Forside:Middelalderkirker

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Middelalderkirker
Bamble kirkeruin.
Foto: Dag Bertelsen
(2011)

Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart.

Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger.

I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner.

Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet.
Foto: Wolfmann
(2017)

Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer …

Ingedal kirke fra sydvest.
Foto: Siri Johannessen (2009).

Ingedal kirke er sognekirke for Ingedal sogn i Sarpsborg kommune. Den er datert til 1250, og var annekskirke til Skjeberg kirke. Dens eldste navn er Ingadalr Kirkia, og den ble oppført på gården . I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en gavekirke for «søfarende Folk». Under den store nordiske krig ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest Peder Claussen Rumohr og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.

Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken i 1723 solgt til sogneprest Andreas Weidemann, som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil Skjeberg kommune overtok den og Skjeberg kirke i 1853.   Les mer …

Domkirkeruinene i 1890-åra.
Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av HedmarksmuseetDomkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer …

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest.

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.

Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert.   Les mer …

St.Michaels kirkeruin på Rokoberget i 2008.
Foto: Merete Trettebergstuen
St. Michaels kirkeruin ligger på Rokoberget i Løten kommuneHedmarken. Kirken på Rokoberget var en Michaelskirke viet til erkeengelen St. Michael. Byggeåret er ukjent, men den er nevnt i et pavebrev fra 1254. I pavebrevet skrev pave Innocentius til biskop Laurentius av Skara at Roko kirke på Hedmarken måtte overdras til Cannichen Thord (Theodorus) som erstatning for at han ikke fikk bispestolen i Hamar.   Les mer …

Kvernes stavkyrkje sett frå sør.
Foto: Dag Bertelsen
Kvernes stavkyrkjeKvernes i Averøy kommuneNordmøre er ei einskibet stavkyrkje av møretypen med mellomstavar i ytterveggene og tverrgåande bjelkar. Karakteristisk for denna kyrkja og Rødven stavkyrkje er dei utvendige skordene. Den er den einaste gjenståande av 17 stavkyrkjar som ein gong fantes på Nordmøre. Opprinnelig navn var Hverfness Kirkja nevnd ljå Aslak Bolt ca 1432. Ein trur at kyrkja kan ha vorte bygd sist på 1300-talet. Ny forskning kan syne at den er så ung som frå 1663. Eller den vart i alle høve omfattande ombygd blant anna med eit øvre lafta kor i 1663 og eit nedre kor bygd av det gamle kors’ staver. I 1776 vart kyrkja ombygd att, og i 1810 vart det påsett ein takryttar med klokketårn i midten.   Les mer …
 
Kategorier for Middelalderkirker
 
Andre artikler