Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 35: Linje 35:
Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnesson i Levang, som ut fra sin nærhet i navn, tid, sted og stand kan ha vært dattersønn av Arne Kusse eller [[setesvein]] Olav Kusse på Sandnes.
Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnesson i Levang, som ut fra sin nærhet i navn, tid, sted og stand kan ha vært dattersønn av Arne Kusse eller [[setesvein]] Olav Kusse på Sandnes.


Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte gjennom mange slektsledd. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppstykket at det bare var jordstykker tilbake på hver arving. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av landsdelens adel, for eksempel [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn, eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er rimelig å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.
Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til sin egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at alle eller flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, for eksempel [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er sikkert å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.


=== Nils Persson blir eneeier ===
=== Nils Persson blir eneeier ===

Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 04:49

Grøva
Alt. navn: Greva
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1824 Vefsn
Gnr.: 20

Grøva er en gård i Vefsn kommune, Nordland.

Eier- og slektsforhold

Søstrene på Grøva

På 1500-tallet hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var odelsjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med Per Olsson, som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og lagrettemann Hallvard Arnsson i Levang.[1] 

                                           |
                            _______________|_______________
                           |                               |
                           |                               |
Per Olsson --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur
                                                           |
                                            _______________|_______________ _______________
                                           |               |               |               |
                                           |               |               |               |
                                        Ole Sjursson    Lars Sjursson   Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- Hallvard Arnsson

Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale godseiere, har Asgaut Steinnes regnet seg frem til.[2] I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i Alstahaug og i Leirfjord. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i Vefsnfjorden, herunder bondeslektene på Rynes, Hundåla og Drevland i Vefsn, bondeslekten på Levang i Leirfjord, lavadelsslekten på Tenna i Herøy og ikke minst lavadelsslekten Kusse på Sandnes i Alstahaug. Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnesson i Levang, som ut fra sin nærhet i navn, tid, sted og stand kan ha vært dattersønn av Arne Kusse eller setesvein Olav Kusse på Sandnes.

Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i Kjærstad i Leirfjord.[3] På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.[4] Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var teiger tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til sin egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at alle eller flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, for eksempel kanniken Håkon, som på 1300-tallet var jordeier i Vefsn,[5] eller Rågjerd på Drøvland, som etter sagnet skal ha eiet all jord i Drevja, og som var så mektig at Ivar Aasen fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.[6] Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er sikkert å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.

Nils Persson blir eneeier

Sverdet fra Grøva

I 1544 ble Grøva i sin helhet solgt til Nils Persson. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. skinnbrevene fra Grøva, foruten et brev av 1598. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, og mens ingen påviselige forbindelser kjennes, kan Nils med stor sannsynlighet ha vært sønn av Per Olsson og søster nr. 1.[7]

I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et sverd, jf. sverdet fra Grøva. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av 1500-tallet. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet slaget den 8. og 9. april 1537), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere landsknekt for erkebiskopen i Nidaros. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være arv fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.

Nils Persson ble også eier av jord i Grøtan i Stod, Trondheims len. Nils var antakelig gift med en datter av Arn på Grøtan, som nevnes i tiendepengeskatten rundt 1520. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen Arn Nilsson, noe som taler for en slik forbindelse. 

                          Arn på Grøtan
                             |
                             |
Nils Persson --- g.m. --- NN Arnsd.

Krusene kommer

Grøva ble etter 1560-årene delt i to ved at dagens bruk nr. 1 (Trøa), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 (Inngarden).[8] Dette taler for, men betyr ikke nødvendigvis at Nils Persson hadde en datter, som fikk bruk nr. 1 som søsterlodd, i tillegg til sønnen Arn Nilsson.

På 1600-tallet var slekten Kruse på Sandnes i Alstahaug kommet i besittelse av 1 pund og 12 mark i Grøva, det vil si bruk nr. 1. I et skjøte av 1646 skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».[9] Det er dermed mulig at han var dattersønn av Nils Persson. 

             Nils Persson
                  |
   _______________|_______________
  |                               |
  |                               |
Arn Nilsson                    NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
                                  |
                                  |
                               Hans Kruse m.fl.

Arn Nilssons sønner tar over

Ved inngangen til 1600-tallet øker både antallet barn og antallet bruk på Grøva, samtidig som kildene blir dårligere: i et kildemessig mørke fra 1600 til 1660 forsvinner derfor flere slektsforbindelser mellom Grøvas brukere. Det er likevel på det rene at Arn Nilsson hadde sønnen Nils Arnsson, som tok over som eier av bruk nr. 4.[10] Videre bør Arn ha vært far til gamle Ole Arnsson, som straks etter Arns død omkring 1611 skilte bruk nr. 3 ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.

Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge Ole Arnsson på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. Vefsn bygdebok finner det mindre sannsynlig at de var brødre.[11] Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring 1647 og 1673, noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av 1646 å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.[12] Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge. 

Arn Nilsson
  |
  |_______________
  |               |
  |               |
Nils Arnsson   gamle Ole Arnsson                                                 Per
                  |                                                                 |
                  |                                                                 |
               Arn Olsson                    unge Ole Arnsson                    Nils Persson
                  |                             |                                   |
                  |                             |                                   |
               Hans Persson                  Ole Olsson                          Anders Nilsson
                  |                             |                                   |
                  |                             |                                   |
               Ole Hansson                   Johannes Olsson                     Hans Andersson
                  |                             |                                   |
                  |                             |                                   |
               Hans Olsson                   Ole Johannesson                     Anders Hansson
                  |                             |                                   |
                  |                             |                                   |
               → bruk nr. 3                  → bruk nr. 4                        → bruk nr. 1


Se også

Referanser

  1. ↑ Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.
  2. ↑ Svare & Edvardsen 1974:382.
  3. ↑ Skorpen 2012:106.
  4. ↑ Skorpen 2014:317.
  5. ↑ Jørgensen 1997.
  6. ↑ Svare & Bakke 1973:103.
  7. ↑ Bemerkning: 1.) Et sverd («i suerd ffore i mark»), som Nils Persson gav i betaling til Per Olsson, kom tilsynelatende tilbake til Grøva, hvor det frem til 1897 ble nedarvet blant odelsbønder som var etterkommere av Nils. Hvis Nils Persson og Per Olsson ikke var sønn og far, ville sverdet neppe ha kommet tilbake til Nils. 2.) Siden Grøva var odelsjord, er det mer sannsynlig at salget skjedde mellom beslektede.
  8. ↑ Skorpen 2012:401.
  9. ↑ Skorpen 2012:400.
  10. ↑ Skorpen 2012:411.
  11. ↑ Skorpen 2012:411.
  12. ↑ Skorpen 2012:400.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grøva_(Vefsn_gnr._21)&oldid=1082666»