Frederik Ingier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(litt utvidelse. interessen fra min side skyldes - sjokkerende nok - en slektsforbindelse til Blaker :))
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Fredrik Ingier.jpg|Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882.}}
<onlyinclude>{{thumb|Fredrik Ingier.jpg|Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882.}}
'''[[Frederik Ingier]]''' (født på gården [[Måstad (Ullensaker)|Måstad]] i [[Ullensaker]] 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i [[Skedsmo]] fra 1849 til 1882. Han var sønn av major [[Christopher Ingier (1756-1825)|Christopher Ingier]] (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av oberstløytnant [[Knud Martin Hals Ingier]] (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra [[Skien]].
'''[[Frederik Ingier]]''' (født på gården [[Måstad (Ullensaker)|Måstad]] i [[Ullensaker]] 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i [[Skedsmo]] fra 1849 til 1882. Han var sønn av major [[Christopher Ingier (1756-1825)|Christopher Ingier]] (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av [[Gjerdrum]]-prest [[Theodor Christian Krohg Ingier]] (1796-1874) og oberstløytnant [[Knud Martin Hals Ingier]] (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra [[Skien]]. Paret fikk seks barn.


Ingier ble uteksaminert fra [[Christiania Katedralskole]] i 1822 og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i [[Skien]] og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i [[Vinje kommune]], i 1839 [[Ramnes]] i [[Våle kommune]] og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han [[prost]] på [[Romerike|Nedre Romerike]].  
Ingier ble uteksaminert fra [[Christiania Katedralskole]] i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i [[Skien]] og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i [[Vinje]], i 1839 i [[Ramnes]] og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han [[prost]] på [[Nedre Romerike]].


Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.</onlyinclude>
Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.</onlyinclude>
Linje 8: Linje 8:
På Ingiers tid ble [[Skedsmo kirke]] ombygget med betydelige endringer i kirkens stil. Dette vakte kritikk, og ble av kolleger og andre karakterisert som radikalt og pietetsløst.
På Ingiers tid ble [[Skedsmo kirke]] ombygget med betydelige endringer i kirkens stil. Dette vakte kritikk, og ble av kolleger og andre karakterisert som radikalt og pietetsløst.


Fredrik Ingier var i en tid leder for skolekommisjonen i kommunen. Det sterkt økende tallet på barn i skolepliktig alder i [[Lillestrøm]] var årsak til at han tok initiativet til å opprette en bruksskole her. Han henvendte seg til dampsageierne på stedet for å få dem til å opprette og drive skolen. Dessuten var kravet fra soknepresten og brukseierne at det skulle ansettes en seminarutdannet lærer. [[Lillestrøm Brugsskole|Bruksskolen]] ble opprettet 23. september 1863, klasserommet var i andre etasje ved [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|Brandvalsagas bestyrerbolig]] og [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt ble som lærer.
Ingier holdt seg passiv da spørsmålet kom opp om å opprette en kristelig forening i kommunen, en indremisjonsforening. Han var [[grundtvigianer]], og var derfor redd for at en slik forening ville bli ledet i en mer pietistisk retning enn han ønsket. Dessuten mislikte han at lekfolk skulle forkynne og lede kristelige bevegelser. Til tross for Ingiers passivitet ble [[Skedsmo Indremisjonsforening]] stiftet 29. september 1865.


Ingier holdt seg passiv da spørsmålet kom opp om å opprette en kristelig forening i kommunen, en indremisjonsforening. Han var [[grundtvigianer]], og var derfor redd for at en slik forening ville bli ledet i en mer pietistisk retning enn han ønsket. Dessuten mislikte han at lekfolk skulle forkynne og lede kristelige bevegelser. Til tross for Ingiers passivitet ble [[Skedsmo Indremisjonsforening]] stiftet 29. september 1865.
Ingier, som selv hadde vært lærer, var opptatt av å styrke skolen i kommunen, og det jobba han særlig med da han var leder for skolekommisjonen. Det sterkt økende tallet på barn i skolepliktig alder i [[Lillestrøm]] var årsak til at han tok initiativet til å opprette en [[bruksskole]] her. Han henvendte seg til dampsageierne på stedet for å få dem til å opprette og drive skolen. Dessuten var kravet fra soknepresten og brukseierne at det skulle ansettes en seminarutdannet lærer. [[Lillestrøm Brugsskole|Bruksskolen]] ble opprettet 23. september 1863, klasserommet var i andre etasje ved [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|Brandvalsagas bestyrerbolig]] og [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt ble som lærer.
 
