Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Maleri på veggen like ved inngangen, Seljord kyrkje.
Foto: Siri Iversen
(2011)
NEG S32 Labyrinter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Labyrinter. Utsendar var Bengt Arvidsson i samband med doktorgradsarbeidet hans og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Døypefonten i Edøy gamle kyrkje, Smøla.
Foto: Olve Utne
(2007)
NEG 253 Fadderskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2015 med tittel Strikking. Utsendarar var Birgitte Lerheim ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo og Line Grønstad i samband med eit forskingsprosjekt om korleis faddarskap vert forstått og praktisert.   Les mer …

<onlyinclude>
Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger
Foto: Sverre E. Berge
(1938)
NEG 102 Enkle låteredskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.

Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>

Introduksjonen til spørjelista

De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.

Brukt i publikasjonar

  • Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Fruktblomstring i Utne i Ullensvang.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 168A Hage og hagestell er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Hage og hagestell. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

<onlyinclude>
Annonse for Nilfisk støvsuger, 1914. Fra Føreren gjennem utstillingsbyen Kristiania og omegn 1914
NEG 157 Rydding og rengjøring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Rydding og rengjøring. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.

Utarbeidinga av denne spørjelista er gjort i et samarbeid mellom Norsk etnologisk gransking, Nordiska Museet, Dialekt- och folkeminnesarkivet, Svenska Folkkultursarkivet med flere.

Introduksjonen til spørjelista

Denne spørrelista blir sendt ut til medarbeidere ved NEG, Nordiska museet i Stockholm, Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, Svenska Folkkultursarkivet i Helsingfors og flere lensmuseer i Sverige og Finland. Den vil med andre ord bli besvart av atskillig flere enn vanlig. Dette gir mulighet for å sammenlikne forholdene i de tre landene. I tillegg har man i Sverige planer om å foreta en parallell minneinnsamling blant folk som har rengjøring som yrke.

Rengjøring kan innebære alt fra å tørke støv og rydde aviser til storrengjøring. At det er ”gjort rent” kan ha ulikt innhold for ulike mennesker. Det har også funnet sted store forandringer med nye rengjøringsmidler og -redskaper, med endrede familiemønster og med øking i antallet kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

Med denne spørrelista vil vi undersøke hva folk mener med at det er ”rent og ryddig” – eller ”skittent og rotete”; – hvordan rengjøring og rydding påvirker familielivet, hvordan rengjøring forgår i dag og hvilke forandringer som har skjedd i vår tid. Du behøver ikke føle deg bundet til spørsmålene, – besvar dem i den rekkefølge som passer deg, eller konsentrer deg om det du synes er mest interessant. Men les gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare.

Det er ikke ofte man finner fotografier av rengjøring. Derfor vil vi denne gangen komme med en spesiell oppfordring: ta bilder i forbindelse med rengjøring i hjemmet! Helst bør det være svart-hvitt bilder, men det går også bra med papirbilder i farge. Ta gjerne to bilder av det samme motivet, så kan du sende oss et negativ og beholde ett til familiearkivet. NEG betaler for film og fremkalling. Det kan bli interessante bilder for slekten din om noen tiår! Prøv å ta virkelige arbeidsbilder, ikke bare oppstilling foran fotografiapparatet. Ta bilder av arbeidsprosesser, hvordan du flytter møbler, banker tepper og støvsuger, rydder og pusser messing. Ta gjerne bilder før og etter vanlig opprydding. Ta også gjerne bilder av de redskaper du bruker og av deg selv i arbeidstøy. Hvis du ikke kan fotografere selv, eller om du selv gjør rent, kan kanskje en annen ta bilder for deg!

I tillegg er vi som alltid interessert i eldre bilder hvis det finnes. Så sant det er mulig vil vi gjerne vite når de er tatt, hvem de forestiller og hvor/ved hvilken anledning de er fra.

Denne listen er lang og krevende, men det er et emne som alle har vært borte i, tror vi. Det betyr at vi håper at også menn besvarer listen. LYKKE TIL!

Brukt i publikasjonar

  • Arntzen, Marit Westli: Gift eller delikatesse. Sopp i det norske kostholdet 1880-1940. Hovedoppgave i etnologi Oslo, 1999. 129 s.
  • Borgen, Kari: «Det lyser i stille grender...» : juleskikker i Iveland på 1900-tallet. Studentoppgave. Bø i Telemark, 1997
  • Høye, Elisabet: Ren glede : Norges mest effektive vaskemetoder. Utg. Kagge forlag. 2014. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen.
Foto: Stig Rune Pedersen, 2012
Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler