Gabriel Scott: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gabriel Scott.jpg|Gabriel Scott|Malt av Kristian Haug i 1904}}
{{thumb|Gabriel Scott.jpg|Gabriel Scott|Malt av Kristian Haug i 1904}}
 
'''[[Gabriel Scott]]''' (født [[8. mars]] [[1874]] i [[Leith]], [[Skottland]], død [[9. juli]] [[1958]] i [[Arendal]]) var [[forfatter]]. Han er nok mest kjent for romanen ''[[Kilden (roman)|Kilden]]'' om fiskeren Markus. Scott skrev en rekke populære bøker og er oversatt til flere språk.  
'''Gabriel Scott''' <ref>Tekst hentet fra Wikipedia 20/6/2017</ref> (født [[8. mars]] [[1874]] i [[Leith]], [[Skottland]], død [[9. juli]] [[1958]] i [[Arendal]]) var en norsk [[forfatter]], som nok er mest kjent for romanen ''[[Kilden (roman)|Kilden]]'' om fiskeren Markus. Han skrev en rekke populære bøker og er oversatt til en rekke språk.  


== Biografi ==
== Biografi ==
Gabriel Scott ble født i [[Leith]] i [[Skottland]], mens faren var [[sjømannsprest]] der. Han fikk fornavnene Gabriel Scott. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere å legge merke til.
Gabriel Scott ble født i Leith i Skottland, mens faren var [[sjømannsprest]] der. Han fikk fornavnene Gabriel Scott. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere å legge merke til.


Foreldre var [[Svend Holst Jensen]] (1846–1908) og [[Caroline Mathilde Schytte Jensen]] (1848–1935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med Caroline Schytte Jensen som tekstforfatter, hvorav nok ''Tre søte småbarn med øyne blå'' er den mest kjente.
Foreldre var [[Svend Holst Jensen]] (1846–1908) og [[Caroline Schytte Jensen]] (1848–1935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med henne som tekstforfatter, hvorav nok ''Tre søte småbarn med øyne blå'' er den mest kjente.


I [[1883]] flyttet familien til prestegården på [[Høvåg]] mellom Lillesand og Kristiansand, men i [[1887]] flyttet han til [[Kristiansand]] for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på [[realskole]], og et halvt år på [[Kristiansand katedralskole|katedralskolen]] ([[gymnas]]et), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer.
I [[1883]] flyttet familien til prestegården på [[Høvåg]] mellom Lillesand og Kristiansand, men i [[1887]] flyttet han til [[Kristiansand]] for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på [[realskole]], og et halvt år på [[Kristiansand katedralskole|katedralskolen]] ([[gymnas]]et), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer.


I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke [[dikt]] som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved Skiensfjordens mekaniske Fagskole, [[1894]], debuterte han med ''Digte''. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen [[novelle]]r.
I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke [[dikt]] som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved [[Skiensfjordens mekaniske fagskole]], [[1894]], debuterte han med ''Digte''. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen [[novelle]]r.


Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i [[Grimstad]], og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner.
Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i [[Grimstad]], og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner.


