 Trones kirke. Foto: Eva G. Bakken (2008) Trones kirke er ei tømra langkirke i Namsskogan kommune i Trøndelag. Den ble oppført i 1832, og har 150 sitteplasser.
I en rekke omtaler av kirka heter det at den ble reist i 1832 etter tegninger av Ole Scheistrøen. Ettersom han ble født i 1833 kan ikke det stemme, og vi vet ikke hvem som opprinnelig tegna kirka. Det Scheistrøen sto bak må heller ha vært den omfattende ombygginga, nærmest en nybygging, i 1910. Det er allikevel igjen nok av den opprinnelige kirka til at Riksantikvaren regner den som automatisk listeført, det vil si oppført før 1850. I 1978 begynte et omfattende restaureringsarbeid, og kirka gjenåpna i 1980.
Da kirke først ble oppført var Trones sokn et annekssokn under Grong prestegjeld. Først i 1960 ble Namsskoga skilt ut som eget prestegjeld. Les mer …
 Asker kirke ble innviet i 1879 etter at den gamle middelalderkirken her brant året før. Asker kirke ligger i Asker kommune i Akershus (Asker sokn i Asker prosti). Kirken er en langkirke i mur, nygotisk stil. Den ble innviet i 1879, etter at Asker gamle kirke i stein på samme sted, fra middelalderen, brant året før. Det som ble reddet fra den gamle kirken, og som er i dagens kirke, var blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715.
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan (1824-92), selve bygget er oppført av byggmester Kepler og murmester Arnesen. Oppusset i 1930 (arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas), og på 1950-tallet i forbindelse med prinsesse Ragnhilds bryllup (arkitekt Arnstein Arneberg). Les mer …
 Lillehammer kirke i 2007. Foto: Mahlum Lillehammer kirke og kirkegård ligger sentralt i Lillehammer, Innlandet Fylke. Den nåværende kirka ble bygd i 1882 og er ei monumental langkirke i mur, med tårnoppbygg mot vest. Den erstatta ei mindre korskirke i tømmer, som ble innvia i 1733. Den gamle kirka lå like ved den nåværende, men ble revet da den nye ble tatt i bruk. Lillehammers aller første kirke var ei stavkirke av ukjent alder, som ble brukt til korskirka ble bygd i 1730-åra.
Rundt Lillehammer kirke er det også kirkegård. Les mer …
 St. Jetmundkyrkja Foto: Vanylven kommune St. Jetmundkyrkja på Åheim i Vanylven er ei rekonstruert steinkyrkje. Opphavleg stod det på same stad ei steinkyrkje som truleg var bygd midt på 1100-talet. Ho var soknekyrkje i Vanylven prestegjeld fram til 1860-åra, og vart òg nytta av folk frå Stadlandet og Kjødepollen i Selje kommune. Kyrkje fekk da eit tilbygg av tre på vestsida, kalla «pollakyrkja».
Kyrkja har namnet etter den engelske helgenkåra kongen Edmund (død 870 evt.). På Vestlandet fekk namnet forma Jetmund, som òg vore nokså vanleg på Søre Sunnmøre i nyare tid. Ein veit berre om to Jetmund-kyrkjer i Noreg, den andre er på Oppdal. Les mer …
Skatval kirke i Stjørdal har hatt kirke siden middelalderen. Den kirken som står der i dag, er en trekirke fra 1901. Der er kirkegård ved kirken.Dagens kirke på Skatval er en langkirke av tre med tårn ved inngangen. Kirken stor ferdig i 1901 og erstattet en kirke fra 1767.I 1767 ble det bygget en laftet korskirke på Skatval. Denne kirken ble revet da det ble bygget ny kirke i 1901. (Her kan det skrives mer om den forrige kirken på Skatval). Kirken som ble bygget i 1767 avløste en eldre kirke.Det er lite en vet om den kirken som sto på Skatval før 1767, men av opplysninger fra 1660-tallet fremgår det at i alle fall deler av kirken var laftebygd. Det kan tenkes at kirken også omfattet stavbygde deler fra en middelalderkirke. Les mer …
 Hvitsten kirke. Foto: Torstein Furnes, 2006 Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.
Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.
Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde. Les mer … | 