Ingier engasjerte seg også når det gjaldt utdanning for ungdom. I Skedsmo var det ikke skoletilbud til ungdommen etter avsluttet folkeskole. I 1866 fikk han derfor dannet en forening som skulle opprette husflidsskoler i kommunen. Foreningen fikk i gang et håndarbeidskurs for jenter i 1870 med opplæring i søm, strikking og stråfletting. For gutter ble det flere steder i kommunen holdt blikkenslagerkurs og andre håndverkskurs. Akershus Landhusholdningsselskap bevilget penger til disse kursene.
 
Ingier har fått en [[Prost Ingiers gate (Lillestrøm)|gate]] i Lillestrøm kalt opp etter seg.


== Publikasjoner ==
== Publikasjoner ==
Linje 16: Linje 20:
* ''Om Ordet af Herrens Mund til os'' (1864)
* ''Om Ordet af Herrens Mund til os'' (1864)
* ''Er det theologiske Facultet et catholsk Facultet?'' (2. utg. 1869)
* ''Er det theologiske Facultet et catholsk Facultet?'' (2. utg. 1869)
==Se også==
*Skolehistorie i Skedsmo
*Skedsmo Indremisjonsforening


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
* [[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind 1''. Lillestrøm 1978.
* [[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind 1''. Lillestrøm 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
* [[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
* [[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie: 1'', Skedsmo 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
* [https://snl.no/Ingier Ingier] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Frederik_Ingier  Frederik Ingier] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Frederik_Ingier Frederik Ingier] i ''Store norske leksikon''.
* {{hbr1-1|pf01038019001623|Frederik Ingier}}.


{{DEFAULTSORT:Ingier, Frederik}}
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Personer]]  
[[Kategori:Personer]]  
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Re kommune]]
[[Kategori:Re]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
Linje 34: Linje 45:
[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
[[Kategori:Dødsfall i 1882]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:57

Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882.

Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.

Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prostNedre Romerike.

Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.

På Ingiers tid ble Skedsmo kirke ombygget med betydelige endringer i kirkens stil. Dette vakte kritikk, og ble av kolleger og andre karakterisert som radikalt og pietetsløst.

Ingier holdt seg passiv da spørsmålet kom opp om å opprette en kristelig forening i kommunen, en indremisjonsforening. Han var grundtvigianer, og var derfor redd for at en slik forening ville bli ledet i en mer pietistisk retning enn han ønsket. Dessuten mislikte han at lekfolk skulle forkynne og lede kristelige bevegelser. Til tross for Ingiers passivitet ble Skedsmo Indremisjonsforening stiftet 29. september 1865.

Ingier, som selv hadde vært lærer, var opptatt av å styrke skolen i kommunen, og det jobba han særlig med da han var leder for skolekommisjonen. Det sterkt økende tallet på barn i skolepliktig alder i Lillestrøm var årsak til at han tok initiativet til å opprette en bruksskole her. Han henvendte seg til dampsageierne på stedet for å få dem til å opprette og drive skolen. Dessuten var kravet fra soknepresten og brukseierne at det skulle ansettes en seminarutdannet lærer. Bruksskolen ble opprettet 23. september 1863, klasserommet var i andre etasje ved Brandvalsagas bestyrerbolig og Wilhelm Klüver Westgaard ble ansatt ble som lærer.

Ingier engasjerte seg også når det gjaldt utdanning for ungdom. I Skedsmo var det ikke skoletilbud til ungdommen etter avsluttet folkeskole. I 1866 fikk han derfor dannet en forening som skulle opprette husflidsskoler i kommunen. Foreningen fikk i gang et håndarbeidskurs for jenter i 1870 med opplæring i søm, strikking og stråfletting. For gutter ble det flere steder i kommunen holdt blikkenslagerkurs og andre håndverkskurs. Akershus Landhusholdningsselskap bevilget penger til disse kursene.

Ingier har fått en gate i Lillestrøm kalt opp etter seg.

Publikasjoner

  • Den kirkelige Anskuelse (1861)
  • Om Ordet af Herrens Mund til os (1864)
  • Er det theologiske Facultet et catholsk Facultet? (2. utg. 1869)

Se også

  • Skolehistorie i Skedsmo
  • Skedsmo Indremisjonsforening

Kilder og litteratur