Scott giftet seg første gang [[17. mai]] [[1901]] i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i [[1912]]. Hans første kone døde i september [[1914]]. Han giftet seg på nytt i oktober [[1915]] med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i [[1918]]. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, [[27. september]] [[1918]], med Birgit Gabrielsen (1897–1981). På denne tiden bodde han i «[[Maagereiret]]» på [[Tromøy]]a utenfor [[Arendal]], hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av [[Arendal Pistolklubb]] i [[1933]].
Scott giftet seg første gang [[17. mai]] [[1901]] i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i [[1912]]. Hans første kone døde i september [[1914]]. Han giftet seg på nytt i oktober [[1915]] med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i [[1918]]. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, [[27. september]] [[1918]], med Birgit Gabrielsen (1897–1981). På denne tiden bodde han i «[[Maagereiret]]» på [[Tromøy]]a utenfor [[Arendal]], hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av [[Arendal Pistolklubb]] i [[1933]].
== Forfatterskap ==
== Forfatterskap ==
''[[Kilden (roman)|Kilden]]'' regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter [[første verdenskrig]]. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket [[Norges nasjonallitteratur]] (1967) er den andre av Scotts ''fabler i livskunst'' utvalgt: ''[[Det gylne evangelium]]''. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte.
''[[Kilden (roman)|Kilden]]'' regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter [[første verdenskrig]]. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket [[Norges nasjonallitteratur]] (1967) er den andre av Scotts ''fabler i livskunst'' utvalgt: ''[[Det gylne evangelium]]''. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte.
Linje 22: Linje 22:
I 1998 gav [[Lynor]] ut platen ''Sør i skjærene – Sanger fra Gabriel Scotts kilder'' hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av [[Jon Kleveland]], som framførte diktene sammen med [[Siv Justnes]].
I 1998 gav [[Lynor]] ut platen ''Sør i skjærene – Sanger fra Gabriel Scotts kilder'' hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av [[Jon Kleveland]], som framførte diktene sammen med [[Siv Justnes]].


Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av Scott-selskabet.
Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av [http://gabrielscott.no/ Scott-selskabet].


== Bibliografi (utvalg) ==
== Bibliografi (utvalg) ==
Linje 32: Linje 32:
* [[1902]]: ''Trip, trap, træsko'', barnebok
* [[1902]]: ''Trip, trap, træsko'', barnebok
* 1903: ''Siv'', diktsamling<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* 1903: ''Siv'', diktsamling<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* [[1904]]: ''Tante Pose'' er filmatisert
* [[1904]]: ''Tante Pose'' julefortelling, filmatisert av [[Leif Sinding]] i 1940.
* [[1905]]: ''Det flyvende bord'', barnebok
* [[1905]]: ''Det flyvende bord'', barnebok
* [[1905]]: ''Pider Ro's historier om hans forunderlige selvoplevelser tillands og tilvands'' (under psevd. Finn Fogg)
* [[1905]]: ''Pider Ro's historier om hans forunderlige selvoplevelser tillands og tilvands'' (under psevd. Finn Fogg)
* [[1905]]: ''Himmeluret'', komedie<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>. Filmatisert i 1925.
* [[1905]]: ''Himmeluret'', komedie,<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>. filmatisert av [[Leif Sinding]] i 1925.
* [[1906]]: ''Camilla Dyring'', roman
* [[1906]]: ''Camilla Dyring'', roman
* 1907: ''De tre Lindetrær''<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* 1907: ''De tre Lindetrær''<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
Linje 56: Linje 56:
* [[1926]]: ''Sven Morgendug''
* [[1926]]: ''Sven Morgendug''
* [[1927]]: ''Hyrden''
* [[1927]]: ''Hyrden''
* [[1928]]: ''[[Fant (roman)|Fant]]'', roman. Filmatisert i 1940.
* [[1928]]: ''[[Fant (roman)|Fant]]'', roman, filmatisert av [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] i 1937.
* [[1930]]: ''Josefa'', roman
* [[1930]]: ''Josefa'', roman
* 1933: ''Alkejægeren''<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* 1933: ''Alkejægeren''<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* 1934: ''Storebror''<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* 1934: ''Storebror''<ref>{{Kilde bok|url=http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0474.html|tittel=Hvem er hvem? 1948|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|sider=474|kapittel=Gabriel Scott|sitat=}}</ref>
* [[1936]]: ''Helgenen'', roman
* [[1936]]: ''Helgenen'', roman
* [[1939]]: ''[[De vergeløse (roman)|De vergeløse]].'' Filmatisert i 1939.  
* [[1939]]: ''[[De vergeløse (roman)|De vergeløse]]'', filmatisert av [[Leif Sinding]] samme år.  
* [[1940]]: ''Våren'' (trilogien ''En drøm om en drøm''; 1)
* [[1940]]: ''Våren'' (trilogien ''En drøm om en drøm''; 1)
* [[1941]]: ''Sommeren'' (trilogien ''En drøm om en drøm''; 2)
* [[1941]]: ''Sommeren'' (trilogien ''En drøm om en drøm''; 2)
Linje 69: Linje 69:


