Forside:Lørenskog leksikon

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Om Lørenskog leksikon
Hammer bru i Lørenskog.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Lørenskog leksikon kom ut i 2008 og er et oppslagsverk for Lørenskog kommune. Forfatterne er Kristian Hunskaar og Ola Alsvik, mens André Clemetsen er ansvarlig for fotografiene. Boka er utformet som et leksikon med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet knytta til Lørenskog gjennom historien og i nåtida.

Hovedforfatteren Kristian Hunskaar var under arbeidet med boka vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), med leksikonet som primært ansvarsområde. Ola Alsvik er forsker ansatt ved NLI. Et redaksjonsråd har bidratt med innspill til boka.

Innholdet er satt opp alfabetisk etter oppslagsord. De fleste artikler er korte, men matrikkelgårdene i kommunen samt enkelte institusjoner har fått større oppslag. Det er også enkelte temaorienterte artikler. Illustrasjonene er en kombinasjon av bilder som dokumenterer og komplementerer teksten, og mer kunstneriske innslag.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lørenskog Kommunale Forening ble stiftet 10. juni 1926, først under navnet Lørenskog kommunale funksjonærforening, men på anmodning fra Norsk Kommuneforbund, som foreningen sluttet seg til, ble navnet endret bare tre dager etter stiftelsen. Foreningen skulle samle alle kommunale lønnstakere i Lørenskog, både kvinner og menn, for å verne om og fremme deres økonomiske og sosiale interesser. Videre skulle de kommunale lønnstakernes lønns- og arbeidsforhold gjøres best mulig. Lønns- og tariffspørsmål har alltid stått sentralt. Pensjonsordning (innført i 1943 og senere endret) og bedriftslegeordning (innført i 1972) har vært blant foreningens merkesaker. Da foreningen ble stiftet, var det relativt få kommunalt ansatte i Lørenskog. På stiftelsesmøtet var det derfor ikke flere enn 12 til stede. Mellom oktober 1940 og mai 1945 var foreningens virksomhet nedlagt. I de påfølgende åra begynte antallet kommunalt ansatte å øke kraftig, og det var først da at foreningens medlemstall virkelig begynte å stige. 50 medlemmer ble passert i 1952, 100 i 1964, 200 i 1969 og 500 i 1979. Pr. 2008 organiserer Lørenskog Kommunale Forening 835 av kommunens omkring 2000 ansatte. Dertil inkluderer medlemslistene 340 pensjonister og uføretrygdede.   Les mer …

Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.
A/S Fjeldhammer Brug (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.   Les mer …

Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet.   Les mer …

Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet.
Foto: André Clemetsen

Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.

Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.   Les mer …

Skulerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til Søndre Hauger og i øst og sør til Våler. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved Skulerudtjern er det også grense mot Losbys skog. Navnet var opprinnelig Skúlaruð, eller Skules rydning. Gammel uttale er skú`łerú. Samme navn, og med identisk eller liknende uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i Oslo. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen middelalder. I senmiddelalderen lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest 1593. Gården var i bondeeie på begynnelsen av 1600-tallet, og hadde kanskje vært det lenge.   Les mer …

Lørenskog kirke
Foto: Bernt Rostad (2009)
Lørenskog kirke er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 11501250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskogs kirkegård og gravlund.   Les mer …
 
Se også
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lørenskog leksikon
 
Mest lest