Grini fangeleir

Grini fangeleir, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum sørvest for Oslo var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, fangeleir for politiske fanger og kriminelle, og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Historikk

Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger. Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge.

I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden i 1945 ble totalt 19 247 fanger registrert i leieren, av disse ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste var det satt inn 5400 fanger på Grini. Flertallet var nordmenn, men også atten andre nasjoner var representert i løpet av krigsårene.

Kommandanten ved krigens slutt, Alfred Zeidler, ble under rettsoppgjøret dømt til livsvarig fengsel.

Fallskjermen og Traven

Fallskjermen var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra 5. november 1942 til 23. september 1944. De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen.

Traven eller Travgjengen var en spesiell straffekolonne ledet av Walter Kunze.

Utekommandoer

Sommeren 1941 ble den første utekommandoen for Grini, Arbeidtskommando Lövenskiold, opprettet. De fleste utekommandoene holdt til på det sentrale Østlandsområdet, men man hadde også Fannrem fangeleir i Trøndelag, Barudfoss fangeleir og to leire i Kvænangen, Veidal fangeleir og Badderen fangeleir. Victoria Terrasse, hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter, ble også brukt som utekommando for Grini.

Den siste utekommandoen som ble opprettet var på Momarken travbane, der fanger den 13. mars 1945 ble satt inn for å bygge en ny leir.

Fanger

Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt en senere Nobelprisvinner, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia. Noen av de mest kjente fangene var:

Johannes Andenæs Reidar Aulie Lars Berg Johan Borgen Abraham Borøchstein Trygve Bratteli Anton Wilhelm Brøgger Francis Bull Herman Fischer Ingeborg Refling Hagen

Ole Hallesby Odd Hassel Trond Hegna Johan Bernhard Hjort Gunnar Jahn Alvild Jørgensen Einar Gerhardsen Harald Grieg Henrik Groth Helge Gundersen

Per Krogh Marie Lous Mohr Abelone Møkster Otto Nielsen Odd Nansen Rasmus Navelsaker Peder J. M. Pedersen Birger Ruud Hans Ryggen Lauritz Sand

Didrik Arup Seip Einar Strand Arne Sælensminde Lars Sæther Gustav Sønsteby Henrik Sørensen Kristian Welhaven Thomas Christian Wyller Arnulf Øverland

Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, av dem tre kvinner.

Gjenstander fra krigsårene er utstilt på Grini Museum.

Fra 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning for landssvikdømte. Det skiftet da navn til «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Se også

• Grini Museum
• Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Litteratur

• Eitinger-rapporten, kap. 11.7.2

Eksterne lenker

• ilafengsel.no Et bilde fra Grini
• Aftenposten.no En øyevitneskildring
• ilafengsel.no Fengselets historie

---