Forside:Museer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal fokus|Museum|tittel=Om portalen|bilde=Son Kystkultursenteret03.JPG}}<br clear="all"/>
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne portaler|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Museer}}
{{Portal tickerboks|count=5|category=museer}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|category=museer}}
{{Portal liste|Liste over museer}}
{{Portal side|Arkiv|Bibliotek}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|category=museer}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|Museer]]
[[Kategori:Museer| ]]

Sideversjonen fra 8. okt. 2013 kl. 12:10

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Sankthansfest ca 1981, Smerud i Dalborgskolonien, Gjøvik
NEG S47 St.Hans/Jonsok er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel St.Hans/Jonsok. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

<onlyinclude>
Så snart nyheten om Gunnar Sønstebys død var kjent kom det mange folk til statuen på Solli plass med blomster og lys. Bildet er tatt 11.mai 2012, dagen etter Sønstebys bortgang.
Foto: Siri Iversen
NEG 173 Blomsteralter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Blomsteralter. Utsendarar var Hege Westgaard i samband med hovudfagsoppgåva hennar i folkloristikk ved Universitetet i Bergen

Introduksjonen til spørjelista

Gjennom aviser og fjernsyn har man i løpet av de siste årene sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulykker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted. Mellom blomstene og lysene hender det også at folk legger ned små lapper eller brev. Ofte kalles slike markeringer blomsteralter.

Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken er anledninger da mennesker har gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på denne måten. Men også små stille lys langs riksveiene har i de siste årene markert minner om en tragisk ulykke.

I denne spørrelisten ber vi deg svare på noen spørsmål som angår denne skikken. Men ikke minst ønsker vi at du skriver litt om hvilke tanker du gjør deg omkring denne måten å markere dødsfall på.

Snakk gjerne med andre som har opplevet dramatiske dødsfall, og selv har tatt del i de skikkene vi spør etter. Men vær i så fall nøye med å skrive ned alder, kjønn, yrke og bosted til den du refererer til.

NEG sender ut denne spørrelisten i samarbeid med en hovedfagstudent i folkloristikk ved Universitetet i Bergen, Hege Westgaard.

Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!

Brukt i publikasjonar

  • Westgaard, Hege «som eit spor». Spontanalteret som moderne sorguttrykk i et kulturanalytisk perspektiv. Hovedoppgave i folkloristikk, Universitetet i Bergen. 1998.

Sjå også

Eksterne lenker


Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet.
Foto: Olav S. Reinton, 1908
NEG 151A Tradisjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er sendt ut saman med NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) og NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom).   Les mer …

Kviteseid Bygdetun
Foto: Vidar Iversen / Wikimedia Commons
Kviteseid Bygdetun er eit av dei eldste musea i landet og vart etablert allereie i 1907. Bygdetunet formidlar tolv ulike bygningar som er flytta hit frå ulike gardar. Blandt desse høyrer Tveitoloftet frå før svartedauden og Flekstveitstoga. I Utsondhalli vert bilethoggaren Gunnar Utsond presentert, i tillegg til skiftande utstillingar. I dag er bygdetunet ein del av konsolideringa i Vest-Telemark Museum.   Les mer …

Frammuseet i 2008.
Foto: Marcin Szala

Frammuseet er et museum på Bygdøy i Oslo. Det er bygget opp rundt polarskipet «Fram», som er utstilt med sitt originale interiør. Museet skildrer også historiske polferder og polfarerne, spesielt Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen.

«Fram» ble bygget i 1892, med et skrog som var laget spesielt for å tåle presset fra ismassene i polarstrøk. Skipet ble brukt først under Nansens ekspedisjon til Nordpolen 18931896, deretter av Otto Sverdrup 1898-1902, og til sist under Amundsens ekspedisjon til Antarktis 1910-12.

Frammuseet ligger ved siden av Norsk Maritimt Museum og Kon-Tiki Museet.   Les mer …

Fulgarssbu fra Nesgarn på Frilset. Ble trolig brukt som kornmagasin.
Eidsvoll bygdetun ligger på Hammerstad i Eidsvoll. Bygdetunet viser et bygdesamfunn fra 1700- og 1800-tallet. Eidsvoll bygdetun ble etablert av Eidsvoll museumslag i 1950 og overdratt til Eidsvoll kommune i 1970. Eidsvoll bygdetun er en del av Eidsvoll museum, som også omfatter Feiring jernverk og okkupasjonsmuseet.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler