Grasholman (Harstad)
Grasholman er et tidligere handelssted ved Vestfjorden sør for Harstad utenfor gårdene Fauskevåg og Brokvik og er skilt fra Hinnøya med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring 1850. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet Sandtorg og øya Kjøtta når nordavinden sto på.
Et betydelig handelssted
Theodor Bergmann Holst, født i Inderøy i 1808) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på Røros. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i Sakshaug kirke. Theodor f. 1808 kom nordover i 1853 og så å si «oppdaget» stedet. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler. Her bygde han straks stedets hovedbygning og pakkhus med krambu. Seinere kom uthus og borgestue i tre etasjer med ildhus i første og seks innlosjeringsværelser for framtidige reisende i de øvrige. De første årene var gesjeften sentrert rundt skipperforretninger, for bevillingene til å drive handel og gjestgiveri kom ikke før 30. april 1859. Kildene forteller at han ruinerte seg på tiltaket og 13. desember 1860 ser vi at Senjens Skifteret melder at han har oppgitt boet til skifteretten, og at kreditorene ble gitt seks måneders frist til å anmelde og bevise sine krav. 25. april 1861 meldte Senjens Sorenskriveri om auksjon over handelsstedet Græsholmen skyldsattt til 1 ort og 8 skilling - Grasholman gikk på auksjon. Familien utvandret så til Amerika.
En ny Holst kom så..
Søren Schjelderup Holst Giæver født i Tromsø 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge Aftenposten av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni 1862 betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av Hans Martinus Giæver og hustru Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst, som i sin tur var søster av Paul Irgens Holst, som var sønn av Søren Schjelderup Giæver, som igjen var far til Paul Irgens Holst på handelsstedet Lavangsnes. Søren Schjelderup Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, kanskje med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Men kona, Thora Wessel, født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, som datter av tollbetjent Th. Wessel i Trondheim. I annonsen i Tromsø Stiftstidende for 23. november 1873 forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en skjelden god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjes våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft, et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Gårdens avling kan fø fire kyr og en hest. Familien flyttet tilbake til Tromsø hvor Søren gikk inn i farens forretning.
En ny trønder kom så..
I 1874 solgte Holst Giæver til Oluf Mathias Kavli født i 1837 i Trondheim. Vi vet ikke sikkert når han kom nordover, men i 1865 er han fanget opp i folketellingen i tellingskretsen Lyngvær som den gang var et levende handelssted på Autvågøya i Vågan prestegjeld, hvor han er oppført som handelsbetjent hos handelsmann Johan P Bordewich, som også var "Trondhjemmer". Kavli gjorde Grasholman til det travleste stedet i hele Trondenes kommune. Han førte all slags varer, bygde bakeri, trandamperi, bødkeri og båtbyggeri. På bergene ble det tørket fisk som ble ført til Bergen på egne fartøyer.
I 1875 hadde Kavli 23 personer i arbeid. Da han døde i 1886, ble handelsstedet solgt til Harald Dyblie fra Alta. Han bygde bl.a. doktorgård. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Storsilda sviktet og Harstad trakk etter hvert til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt. Så i 1896 ble det konkurs. Krambuvirksomheten ble drevet videre av Olai B. Olsen (f. 1862) fra Kristiansund mens boet var under avvikling. Et forsøk på å drifte stedet mislyktes, og oppi det hele brant Nordbrygga og Doktorgården natt til lørdag 7. november 1903. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til Tovik i det som seinere ble Skånland kommune. Hovedbygningen ble revet og solgt til forretningsmannen Leonhard Nilsen i Harstad som satte den opp i Fjordgata.
Drapene på Grasholman
På 1740-tallet skjedde det en tragisk hendelse på Grasholman. Historien om det som hendte er godt dokumentert gjennom rettens protokoller. Kortversjonen er slik:
Lørdag før jul rodde to samegutter nordover til Breivika. De skulle gjøre noen små innkjøp til helga. Guttene var brødre, men hvor de bodde, sier historien ikke noe om. Da de på hjemturen fra Breivika skulle passere Grasholman, var det fjære sjø, og valen mellom holmen og fastlandet lå tørr.
Steffen Olsen, en husmann som bodde der, pleide å være behjelpelig med å trekke båtene over ved slike høve. Da sameguttene kom denne ettermiddagen, var også en leilending fra Fauskevåg, Iver Hansen sammen med Steffens datter Anna nede ved sjøen. De bød seg til å ta et tak i båten. Mens de slet med det, så Iver at guttene hadde brennevin med seg og forlangte å få smake. Dette motsatte guttene seg. Men Iver ga seg ikke, og det kom til et basketak som endte med at Iver skar strupen over på en av guttene. Den andre kom seg 1øs og la på sprang med Anna etter seg. Han snublet imidlertid, og Anna greide å holde han til mannfolkene kom til og tok livet av han også. Likene ble begravd i sanden, men en arm stakk opp neste vår, og ugjerningen kom for dagen.
