 Røyrvik kirke i 2013. Foto: Olve Utne Røyrvik kirke, sørsamisk Raarvihken gærhkoe, er ei tømra langkirke oppført i 1828 som «Rørvigens Capell». Det var den samiske befolkninga som i samarbeid med norske nybyggere søkte om å få bygge et kapell i bygda. De fikk tillatelsen i kongelig resolusjon av 16. februar 1828, og allerede den 11. september samme år kunne kirka innvies. Alle materialer ble gitt som donasjoner, og arbeidet ble utført på dugnad. Det bodde ikke mange i bygda den gang, men innbyggerne forventa vekst og bygde ei krike med plass til 180 personer. Per 2022 bodde det omkring 440 personer i hele kommunen, så kirka oppfyller godt og vel dekningskravet selv i dag.
Soknet lå opprinnelig under Grong prestegjeld. I 1959 ble det en del av Namsskogan prestegjeld, og etter at prestegjeldene ble avvikla i 2000-åra er Røyrvik sokn det eneste i kommunen. Det ligger derfor under Røyrvik sokneråd, og ikke under et kirkelig fellesråd slik det er i kommuner med flere sokn.
Kirka var opprinnelig rødmalt. Dagens hvite vegger stammer fra en omfattende restaurering i 1901 med Olaf Alfstad som arkitekt. Kapellet ble da oppgradert til kirke, en distinksjon som senere har falt bort. Det er også noe uenighet om hvorvidt dette var en restaurering eller et nybygg. Det meste av materialene ser ut til å være originale, og kommunen daterer dagens kirke til 1901 mens andre kilder daterer den til 1828. Noe av forvirringa kan være oppgraderinga fra kapell til kirke, som førte til at det i kildene ser ut til at det er ei ny kirke det handler om i 1901. Viktigst for å avgjøre dette er nok Petter Vekterlis bok Røyrvik kirke 1828-1978, som forholder seg til at kirka i 1978 var 150 år gammel, og som i sin grundige gjennomgang forholder seg til at kirka er fra 1828 med en senere, omfattende restaurering. Les mer …
 Trones kirke. Foto: Eva G. Bakken (2008) Trones kirke er ei tømra langkirke i Namsskogan kommune i Trøndelag. Den ble oppført i 1832, og har 150 sitteplasser.
I en rekke omtaler av kirka heter det at den ble reist i 1832 etter tegninger av Ole Scheistrøen. Ettersom han ble født i 1833 kan ikke det stemme, og vi vet ikke hvem som opprinnelig tegna kirka. Det Scheistrøen sto bak må heller ha vært den omfattende ombygginga, nærmest en nybygging, i 1910. Det er allikevel igjen nok av den opprinnelige kirka til at Riksantikvaren regner den som automatisk listeført, det vil si oppført før 1850. I 1978 begynte et omfattende restaureringsarbeid, og kirka gjenåpna i 1980.
Da kirke først ble oppført var Trones sokn et annekssokn under Grong prestegjeld. Først i 1960 ble Namsskoga skilt ut som eget prestegjeld. Les mer …
 Kvam kyrkje (b. 1952). Foto: Anders Einar Hilden Den noverande Kvam kyrkje er ei korskyrkje på Kvam i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Ho vart bygd i 1952. Arkitekt var Magnus Poulsson, og Arve Hagen stod for utsmykkinga. Byggverket er i tre og har 450 sitjeplassar. Kyrkja har kyrkjegard med ein minnelund over britiske soldatar som omkom i trefningane her i 1940. I tidlegare tider gjekk kvamværar til ei stavkyrkje på garden Vik, men i 1775 gav kongen løyve til å byggje ei ny kyrkje på Røssumvollen. Den nye kyrkja, bygd i 1776, var ei korskyrkje i tømmer med plass til 300 personar. Denne kyrkja vart øydelagt fredag den 26. april 1940 under kampane mellom tyske og britiske soldatar. Kyrkja og eit hundretals hus vart skotne i brann. Les mer …
 Tjugum kyrkje. Foto: Per Olav Bøyum  Tjugum kyrkje i 1960 Foto: Nasjonalbiblioteket Tjugum kyrkje ligg på nordsida av Esefjorden i Balestrand, Sogndal kommune. Då ho vart reist i 1863, hadde Tjugum både bank og gjestehus, og aktiviteten var større på nordsida av fjorden enn i Holmen.
Tjugum er startområdet for Mini Challenge, festivalen si vesle fjordkryssing. Artikkelen om Tjugum kyrkje er ein del av kulturminneløypa Kulturminne langs Sognefjorden. Les mer …
 Vallset kirke fra sør. Foto: Chris Nyborg (2014) er soknekirke for Vallset sokn i Stange kommune i Hedmark. Den ligger på et lite høydedrag i bygda Vallset. Kirken ble oppført som en korskirke i lafta tømmer i 1850. Kirken ble reist av Thomas Aasen, med kaptein Frisak som arkitekt. Den ble innvia 25. september 1850 av biskop Jens Lauritz Arup. I 1874 ble den bordkledd utvendig, og spiret ble påbygd.
Vallset gamle kirke var på midten av 1800-tallet blitt for liten for menigheten, og den ble revet for å gi plass til dagens kirke. Inventaret ble lagra på loftet i nykirken, og ved hundreårsjubileet i 1950 ble det påbegynt en restaurering som medførte at prekestol og altertavle fra gamlekirken ble satt inn i nykirken. Også et tjuetalls gamle minnetavler ble satt opp i kirken. I 1961 ble så en trestatue av «Madonna med barnet» og en av « St. Laurentius» satt opp i kirken. Begge ble trolig skåret ut på 1200-tallet, og hadde stått i gamlekirken. Også ved 150-årsjubileet i 2000 ble det utført restaurering av kirken. Les mer … | 
.JPG)
