Bykle gamle kyrkje i desember 2011. Foto: Reidar Tveito
Bykle gamle kyrkje vart innvia i 1619 eller 1620, og er ei langkyrkje i tre. Ho vart restuarert og noko ombygd 1803–1806. Kyrkja nyttast av Bykle sokn, men soknekyrkja er no Bykle kyrkje frå 2004. Kyrkja er freda. Denne kyrkja må ha erstatta ei eldre kyrkje, som vi lyt kalla Bykle mellomalderkyrkje.
Kyrkja er oppført i lafta tømmer med utvendig, kvitmalt panel. Koret er noko smalare enn skipet, og har rett avslutning.
Kyrkja er rosemåla innvendig. Aslak A. Wasshus og Knut Å. Byklum måla ho opphavleg i 1828, og i 1938 vart rosemålinga restaurert av Ulvik Hendrisen. Altertavla er frå om lag 1650, og er delt i fleire felt med motiva «Kristus som ber korset», «Kristus på korset» og tre englehovud over. Ein har slege fast at det er eldre motiv under desse, som kanskje er dei opphavlege. Døypefonten er frå om lag 1600, medan alterringen er frå 1776. Det er galleri frå nord og vest; ein veit ikkje når desse vart konstruert. Les mer …
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel. Les mer …
Motiv fra Hillestad kirke i Holmestrand kommune.
Hillestad kirke og kirkegård ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, nær der Hillestadelva renner ut i østre del av Hillestadvannet, nord for gården søndre Hillestad. Adressen er Odderudveien 4. Hillestad kirke ble innviet 29. september 1724. Det er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri.
Kirken erstattet en eldre stavkirke samme sted. Stavkirken er nevnt første gang i 1390, men var sannsynligvis eldre enn det. Den ble revet samme år som den nye kirken sto ferdig. Les mer …
Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent
Klæbu kirke står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
|