Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?
Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.
"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser. Les mer …
 Aagot Noss førebur utstillinga Folk og klede på Norsk Folkemuseum i 1994. Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum (1994) (fødd 9. oktober 1924 på Ål i Hallingdal, død 5. april 2015 i Oslo) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved Norsk Folkemuseum, og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho. Les mer …
Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før Tyskerne etablerte seg her, etablerte de britiske styrkene ett luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognosering av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942.
Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:
- 17 cm batteri på Kråkeneset
- 40,6 cm batteriet
- 8,8 cm batteriet.
Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.
Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.
I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945. Les mer …
 Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer … | 
