Freia sjokoladefabrikk
Freia sjokoladefabrikk ble etablert under navnet Freia Chocolade Fabrik i 1889 i Verksgata 25b av Olaf Larsen og grosserer Fredrik Christensen. Navnet Freia er etter Christensens kone Frøya. Fra 1955 har fabrikken hatt adresse Johan Throne Holsts plass 1.
Olaf Larsen startet i 1902 sin egen sjokoladefabrikk like ved med navnet Asola Chokoladefabrik. Da hadde grosserer Johan Throne-Holst (1868–1946) fra Trondheim – sammen med sin bror og svoger – kjøpt Freia i 1892. Samme år ble de eldste av dagens fabrikkbygningen oppført i rød tegl. I 1898 ble virksomheten omorganisert til aksjeselskap, under navnet A/S Freia Chocolade Fabrik. I 1899 åpnet Freia et eget butikkutsalg i Karl Johans gate 33, i 1913 flyttet til Grand Hotel.
Anlegget ble utvidet flere ganger i takt med økt produksjon, særlig i årene mellom 1916 og 1935, arkitekt for disse var Ole Sverre.
Aktiv markedsføring
Bedriften var tidlig ute med å aktivt bruke markedføring i salgsvirksomheten, og har vært i forkant av bruk av reklame. Allerede i 1910 satte bedriften opp Kristianias første lysreklame, på Egertorget, og denne er fortsatt i drift etter flere designendringer og moderniseringer gjennom årene.
Bedriften hadde fra 1910-åra også velkjente «sjokoladegutter» på kinoene og teatrene som solgte produktene inne i salen direkte till publikum, og fra 1920-årene ble dette supplert med reklamefilmer som bedriften var det første i Norge som tok i bruk. På de større kinoene ble dette utover på 1930-tallet supplert med egne utsalg på kinoene. Freia hadde også store reklamer på Holmenkollbanen, både på leskurene og på mastene for kjøreledningen.
Store, utendørs reklamer for Freia var det over hele landet, og sørget også for en synlig tilstedeværelse inne i butikker og andre utsalgssteder.
I reklamen ble produktene knyttet til ulike miljøer som friluftsliv (Kvikk Lunsj), elegante belle epoque-miljøer (Kong Haakon konfekt) og nasjonale stemninger (Melkesjokolade, fra 1926 med innpakningen dekorert med kyr på sommerbeite, «et lite stykke Norge»).
Freiasalen
Utdypende artikkel: Freiasalen
I 1922 mottok Edvard Munch det som skulle bli hans siste monumentale utsmykningsoppdrag da han leverte en frise med 12 malerier til kvinnenes spisesal. Disse viser lyse og lette motiver fra Kragerø og Åsgårdstrand, som han selv uttrykte: «fiskerlivet i en kystby uten badegjæster». Maleriene ble montert i 1923, men ble flyttet til den nye spisesalen, kalt Freiasalen da denne ble bygget i 1934.
Munch fikk et honorar på kr 80 000 (2018: rundt 2 millioner) for oppdraget, og bildene har nå en antatt verdi på rundt kr 300 millioner.
Freiasalen brukes i dag også til konserter.
Freiaparken
Utdypende artikkel: Freiaparken
Freiaparken er en bedriftspark beliggende mellom Karlstadgata og Københavngata og anlagt i tilknytning til Freiasalen. Arkitekt for parken var også Ole Sverre, inspirert av engelske landskapsparker. Freiaparken er kjent for blomsterrike plantninger og inneholder flere skulpturer, midt i parken står byens første fontene laget av Gustav Vigeland, «Piken på bjørnen».
Parken ble anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen og er åpen for ansatte i sommerhalvåret, ved enkelte anledninger også for allmenheten.
Sterk vekst og godt arbeidsmiljø
Fabrikkens omsetning vokste raskt og allerede seks år etter at Throne Holst hadde overtatt og de nye fabrikkbygningene var bygget i 1892, hadde antall ansatte økt fra syv til 60 ansatte, hovedsakelig kvinner, og hadde i 1899 28 % markedsandel i Norge. Likevel slet bedriften de første ti årene, men dette endret seg fra 1903 og det løsnet fram til første verdenskrig da Freia hadde over halvparten av det norske sjokolademarkedet i 1913. På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift og beskrevet som «teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet».
Utdypende artikkel: Haslebyen
Freia ble rost for et godt arbeidsmiljø, blant annet hadde bedriften stått for oppførelse av boliger for arbeiderne ved fabrikken i Fjordgløttveien 4–11 og Hasleveien 25–27 på Hasle fra 1912, arkitekter var Christian Morgenstierne og Arne Eide. Dette ble oppført i hagebystil i rød tegl med vertikaltdelte leiligheter og små hager. Leilighetene hadde toalett og kjeller med bryggerhus og var treroms, med kjøkken og stue i første etasje og to soverom i annen. Planen inneholdt opprinnelig 32 parseller, men det ble bare oppført 17 den gang. I 1982 ble det bestemt at prosjektet skulle fullføres og det ble av Freia som utbygger forutsatt at de nye husene skulle harmonere med den eldre hagebybebyggelsen. Oppdraget gikk tik arkitektfirmaet HRTB som tok utgangspunkt i de premierte tegningene fra Morgenstierne og Eide og videreførte bruken av tegl. Det nye boligfeltet stod ferdig i 1987 og fikk navnet Hasleby med adresse Frydenbergbakken 7-32.
Bedriften utviklet videre arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og landets første bedriftslege fra 1917, den senere professor Carl Schiøtz (1877–1938). Året etter innførte bedriften en 48-timers arbeidsuke for de ansatte som første norske bedrift.
Også Freiasalen og Freiaparken må sees i denne sammenhengen.
Senere utvidelser
Lagerhallen mot Gøteborggata var ferdig i 1966, fabrikkbygningen mot Dælenenga i 1983 (ark. for begge: Hultberg, Resen og Throne-Holst).
Kjente produkter
Den såkalte Freias Selskaps Sjokolade for sjokoladedrikke (kalt «kokesjokolade») har vært produsert fra 1895. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 og bedriften med konfekten «Kong Haakon», og året etter kom «Freias Melkesjokolade».
Da Nationaltheatret i 1911 hadde Norgespremiere på Richard Wagners opera Lohengrin ble det til første oppsetning lansert og levert til publikum sjokoladen med samme navn, designet av arkitekten Henrik Bull. Denne var av mørk sjokolade fylt med romkrem og var opprinnelig et spesialprodukt for teatret for å ha et mer eksklusivt sortiment enn ellers var i handelen. Først i 1914 kom sjokoladen i det ordinære vareutvalget og har vært i produksjon helt fram til 2019.
Fra 1912 har bedriften produsert kakaopulver under navnet «Regia».
«Firkløver» ble lansert i 1926 og i 1937 kom «Kvikk Lunsj», en kjeks overtrukket med sjokolade. Kvikk Lunsj var en suksess som tursjokolade og kom senere med fjellvettregler på emballasjen.
I 1958 kom konfektposen «Twist».
Freia har siden 1920-årene også produsert pastiller, blant annet «Brystkarameller», «Tenor» og «Dent», og fra 1930-årene har Freia produsert tyggegummien «Toy». Velkjent er også Freias kakaopulver, som fra 1912 er solgt under navnet Regia.
Kilder
- Bedriftens hjemmesider
- Freia A/S på industrimuseum
- Freia - sjokoladefabrikk i Store norske leksikon
- Freia i Oslo byleksikon
- Freia sjokoladefabrikk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no