Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Heidi Grønnerud feirer sin første jul, på fanget til Solveig Grønnerud i 1964. Paulsberg ved Gjøvik.
Foto: Kai Hansen
(1964)
NEG S51 Juletrepynt er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Juletrepynt. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Fra Ulefoss garveri, Ulefoss. Etablert i 1864.
Foto: "Norske næringsliv b. 4 : Telemark"
NEG 134 Garverhåndverket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Driftehandel med storfe. Utsendarar var Marit Holme Mehlum og Andreas Ropeid. Denne spørjelista er sendt ut i samhang med NEG 135 Garveren og garverhåndverket frå same året.   Les mer …

Potetkaker.
Foto: Gunnar E. Kristiansen
(2009)
NEG 123 Bruk av poteter i dag er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1976 med tittel Bruk av poteter i dag. Utsendar var Grete Refsum.   Les mer …

<onlyinclude>
Johan Henrik Rye som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke.
Foto: Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952.
NEG 120 Tradisjon om militærvesenet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel 120 Tradisjon om militærvesenet. Utsendar var Rolf Rasch-Engh.

Introduksjonen til spørjelista

Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).

For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.

Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap.

Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere.

Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857.

Sjå også

Eksterne lenker


Gravferd ved Moland kyrkje i Fyresdal. Presten er Ivar Mortensson.
Foto: Olav S. Nylid
(1910-1914)
NEG 64 Død og begravelse er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1957 med tittel Død og begravelse. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Spørsmåla i denne spørjelista har også sammenheng med NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar og NEG 49 Kyrkjelege skikkar. I 2012 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg dei drøye 50 åra som hadde gått, NEG 240 Død og gravferd.   Les mer …

Russ med faner 17. mai 1913
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 174 Russetid - russeklær er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1997 med tittel Russetid - russeklær. Utsendarar var Anne-Sofie Hanssen og Anne Moestue i samband med Anne-Sofie si hovudsfagsoppgåve i etnologi.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler