 Drøbak kirke sett fra Kirkegaten. ligger sentralt i Drøbak i Frogn kommune i Follo. Adressen er Kirkegaten 18. Kirken ble innviet 29. oktober 1776, og ble bekostet av forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen (1734-1809) og hans kone, Martha Zachariasdatter. Drøbak kirke, også kalt Vår Frelsers kirke, er en tømmerkirke med en korsarm i hver himmelretning. Terrenget gjorde at alteret ble liggende i vest og ikke i øst, hvor klokketårnet med inngangspartiet står. Kirken er påvirket i bygningsform av Oslo domkirke. Den har 335 sitteplasser. Les mer …
 Frogner kirke i Lier er fra 1694. Den erstattet en middelalderkirke som brant i 1651. ligger i Lier kommune i Buskerud, med adresse Kirkeveien 69. Kirken er en murkirke som erstattet en middelalderkirke på stedet. Årstallet for innvielsen, 1694, er å finne på kirkeveggen sammen med Christian Vs monogram. Ved kirken ligger Frogner prestegård (eller Lier prestegård) fra 1730-tallet.
Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann Frederik Rode (1800–83), opphav til navnet Rodeløkka i Oslo. Les mer …
 Vågå kyrkje. Foto: Kai Hansen (2011) Vågåkyrkja er ei korskyrkje som i si noverande form vart bygd i åra 1625-30. Byggmeister var Werner Olsen. Kyrkja erstatta ei gamal stavkyrkje med eitt skip som etter tradisjonen skal ha stått på ei tomt om lag 300 meter vest-nordvest for den kyrkja som stå nå. Den gamle kyrkja vart rive kring 1625. Den åttekanta tårnhjelmen med fire småspir på eit firkanta tårn over krysset i sjølve kyrkja er særmerkt for byggmeisteren. Ho er soknekyrkje for Vågå sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Vågå prestegjeld.
Ved bygginga vart det nytta trevirke frå den gamle kyrkja i den nye. Vi finn utskorne veggplankar frå gamlekyrkja oppsett ved hvoudinngangen til nykyrkja. Dørringen kan vera frå mellomalderen. Sørportalen er litt avskoren i øvre kanten, truleg for at han skulle passe inn i veggsystemet i nykyrkja. Utskjeringane i delane frå gamlekyrkja blir tidfesta til 1100-talet. Les mer …
Lesjaskog kyrkje (før 1855 Lesjaverk kyrkje) vart bygd ved Lesja jernverk i åra 1695 til 1697 av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 riksdalar, og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje».
Det er uklart når Lesjaskog sokn eigentleg vart oppretta som anneks under Lesja prestegjeld. Verkseigaren Pål Holst Irgens stod for ombygging av kyrkja i 1767.
Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved Lesjaskogsvatnet og Bjorlie. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå Øverlie ved Mølmen 20. september det året. Les mer …
Oslo domkirke, også kjent under sitt opprinnelige navn Vår Frelsers kirke, er domkirken i Oslo bispedømme og sognekirke for Oslo domkirkes menighet. Domkirken skiftet navn fra Vår Frelsers kirke til Oslo domkirke i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Den ligger ved Stortorvet i Oslo sentrum, og sto rett utenfor bygrensa da den ble tatt i bruk i 1697.
Som domkirke i hovedstaden omtales Oslo domkirke som landets rikskirke. Dette er en posisjon det er sterk konkurranse om fra Nidarosdomen, men en rekke viktige hendelser har funnet sted i Oslo domkirke. Den er blant annet knytta til kongefamilien, da det er tradisjon for at staten benytter den ved offisielle begivenheter, tronarvingen gifter seg i kirken og medlemmer av kongefamilien bisettes fra den.
Domkirken har gjennomgått omfattende endringer opp gjennom årene, hvorav den viktigste er ombyggingen som ble foretatt på 1850-tallet under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf med Heinrich Ernst Schirmer som byggeleder. Les mer …
Hellig Trefoldighets kirke var en kirke på Christiania torg i Christiania. Den ble innviet i 1639 som ny domkirke, og brant allerede i 1686.
 Christian IV beordret bygging av en ny domkirke i Christiania. Etter bybrannen i 1624 ble Oslo flyttet til vestsiden av Bjørvika og fikk navnet Christiania. Hallvardskatedralen hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente Christian IV man måtte gjøre noe med, og i 1632 befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i 1634. Den ble lagt ned av Niels Toller den eldre, som var borgermester og medlem av byggekomitéen.
Den 10. mars 1639 kunne kirken innvies av Bergen biskop Ludvig Munthe. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til 1642. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 riksdaler, men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye. Les mer …
| 
