Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1. | I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1. | ||
I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette | I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var et sverd av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i [[jordeier]]slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt. | ||
Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse. | Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse. | ||
Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 20:56
Grøva er en gård i Vefsn kommune, Nordland.
Eier- og slektsforhold
Søstrene på Grøva
På 1500-tallet hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. I 1544 var den ene halvdelen eiet av Per Olsson, som var gift med søster nr. 1, mens den andre var eiet av fire barn av søster nr. 2, nemlig Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og konen til Hallvard i Låvong.[1] (Hallvard er kanskje den samme som lagrettemann Hallvard Arnsson.[2]) Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale godseiere, har Asgaut Steinnes regnet seg frem til.[3]
|
_______________|_______________
| |
| |
Per Olsson --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur
|
_______________|_______________ _______________
| | | |
| | | |
Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- Hallvard
Nils Persson blir eneeier
I 1544 ble Grøva i sin helhet solgt til Nils Persson. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. skinnbrevene fra Grøva, foruten et brev av 1598. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1.
I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et sverd, jf. sverdet fra Grøva. Dette var et sverd av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av 1500-tallet. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeierslekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet slaget den 8. og 9. april 1537), gjør det mulig å tenke seg at Nils var landsknekt for erkebiskopen i Nidaros. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være arv fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.
Nils Persson ble også eier av jord i Grøtan i Stod, Trondheims len. Nils var antakelig gift med en datter av Arn på Grøtan, som nevnes i tiendepengeskatten rundt 1520. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen Arn Nilsson, noe som taler for en slik forbindelse.
Arn på Grøtan | | Nils Persson --- g.m. --- NN Arnsd.
Krusene kommer
Grøva ble etter 1560-årene delt i to ved at dagens bruk nr. 1 (Trøa), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 (Inngarden).[4] Dette taler for, men betyr ikke nødvendigvis at Nils Persson hadde en datter, som fikk bruk nr. 1 som søsterlodd, i tillegg til sønnen Arn Nilsson.
På 1600-tallet var slekten Kruse på Sandnes i Alstahaug kommet i besittelse av 1 pund og 12 mark i Grøva, det vil si bruk nr. 1. I et skjøte av 1646 skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».[5] Det er dermed mulig at han var dattersønn av Nils Persson.
Nils Persson | _______________|_______________ | | | | Arn Nilsson NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse | | Hans Kruse m.fl.
Arn Nilssons sønner tar over
Ved inngangen til 1600-tallet øker både antallet barn og antallet bruk på Grøva, samtidig som kildene blir dårligere: i et kildemessig mørke fra 1600 til 1660 forsvinner derfor flere slektsforbindelser mellom Grøvas brukere. Det er likevel på det rene at Arn Nilsson hadde sønnen Nils Arnsson, som tok over som eier av bruk nr. 4.[6] Videre bør Arn ha vært far til gamle Ole Arnsson, som straks etter Arns død omkring 1611 skilte bruk nr. 3 ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.
Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge Ole Arnsson på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. Vefsn bygdebok finner det mindre sannsynlig at de var brødre.[7] Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring 1647 og 1673, noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av 1646 å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.[8] Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.
Arn Nilsson | |_______________ | | | | Nils Arnsson gamle Ole Arnsson Per | | | | Arn Olsson unge Ole Arnsson Nils Persson | | | | | | Hans Persson Ole Olsson Anders Nilsson | | | | | | Ole Hansson Johannes Olsson Hans Andersson | | | | | | Hans Olsson Ole Johannesson Anders Hansson | | | | | | → bruk nr. 3 → bruk nr. 4 → bruk nr. 1
Se også
Referanser
Litteratur
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket