Forside:Kirker fra dansketida

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra dansketida
Kirker fra dansketida, det vil si perioden fra reformasjonen i 1537 til løsrivelsen fra Danmark i 1814, kan man finne mange steder i landet. Mange steder ble det reist nye kirker ettersom befolkninga vokste. Andre steder forfalt kirker på grunn av fraflytting, slik at man til slutt måtte bygge noe nytt. Særlig på landet ser man ofte at kirkene erstatta eldre stavkirker som ble revet.
 
Smakebiter
Oppegård kirke ligger i Nordre Follo kommune. Gamle benevnelser er Gierdaruda kirke, Ruda kirke, Rudin kirke. Opprinnelig sto en stavkirke her, bygget på 1100-tallet. Denne ble revet i 1721 og i 1722 ble den erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirkebygning ble innviet i 1876 og er bygget av Andreas Keitel som også har bygd Garder kirke i Vestby og Løken kirke i Aurskog-Høland. Oppegård kirke var eneste kirke i daværende Oppegård kommune fram til Kolbotn kirke ble innviet i 1932. I 1722 ble kirken solgt til sogneprest Christian Ruge på Nesodden. 1740 solgt til stadsmajor Anthoni Müller. Skiftende eiere til almuen kjøpte den i 1847.   Les mer …

Drøbak kirke sett fra Kirkegaten.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Drøbak kirke og Drøbak kirkegård ligger sentralt i Drøbak i Frogn kommune i Follo. Adressen er Kirkegaten 18. Kirken ble innviet 29. oktober 1776, og ble bekostet av forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen (1734-1809) og hans kone, Martha Zachariasdatter. Drøbak kirke, også kalt Vår Frelsers kirke, er en tømmerkirke med en korsarm i hver himmelretning. Terrenget gjorde at alteret ble liggende i vest og ikke i øst, hvor klokketårnet med inngangspartiet står. Kirken er påvirket i bygningsform av Oslo domkirke. Den har 335 sitteplasser.   Les mer …

Hurdal kirke i 2009.
Foto: Harry Wad
Hurdal kirke, Hurdal kommuneRomerike, er ei langkirke i tømmer. Den ligger på vestsida av Hurdalssjøen og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme. Den nåværende kirka er bygd i to trinn, i 1681 og 1793. I tida 1952-57 gjennomgikk Hurdal kirke ei omfattende restaurering. Den eldste kirka på stedet var ei lita stavkirke med skip og kor. Funn av en gullmynt fra hertug Håkon Magnussons tid indikerer at denne kirka ble oppført seinest på slutten av 1200-tallet. Stavkirka ble revet steg for steg på 1600-tallet, uten at noen av materialene ble bevart.   Les mer …

Kirken sett fra sørvest.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere.

Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken.

I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.   Les mer …

Rennebu kyrkje
Foto: Olve Utne
Rennebu kyrkje i Rennebu kommune i Trøndelag er ei såkalla Y-kyrkje bygd i 1669 på same plass som det hadde stått ei eldre stavkyrkje. Byggmeister var Ole Jonsson Hindrum eller Brodal. Alter, altertavle og det gamle korskiljet var laga av Ole Biltsnider i 1672. Fram til 1862 var Rennebu annekssokn i Meldal prestegjeld. I 1870- og 80-åra vart det gjennomført betydeleg vedlikehaldsarbeid m.a. med ny panel både innvendig og utvendig og takskifer.   Les mer …

Lesjaskog kyrkje i 2009.

Lesjaskog kyrkje (før 1855 Lesjaverk kyrkje) vart bygd ved Lesja jernverk i åra 1695 til 1697 av eigarane av verket. Utgiftene til bygginga vart rekna til ca 600 riksdalar, og ho var derfor å rekne som ei «bedriftskyrkje».

Det er uklart når Lesjaskog sokn eigentleg vart oppretta som anneks under Lesja prestegjeld. Verkseigaren Pål Holst Irgens stod for ombygging av kyrkja i 1767.

Etter at drifta ved jernverket vart avvikla i åra kring 1800 kom spørsmålet om plasseringa av kyrkja opp, for verket låg i eine enden av det lange soknet, og hovudtyngda av folket både lenger vestover ved Lesjaskogsvatnet og Bjorlie. Alt i 1826 vart det søkt om å få flytte kyrkja, men det vart avslag. I 1845 kom saka opp att, og i 1848 fekk bygdefolket ved kongeleg resolusjon løyve til å flytte ho. Flyttinga vart utført i 1855 og den gamle kyrkja vart innvigd som Lesjaskog kyrkje på grunn frå Øverlie ved Mølmen 20. september det året.   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra dansketida
 
Andre artikler