Forskjell mellom versjoner av «Forside:Skien kommune»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(katsort)
Linje 22: Linje 22:
  
  
[[Kategori:Skien kommune| ]]
+
[[Kategori:Skien kommune| Forside]]
[[Kategori:Kommuneforsider]]
+
[[Kategori:Kommuneforsider|Skien]]

Revisjonen fra 24. okt. 2009 kl. 18:13

Mal:Forside Skien

Om forsida
Forside:Skien kommune/Om forsida
Kategorier for Skien kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Solum
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Offersteinen i Lundo.
Foto: Knut Rage (2009)
Lundo høyrer til garden Myklestad i Uggdal i Tysnes kommune. På området er det registrert fleire gravrøyser, ei hustuft og ein stein som er tolka som ein offerstein. I tillegg vart det like etter krigen funne ein laus stein med ristingar, den såkalla runesteinen frå Myklestad. Området på Myklestad, som Lundo er ein del av, vart undersøkt så tidleg som i 1888, der det vart gjort hellerfunn. Sjølve Lundo vart undersøkt på ny i 1949, like etter funnet av runesteinen, og meir grundig i 1988 - det var då ei større tuft som stod i sentrum for undersøkingane. Tufta ligg på flate Lundo, nord for ein berghammar nord for tunet på bruket og aust for kapellet ved Uggdal kyrkje, i den sørvestre kanten av flata der lendet skrår slakt ned mot nordvest, men går brattare ned mot dyrka mark i sørvest. Tufta måler ca. 18 x 5 m (nordvest-søraust) i ytre mål.   Les mer…


Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf
Ungdomslaget Fremtidshaab ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt - som fra januar 2020 ble til Troms og Finnmark fylke. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888. Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab».   Les mer…
Erik Strand.
Foto: Stortingsarkivet
Erik Strand (1877-1945) var lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining.   Les mer…
Fra åpningsrennet i 1919.
Stormyra lengdemåling.

Stormyrbakken lå i Rælingen, men ble oppført av Strømmen og Lillestrøm skiklubb, helt og holdent på dugnad. Dette skjedde i 1919, bare tre år etter at klubben ble stiftet. Stormyra var distriktets største bakke helt til Rælingen skiklubb bygde sin nye bakke i Marikollen i 1959. Bakkerekorden var på 62 meter, satt av Ole Arntzen fra Lyn i skiklubbens jubileumsrenn i 1966. Få år senere ble bakken nedlagt.

Bakken lå ganske langt fra nærmeste tettbebyggelse, men trakk utrolig mange tilskuere til sine renn. De fleste gikk på ski dit, men i gunstige vintre var det også mulig å gå dit til fots. Men bil og buss fantes ikke, så alt måtte bæres til og fra. Mat og utstyr opp – penger tilbake, for det meste kronestykker fra inngangspenger, programsalg, pølser og rundstykker med Jarlsbergost. En gang var det 12 000 kronestykker å bære ned – det var tungt! Masse folk på hver side av sletta krevde at det var komfyrer begge steder. Det krevde mye tilrigging, og mange funksjonærer.

Stormyrhytta 1947-1987 Hytta ble reist i 1947 med materialer fra en brakke i en av de tyske leirene fra krigens dager. Hytta var et populært utfartssted på sportssøndagene, men ble stadig utsatt for innbrudd. Etter en brann i 1987 ble den kondemnert. Brannforsikringen ga et visst grunnlag for å få til en enkel løsning som klubbens langrennsavdeling benytter i dag ved Bråte.

Strømmen & Lillestrøm Skiklubb har opp gjennom årene fostret mange gode skiløpere, spesielt så lenge Stormyrbakken var i bruk. Her er noen av dem.


Kolbjørn Gulbrandsen var den første av storhopperne Han ble uttatt på Norges lag flere ganger. I 1938 deltok han i VM i Lahti, Finland, der oppnådde han en fin 7.-plass i den sterke konkurransen. Han hadde også pene plasseringer i Holmenkollen og Norgesmesterskap.

Sterk duo i de første årene etter krigen Hoppinteressen var da på det aller høyeste – klubben sendte 40-50 hoppere til renn gjennom hele vinteren. To som da markerte seg sterkt var Hans Larsen og Odd Henriksen. Men også navn som Kjell Johnsbråten, Erling Dambakken, Marius Evensen og Lars Hoel huskes av mange fra denne tiden. Senere kom hoppere som Erik Kastellet og Egil Sletner før Erling Stranden for alvor gjorde seg gjeldende.

Erling Stranden ble Norgesmester En av de yngste – og beste – var Erling Stranden. I 1969 vant han Norgesmesterskapet i stor bakke – Odnesbakken. Dette i seg selv var stort. Prestasjonen ble ikke mindre av at han slo datidens legendariske skihoppere Bjørn Wirkola og Ingolf Mork! Erling var på høyden i en 10 års periode, men det er nok seieren over Bjørn Wirkola som virkelig vil bli husket. Men Erling utmerket seg i hoppbakkene allerede som 7-åring, og som 12- åring ble han tatt ut til et promoteringshopprenn i London 1961 Rennet ble av alle steder arrangert i en oppbygd 40-meters bakke på Wembley stadion! Skihoppere fra mange land deltok – alle de andre var voksne.



Litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
  • Bunæs, Steinar: «Stormyra var Strømmen og Lillestrøms egen hoppbakke i Rælingen.»
  • Bunæs, Steinar: «Stormyrbakken i Rælingen».I Romeriksposten nr. 13, 8. april 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
  • Bunæs, Steinar 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4   Les mer…
Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren
Rørstad prestegård (også kalt Folden prestegård) på Rørstad i nåværende Sørfold kommune var prestegård for det gamle Folden prestegjeld fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved Kjerringøy handelssted utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden Sørfolda og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både Nord- og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik[1]. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.   Les mer…
  1. Lind, Asbjørn P.: Sørfold bygdebok. Utg. Sørfold kommune. 1998. Digital versjonNettbiblioteket.