 Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre. Foto: Ukjent (18905). ( 1849- 1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878. Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne. Les mer …
 Ola J. Rise 1952 Foto: Cornelius Jacobsen. (fødd i Oppdal 15. januar 1877, død same stad 26. august 1954) var redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da Olav Dalgard vaks opp. Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i Drivdalen. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910).
Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå Vågå. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen. Les mer …
 Reversen (baksiden) på et visittkortfoto.
Fra Torfinn Jåsunds samling Elisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død 23. januar 1947 i Oregon, USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit.
Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel.
Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel. Les mer …
 Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes. Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer …
Engebrigt Michelsen Broen (f. 1863 i Tufsingdalen, d. 1938 på Moss), mest kjent som E.M. Broen, var ein prest, professor og forfattar frå Tufsingdalen i Nord-Østerdalen. Han utvandra til USA. I 1893–1897 var han prest i Forenede kirke i Radcliffe i Hamilton County i Iowa. Fra 1901 til 1903 var han prest for Brodersamfundet i Little Sauk i Todd County i Minnesota. Han var president ved Lutheran Bible School frå han vart oppretta i North Dakota i 1903 og fram til 1926 med unntak av ein periode i åra 1911–1914, og igjen frå 1930 gjennom flyttinga av skulen til Fergus Falls, Minnesota i 1935 og vidare fram til sin død i februar 1938.
Engebrigt Michelsen Broen vart fødd onsdagen den 7. oktober 1863 på Brua i Tufsingdalen i Nord-Østerdalen av foreldra Mikkel Ingebritsen Broen (1838–1907) og Ingeborg Olsdt. (1835–1909).
Engebrigt Broen gifta seg første gong torsdagen den 29. juni 1893 med Juliana Hanson (f. 24. november 1872, d. 11. juli 1933). Dei hadde dottera Marguerite Broen (f. 17. februar 1905 i Wahpeton, North Dakota, d. ?). Engebrigt gifta seg andre gongen i august 1934 med Elizabeth Roton (f. 17. april 1892, d. 24. november 1972). Engebrigt Michelsen Broen døydde på Moss fredagen den 25. februar 1938. Han ligg gravlagt ved Tufsingdalen kyrkje i Os i Østerdalen. Les mer …
 Garden Lilleheie på Tysnes i Sunnhordland. Foto: Kopiert frå Mindernes bok, 1939. er ein gard i Uggdal i Tysnes kommune, Sunnhordland. Frå denne garden utvandra i 1890-åra ein heil familie til USA som skulle koma til å setja sitt preg på det norskamerikanske miljøet. På folkemunne har det vorte sagt at ingen annan einskild norsk familie har hatt ei slik innflyting på det amerikanske samfunnet som nett Lilleheie-folket. Av dei sju sønene som kom til Amerika, utan andre kunnskapar enn det vesle dei hadde fått med seg frå ein landsens bygdeskule, vart fleire akademikarar og forfattarar, innan fag som medisin, språk, filosofi og teologi. Frå desse har det gått ut fleire generasjonar vitskapsfolk, akademikarar og prestar - mellom dei dr. C. Walton Lillehei, som var den første kirurgen i verda som utførte ein open hjarteoperasjon. Les mer … | 
.jpg)
