Forside:Kirker fra dansketida

RELIGION OG LIVSSYN buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion • Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid Om Kirker fra dansketida Kirker fra dansketida, det vil si perioden fra reformasjonen i 1537 til løsrivelsen fra Danmark i 1814, kan man finne mange steder i landet. Mange steder ble det reist nye kirker ettersom befolkninga vokste. Andre steder forfalt kirker på grunn av fraflytting, slik at man til slutt måtte bygge noe nytt. Særlig på landet ser man ofte at kirkene erstatta eldre stavkirker som ble revet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Frogner kirke i Lier er fra 1694. Den erstattet en middelalderkirke som brant i 1651. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Frogner kirke og Frogner kirkegård ligger i Lier kommune i Viken fylke, med adresse Kirkeveien 69. Kirken er en murkirke som erstattet en middelalderkirke på stedet. Årstallet for innvielsen, 1694, er å finne på kirkeveggen sammen med Christian Vs monogram. Ved kirken ligger Frogner prestegård (eller Lier prestegård) fra 1730-tallet. Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann Frederik Rode (1800–83), opphav til navnet Rodeløkka i Oslo.   Les mer … Østre Fredrikstad kirke befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene.   Les mer … Motiv fra Hillestad kirke i Holmestrand kommune. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Hillestad kirke og kirkegård ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, nær der Hillestadelva renner ut i østre del av Hillestadvannet, nord for gården søndre Hillestad. Adressen er Odderudveien 4. Hillestad kirke ble innviet 29. september 1724. Det er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri. Kirken erstattet en eldre stavkirke samme sted. Stavkirken er nevnt første gang i 1390, men var sannsynligvis eldre enn det. Den ble revet samme år som den nye kirken sto ferdig.   Les mer … Rennebu kyrkje Foto: Olve Utne Rennebu kyrkje er ei såkalla Y-kyrkje bygd i 1669 på same plass som det hadde stått ei eldre stavkyrkje. Byggmeister var Ole Jonsson Hindrum eller Brodal. Alter, altertavle og det gamle korskiljet var laga av Ole Biltsnider i 1672. Fram til 1862 var Rennebu annekssokn i Meldal prestegjeld. I 1870- og 80-åra vart det gjennomført betydeleg vedlikehaldsarbeid m.a. med ny panel både innvendig og utvendig og takskifer.   Les mer … Lesjaskog kyrkje i 2009. Foto: Arnfinn Kjelland Lesjaskog kyrkje (før 1855 Lesjaverk kyrkje) vart bygd ved Lesja jernverk i åra 1695 til 1697 av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 riksdalar, og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje». Det er uklart når Lesjaskog sokn eigentleg vart oppretta som anneks under Lesja prestegjeld. Verkseigaren Pål Holst Irgens stod for ombygging av kyrkja i 1767. Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved Lesjaskogvatnet og Bjorlie. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå Øverlie ved Mølmen 20. september det året.   Les mer … Gløshaugen kyrkje ligg på Gartland i Harran sokn i Grong kommune i Namdalen. Kyrkja inngår i Namdal prosti og vart bygd som langkyrkje i 1689 på ein gammal kyrkjestad som har vore møtestad mellom sørsamar og nordmenn både i handelssamanheng og i kyrkjeleg samanheng sidan føre reformasjonen. Kyrkja er lafta og har våpenhus, skip og kor. I tillegg er det eit tilbygg med sakristi. Taket over skipet er kombinert ås- og sperretak. Det er fire åsar av rundtømmer på kvar side av mønet, og oppå desse att kviler fem firhogde originale sperrer på kvar side som i sin tur ber sutaket saman med supplerande rundstokkar av gran.   Les mer …		Eksterne ressurser Forside:Kirker fra dansketida/Eksterne ressurser   Kategorier for Kirker fra dansketida ▼ Kirker etter periode ► Kirker fra 1000-tallet ► Kirker fra 1100-tallet ► Kirker fra 1200-tallet ► Kirker fra 1300-tallet ► Kirker fra 1500-tallet ► Kirker fra 1600-tallet ► Kirker fra 1700-tallet ► Kirker fra 1800-tallet ► Kirker fra 1900-tallet ► Kirker fra 2000-tallet ► Middelalderkirker   Andre artikler Akershus slottskirke Aurdal kyrkje Aure kyrkje Austefjord kyrkje Bjelland kyrkje Brunkeberg kirke Bud kyrkje Bykle gamle kyrkje Dolstad kirke Drangedal kirke Egge kirke Eid kirke (Rauma) Frogner kirke og kirkegård (Lier) Furnes kirke Gamlebyen kirke Gjerdrum kirke Gløshaugen kyrkje Hakadal kirke Hellig Trefoldighets kirke (Oslo) Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand) Hovin kirke og kirkegård (Ullensaker) Hurdal kirke Jostedal kyrkje Klæbu kirke Kolbu kirke Kongsberg kirke Kors kirke Kvikne kirke (Tynset) Larvik kirke Lesja kyrkje Lesjaskog kyrkje Lo kirke Meldal kyrkje Nykirken (Bergen) Ottestad kirke Rennebu kyrkje Roholt kyrkje Rosekyrkja Røros kirke St. Nicolai kirke (Alvdal) Stavern kirke Træna kirke Tuddal kyrkje Tynset kirke Ullensaker gamle kirke Valle kirke (Lindesnes) Vuku kirke Vågå kyrkje Østre Fredrikstad kirke Østre Porsgrunn kirke