Forside:Middelalderkirker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Middelalderkirker
Bamble kirkeruin.
Foto: Dag Bertelsen
(2011)

Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart.

Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger.

I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner.

Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.

Du kan lese mer om de enkelte typer kirker her:

Middelalderkirker i stein • Liste over stavkirker • Papirkirker • Indikasjoner på udokumenterte kirker   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Stavkyrkja i Volda. Tatt ned i 1858. Malt av Ranveig Alvestad Halkjelsvik
Foto: Narve F. Birkeland
Stavkyrkja i Volda. Den første kyrkja i VoldaSunnmøre var truleg bygd sist på 1200-talet eller tidleg på 1300-talet. Det var ei stavkyrkje, først bygd som langkyrkje. Seinare vart den utbygd til krosskyrkje. Første tilbygget kom i 1550-åra. Det andre ei god stund seinare. Fullt utbygd skal det ha vore plass til 621 personar i kyrkja, «saavel staaende som sittende». Kyrkja vart tatt ned i 1858.   Les mer …

Holdhus kyrkje i Hålandsdalen i Fusa kommune slik kyrkjebygget framstår i dag. Kyrkja har ei bruks- og bygningshistorie tilbake til 1300-talet.
Foto: Knut Rage
(2014)
Holdhus kyrkje ligg i gardklyngja Holdhus i Hålandsdalen søraust for Bergen. Kyrkja er nemnd i eit dokument frå 1306, og sidan omtala som soknekyrkje i Bjørgvin kalvskinn omlag 1350. Etter det finst det ingen skriftlege nedteikningar før 1600-talet, gjennom rekneskaper og synfaringar i perioden 1618 - 1722, og frå yngre kjelder. Før 1900 vart kyrkja kalla Haalandsdalen kyrkje. Utetter 1800-talet vart kyrkja for lita for den aukande folkemengda, samstundes som manglande vedikehald og trong for ny kyrkjegard gjorde at kyrkja gjekk or bruk på 1880-talet, då det vart bygd ei ny kyrkje på den meir sentrale staden Eide i Hålandsdalen i 1890. Det vart bestemt at Holdhus kyrkje skulle rivast, men i staden vart ho overteken av Fortidsminneforeningen i 1900.   Les mer …

Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen.
(2012)
Gudleiv Asakar Kirkja var en middelalderkirke som sto på eiendommen Østre Asak i Leirsund i Skedsmo. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av Skedsmo. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på Ringerike. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.   Les mer …

Munkenes kapell er et kulturminne i Son i Akershus. Det består av grunnmurer og rester etter steingjerder på eiendommen «Lotteskjærte» på Strømbråten. Navnet restene går under kommer av spekulasjoner om at det dreier seg om et munkekloster fra middelalderen. Det er også teorier om at det kan dreie seg om rester av en bygdeborg fra ca. år 600 eller et vanlig uthus og inngjerding som kan være av senere dato. Restene omtales ofte som et fornminne, men da dette begrepet forbeholdes levninger fra før reformasjonen er det usikkert om det er en korrekt betegnelse. På grunn av en lokal diskusjonen om restene i 1980 utførte Oldsaksamlingen en undersøkelse der i 1981. Disse førte ikke til noen entydig konklusjon. Den største hustuften tyder på et hus på omkring seksten ganger fem meter, muligens en laftet låve. Den nordlige tuften er fra et mindre hus som ser ut til å ha brent ned. Utenfor steingjerdet er det en halvsirkelformet tuft.   Les mer …

Klosterruinene sett fra sørøst.
Foto: Dag Bertelsen (2009)

Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et cistercienserkloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lyse kloster utenfor Bergen og, ifølge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til Nils Lykke, og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, som ga dem til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er foreningens første eiendom.   Les mer …

Kvernes stavkyrkje sett frå sør.
Foto: Dag Bertelsen
Kvernes stavkyrkjeKvernes i Averøy kommuneNordmøre er ei stavkyrkje av møretypen med mellomstavar i ytterveggene og tverrgåande bjelkar. Ein trur at kyrkja kan ha vorte bygd sist på 1300-talet. Karakteristisk for denna kyrkja og Rødven stavkyrkje er dei utvendige skordene. Kyrkja vart omfattande ombygd blant anna med lafta kor i 1633. I 1776 vart kyrkja ombygd att, og i 1810 vart det påsett ein takryttar.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Middelalderkirker
 
Andre artikler