Rettergangen
Husmannsfolket på valen ble straks mistenkt for mordet. Anna hadde også latt falle ord som tydet på at hun hadde kjennskap til det som hadde foregått. Et skjerf som hadde tilhørt en av guttene, fant man også hos henne. Saken ble anmeldt, og på et ekstrating i Sørvik i 1749 ble Iver, Steffen og Anna dømt for overlagt drap. Straffen var nærmest bestialsk. Alle tre skulle knipes med glødende jerntenger av skarpretteren. Først på gjerningsstedet, dernest to ganger på vei til retterstedet, og til slutt på selve retterstedet. På retterstedet skulle høyre hånd hugges av mens de ennå var i live. Dernest hodet. Kroppen skulle legges på stegle og hjul, og hendene og hodet skulle settes på stake. Dommen ble ikke omgjort av noen høyere rett, og eksekusjonen fant sted sommeren 1750 på Steglholmen. Men før selve halshuggingen måtte alle igjennom de bestialske pinsler som er beskrevet i dommen.
Gressholmanfestival
Grasholman under første Gressholmanfestival i juni 2019.
Fra festivalen i 2019. Været gjorde sitt til at flere benyttet seg av teltet - som vi ser var arrangert slik at man hadde fri utsyn mot scenen.
Gressholmanfestivalen ble så å si unnfanget på et tilfeldig møte mellom organist i Sandtorg kirke Arne Kristian Torbergsen og Ole-Martin Olsen som er grunneier på det som offisielt heter Grasholman, men som i vår tid er gått over til å bli Gressholman. Torbergsen, er slett ingen novise innen sang og musikk. Han fikk satt opp musikalen «Jesus Christ Superstar» i Sandtorg kirke våren 2018, som fikk svært god mottagelse. Helgen 21.–23. juni 2019 ble valgt som første festivalhelg; vel vitende om at det var samme helg som Festspillene i Nord-Norge åpnet. Dette ble applaudert av festspilldirektør Maria Utsi, ganske især fordi ingen artister skulle gå på scenen før klokken 20.00 slik at man ikke kolliderte med festspillenes forestillinger.
Idylliske omgivelser
«Alle» harstadværinger har en eller gjerne flere ganger vært på Gressholman, helst for å slikke sol, eller ta seg et bad om temperaturen i sjøen frister til det. Konsertområdet, som ligger på privat eiendom, er imidlertid 200–300 meter fra badestranden. Beliggenheten kan knapt bli bedre: Tjeldsundet med havet, Vågsfjorden, Grytøy- og Senjafjellene er kulissene. Da skal det rett og slett godt gjøres å finne en vakrere konsertarena. Ildsjelene tilrettela slik at publikum skulle trives. Det ble montert benker, bord og telt. Dessuten fikk de kokkelauget til å servere god og skikkelig mat, samt at det også ble innvilget skjenkebevilling.
Stor spennvidde
Første festivaldag ble åpnet med Lars Bremnes og Maria Haukås Mittet. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet Blåregn kommer fra Sandstrand i tidligere Skånland kommune, nærmest like over sundet fra Grasholman, - og Blåregn spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen. Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet Tomorrow`s Outlook fra Sørvik gikk på scenen. Lørdag startet med Trond Trudvang og Harald Markussen. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har Banana Airlines. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestival en på Grasholman stilte bluesgruppa BBQueen & Roots Junction.
God stemning
Arne Kristian Torbergsen og Ole-Martin Olsen var fornøyde ved festivalslutt: «Mye bedre enn forventet. Det kom mer folk enn vi trodde på forhånd. Om lag 600 fredag og 700 lørdag», sier Torbergsen, og legger til at han var aldri nervøs for at folk ikke skulle komme. Torbergsens beskrivelse av Gressholmanfestivalen: Det var kjempesuksess og god stemning. Da Torbergsen sammen med bandet sitt Spectrum kom flyvende med helikopter fra Stangnesbasen til Gressholman, og startet med Pink Floyds «Another Brick in the Wall» med helikopterlyden i bakgrunn var det nok ikke bare gutta i bandet som følte på kuldegysningene; i originalsangen høres jo nettopp lyden av helikopter som «bakgrunnsteppe».
Musikkfestivalen på Gressholman 2019 ble en suksess. «Dette skal bli en årlig begivenhet», sa arrangørene etter suksessen, som også fant råd for å takke Ole-Martin og Ellen Olsen for utlånet av festivalområdet.
Gressholman rundt
Vinneren av bedriftsidrettsløpet Gressholman rundt 2019 ble Magnus Vesterheim, som her passerer et av de mange eksempler på feil-betegnelser på Grasholman i Harstad kommune.
Kåre Torvanger (198) i spiss og Kathrine Andreassen (270). Foto: Øyvind Askevold Kaarbø
Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go`vær med deltagere som var passende utstyrt ble arrangementet en av de store suksesser for årets andre av i alt 13 løp.
Kilder
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. - Sandtorg herred.
- Norman, Bendiks: «Gapestokk til skrekk og advarsel og mordene på Gressholmen» i Årbok for Harstad 2010.
- Harstad Tidende 11. mai. 21. 22. og 24. juni 2019. (Om Gressholmenfestivalen)
- Tromsøposten 11. november 1903. (Brannen)