstattet av en langkirke i stein på 1100-tallet. Kirken gikk ut av bruk og forfalt på 1500-tallet, og ble antagelig revet i 1540-åra. Ruinene er i dag synlige i middelalderparken, etter å ha vært dekket av Loengbrua som ble revet i 1995. Rundt kirken har man funnet noen av de eldste kjente kristne graver i landet. Området ble gravd ut av Gerhard Fischer i 1921. I 1970–1971 gjennomførte Ole Egil Eide en ny utgravning, og påviste to eldre kirkegårder. Han fant ikke spor etter en eldre kirke, men kirkegårdene er en meget sikker indikasjon på at det har vært en slik. Levninger fra gravene er karbondatert til 980–1030   Les mer … Såner kirke sett fra Vålerveien. Foto: Siri Johannessen (2010). Såner kirke er en kirke fra 2000 i Såner utenfor Hølen i Vestby kommune i Akershus. Menigheten i Den norske kirke dekker Hølen og Son.Den første kirken på stedet ble reist før 1347, da den er nevnt i et dokument som Sæna kirkiu. Et halvt markebol i Brandstad ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til Olav den hellige. Vigselsdagen var 25. oktober, St Crispinus og Crispinianus' dag. Ved reformasjonen ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til 1936, da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.   Les mer … Gol stavkyrkje. Foto: Olve Utne Gol stavkyrkje er ei stavkyrkje frå Gol i Hallingdalen i Buskerud frå kring 1200 som no står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsliten og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men vart redda av Fortidsminneforeningen og kong Oscar II, som fikk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før reformasjonen. Opprinneleg stod stavkyrkja — Garðar kirkia — på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande Gol kyrkje på Leikvollen i Golreppen. Årringsdateringar tyder på at deler av bygninga er oppførte etter 1216, men ho har òg element som er frå så tidleg som 1157. Mange trekk ved kyrkja liknar Hegge stavkyrkje i Valdres; truleg har same byggmeister leidd bygginga av begge kyrkjene. Ho stod truleg i den opprinnelege utforminga si heilt til 1600-talet, med svalgang kring skip og kor. Takryttaren vart fornya i 1694.   Les mer … Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet. I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel. Kirken er datert til midten av 1100-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal.   Les mer …		Kategorier for Middelalderkirker Middelalderkirker Domkirkeruinene Haug kirke (Øvre Eiker) Kirker fra 1300-tallet Nidarosdomen Stavkirker Tingvoll kyrkje   Andre artikler Upprann (Tokke) Indikasjoner på udokumenterte kirker i Oslo Indikasjoner på udokumenterte kirker i Nord-Trøndelag Indikasjoner på udokumenterte kirker i Troms Eidsvoll kirke Nidarosdomen Papirkirker i Østfold Fiskum gamle kirke Herøy kirke (Nordland) Gudleiv Asakar Kirkja Steinkirker i Østfold Papirkirker i Rogaland Botne kirke og kirkegård Grip kyrkje Onarheim kyrkje Hol gamle kyrkje Tanum kirke (Bærum) Steinkirker i Hedmark Papirkirker i Aust-Agder Giske kirke Eidsberg kirke og kirkegård Dale kyrkje (Luster) Enebakk kirke Røyken kirke Frogner kirke (Lillestrøm) Munken i Nidarosdomen Rollag stavkirke og kirkegård Kolbrandstad stavkyrkje Ringebu stavkirke Tingvoll prestegjeld