== Filmer som bygger på bøker av Gabriel Scott ==
== Filmer som bygger på bøker av Gabriel Scott ==
{{thumb|Tantepose.jpg|Filmplakaten til ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]''}}
* 1940 &ndash; ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'', regi: [[Leif Sinding]]   
* 1940 &ndash; ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'', regi: [[Leif Sinding]]   
* 1939 &ndash; ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', regi: [[Leif Sinding]]
* 1939 &ndash; ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', regi: [[Leif Sinding]]
* 1937 &ndash; ''[[Fant (film)|Fant]]'', regi: [[Tancred Ibsen]]
* 1937 &ndash; ''[[Fant (film)|Fant]]'', regi: [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]
* 1925 &ndash; ''[[Himmeluret (film)|Himmeluret]]'', regi: Leif Sinding og [[Amund Rydland]]
* 1925 &ndash; ''[[Himmeluret (film)|Himmeluret]]'', regi: Leif Sinding og [[Amund Rydland (1888-1967)|Amund Rydland]]


== Hørespill som bygger på bøker av Gabriel Scott ==
== Hørespill som bygger på bøker av Gabriel Scott ==
Linje 79: Linje 80:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jacob Jervell]]: ''«Gud velsigne Vårherre» : Gabriel Scott som teolog?'', Høvåg (Gabriel Scott-selskabet) 2003, ISBN 82-92046-08-9  
* [[Jacob Jervell]]: ''«Gud velsigne Vårherre» : Gabriel Scott som teolog?'', Høvåg (Gabriel Scott-selskabet) 2003, ISBN 82-92046-08-9  
* [[Truls Erik Dahl]]: ''Gabriel Scott – et levnetsløp'', [[Juni forlag]], [[Litteraturåret 1998|1998]] ISBN 82-91674-15-9
* [[Truls Erik Dahl]]: ''Gabriel Scott – et levnetsløp'', [[Juni forlag]], 1998ISBN 82-91674-15-9 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008082200038}}
*[http://www.nb.no/nbsok/search?mediatype=b%C3%B8ker&searchString=title:%22Gabriel%20Scott%20:%20et%20levnetsl%C3%B8p%22 Biografien kan leses her]
* [[Arne Beisland]]: ''Gabriel Scott. En sørlandsdikter'', [[Gyldendal forlag]] 1949.
 
* [[Treskoposten]]: [[Gabriel Scott-selskabet]] utgir medlemsbladet Treskoposten.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 89: Linje 92:
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:scott,gabriel Digitaliserte bøker av Scott] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:scott,gabriel Digitaliserte bøker av Scott] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
*{{hbr1-1|pf01036487000182|Gabriel Scott}}
*{{hbr1-1|pf01036487000182|Gabriel Scott}}
{{wikipedia|no}}


{{DEFAULTSORT:Scott,Gabriel}}
{{DEFAULTSORT:Scott,Gabriel}}
Linje 99: Linje 104:
[[Kategori:Fødsler i 1874]]
[[Kategori:Fødsler i 1874]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. mai 2022 kl. 10:26

Gabriel Scott
Foto: Malt av Kristian Haug i 1904

Gabriel Scott (født 8. mars 1874 i Leith, Skottland, død 9. juli 1958 i Arendal) var forfatter. Han er nok mest kjent for romanen Kilden om fiskeren Markus. Scott skrev en rekke populære bøker og er oversatt til flere språk.

Biografi

Gabriel Scott ble født i Leith i Skottland, mens faren var sjømannsprest der. Han fikk fornavnene Gabriel Scott. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere å legge merke til.

Foreldre var Svend Holst Jensen (1846–1908) og Caroline Schytte Jensen (1848–1935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med henne som tekstforfatter, hvorav nok Tre søte småbarn med øyne blå er den mest kjente.

I 1883 flyttet familien til prestegården på Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, men i 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på realskole, og et halvt år på katedralskolen (gymnaset), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer.

I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke dikt som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved Skiensfjordens mekaniske fagskole, 1894, debuterte han med Digte. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen noveller.

Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i Grimstad, og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner.

Scott giftet seg første gang 17. mai 1901 i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i 1912. Hans første kone døde i september 1914. Han giftet seg på nytt i oktober 1915 med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1918. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, 27. september 1918, med Birgit Gabrielsen (1897–1981). På denne tiden bodde han i «Maagereiret» på Tromøya utenfor Arendal, hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av Arendal Pistolklubb i 1933.

Forfatterskap

Kilden regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter første verdenskrig. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket Norges nasjonallitteratur (1967) er den andre av Scotts fabler i livskunst utvalgt: Det gylne evangelium. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte.

Under psevdonymet Finn Fogg skrev Gabriel Scott sørlandsskrøner og -historier som han tidvis utla som fortalt av originalen Pider Ro. Historiene ble utgitt som egne bøker, men også inntatt som enkeltfortellinger i antologier o.l. Tre slike Pider Ro-historier kom blant annet på trykk i 1912-utgaven av årboken Humør.

I 1998 gav Lynor ut platen Sør i skjærene – Sanger fra Gabriel Scotts kilder hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av Jon Kleveland, som framførte diktene sammen med Siv Justnes.

Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av Scott-selskabet.

Bibliografi (utvalg)

  • 1894: Digte, dikt
  • 1895: Dag
  • 1898: Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by (under psevdonymet Finn Fogg)
  • 1900: Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by. Bind II (under psevd. Finn Fogg)
  • 1901: Jagtjournalen[1]
  • 1902: Trip, trap, træsko, barnebok
  • 1903: Siv, diktsamling[2]
  • 1904: Tante Pose julefortelling, filmatisert av Leif Sinding i 1940.
  • 1905: Det flyvende bord, barnebok
  • 1905: Pider Ro's historier om hans forunderlige selvoplevelser tillands og tilvands (under psevd. Finn Fogg)
  • 1905: Himmeluret, komedie,[3]. filmatisert av Leif Sinding i 1925.
  • 1906: Camilla Dyring, roman
  • 1907: De tre Lindetrær[4]
  • 1908: Sjøpapegøier[5]
  • 1908: Hollænder-Jonas, barnebok
  • 1910: Babels taarn, komedie
  • 1910: Gutten i røiken eller en ny bok om Hollænder-Jonas
  • 1911: Det spøker[6]
  • 1912: Sølvfaks, barnebok
  • 1912: Sverdliljer, diktsamling[7]
  • 1913: Kari Kveldsmat, barnebok[8]
  • 1915: Jernbyrden; historien om Jan Vibe, litterært gjennombrudd
  • 1917: Enok Rubens levnedsløp (En saga om fædrelandssind)
  • 1918: Kilden eller Brevet om fiskeren Markus
  • 1919: Vindholmens beskrivelse
  • 1921: Det gylne evangelium
  • 1922: Emanuel[9]
  • 1923: Blaaskjæl[10]
  • 1925: Stien eller Kristofer med kvisten
  • 1926: Sven Morgendug
  • 1927: Hyrden
  • 1928: Fant, roman, filmatisert av Tancred Ibsen i 1937.
  • 1930: Josefa, roman
  • 1933: Alkejægeren[11]
  • 1934: Storebror[12]
  • 1936: Helgenen, roman
  • 1939: De vergeløse, filmatisert av Leif Sinding samme år.
  • 1940: Våren (trilogien En drøm om en drøm; 1)
  • 1941: Sommeren (trilogien En drøm om en drøm; 2)
  • 1945: Årringer, dikt
  • 1947: Høsten (trilogien En drøm om en drøm; 3)
  • 1952: Fergemannen

Filmer som bygger på bøker av Gabriel Scott

Filmplakaten til Tante Pose

Hørespill som bygger på bøker av Gabriel Scott

Litteratur

Referanser

  1. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  2. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  3. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  4. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  5. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  6. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  7. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  8. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  9. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  10. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  11. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.
  12. Anonym ({{{utgivelsesår}}}) Hvem er hvem? 1948 – uten stedsangivelse.

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Gabriel Scott» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.