Hamar: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Flyfoto Hamar.jpg|Hamar sett fra lufta.|Jon Christian Fjellestad (2009)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by i [[ | <onlyinclude>'''[[Hamar]]''' er en by på [[Hedmarken]] i [[Innlandet fylke]] og administrasjonssentrum i [[Hamar kommune]] med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved [[Mjøsa]]s østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene [[Storhamar]]s og [[Holset (Hamar)|Holset]]s grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot [[Stange kommune|Stange]] der [[Ottestad]] regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en ''hamarsing'', tidligere en ''hamarenser''.</onlyinclude> | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Kjøpstadsrettigheter i 1849== | ==Kjøpstadsrettigheter i 1849== | ||
{{ | {{Thumb|Hamar - Lindahl - 1892.jpg|Parti av Hamar sentrum, sett fra mjøsstranda.|Axel Lindahl (1892).}}{{thumb|Hamar - Fredrik Bruno - 1948.jpg|Østre Torg.{{byline|Fredrik Bruno (1948).}}}}<onlyinclude>På begynnelsen av [[1800-tallet]] ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom [[Kristiania]] og [[Trondheim]]. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — [[Lillehammer]] og Hamar (Storhamar). </onlyinclude> | ||
Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte | Økonomiprofessoren [[Gregers Fougner Lundh]] argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av [[Frederik Borchgrevink]], som siden [[1800]] hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring [[1820]] var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 [[speciedaler]]. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink. | ||
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til | Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i [[1828]]. I [[1849]] fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede [[1825]] gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til staten for, var overpris. | ||
Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [ | Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og [[Holset (Hamar)|Holset]].<ref>Per-Øivind Sandberg, [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001, oppslagsord «Enggata».</ref> | ||
== 1900-tallet == | == 1900-tallet == | ||
I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]]. | I [[1901]] valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var [[Anna Marie Laurentse Rørholt]], [[Fredrikke Waaler]], [[Hedvig Harboe]] og [[Oline Holtmoen]]. Holtmoen representerte [[totalistene]], mens de andre representerte [[Høyre]]. | ||
I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og bygdelista (Hamar)|By- og bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]]. | I [[1992]] ble Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]] slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, [[Einar Busterud (1953–)|Einar Busterud]], initiativ til å starte opp [[By- og bygdelista (Hamar)|By- og bygdelista]], og i [[1999]] ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i [[2011]]. Han var også ordfører 2015–2023. | ||
== Personer fra Hamar og Vang == | == Personer fra Hamar og Vang == | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | * Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», ''Historisk Tidsskrift'' nr. 1/2008, s. 87-100. | ||
[[Kategori:Hamar kommune| ]] | [[Kategori:Hamar kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.79453|N|11.06792|Ø}} | {{artikkelkoord|60.79453|N|11.06792|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:36
Hamar er en by på Hedmarken i Innlandet fylke og administrasjonssentrum i Hamar kommune med rundt 32 000 innbyggere (2022). Den ligger ved Mjøsas østre bredd, og har vokst ut fra de tidligere gardene Storhamars og Holsets grunn. Byen er den største ved Mjøsa, og strekker seg over kommunegrensa mot Stange der Ottestad regnes med til Hamar tettsted. En person fra Hamar kalles en hamarsing, tidligere en hamarenser.
Middelalderen
Utdypende artikkel: Hamarkaupangen
Hamar er nevnt som kaupang midt på 1000-tallet. Da Nidaros ble erkebispesete i 1152 eller 1153, ble Hamar samtidig nytt bispesete. Byen var bispesete fram til 1537, da biskop Mogens ble tatt til fange og fengslet for å ha gjort motstand mot reformasjonen. Hamar bispedømme ble lagt under Oslo bispedømme, og da bispegården, som etter reformasjonen ble omgjort til lensherreresidens, ble sprengt av svenskene i 1567, forlot folk etter hvert byen, og Hamar mistet sin bystatus.
Kjøpstadsrettigheter i 1849
På begynnelsen av 1800-tallet ble det høyaktuelt å igjen opprette en by i innlandet. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen handelsplass mellom Kristiania og Trondheim. Det ble etter hvert klart at det var to aktuelle steder — Lillehammer og Hamar (Storhamar).
Økonomiprofessoren Gregers Fougner Lundh argumenterte energisk for at valget burde falle på Hamar. Det har vist seg at han hadde personlige grunner til å mene at en eventuell by burde ligge der. Han var nemlig svoger av Frederik Borchgrevink, som siden 1800 hadde eid gården Storhamar. Om Hamar skulle få kjøpstadsrettigheter, måtte staten kjøpe Storhamar av Borchgrevink, og da Borchgrevink omkring 1820 var i alvorlige økonomiske vanskeligheter, håpet han å kunne få solgt Storhamar til staten for 19 000 speciedaler. Dette ville også tjene Gregers Fougner Lundh, som hadde penger til gode hos Borchgrevink.
Utfallet av saken ble at Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i 1828. I 1849 fikk omsider også Hamar kjøpstadsrettigheter. Det var imidlertid altfor sent til å redde Borchgrevinks økonomi. Allerede 1825 gikk Storhamar på tvangsauksjon. Prisen, 11 000 speciedaler, antyder at prisen Borchgrevink hadde ønsket å selge til staten for, var overpris.
Området som kjøpstaden fikk i 1849 var på 400 mål, omfattet fem husmannsplasser, og ble avstått av Storhamar og Holset.[1]
1900-tallet
I 1901 valgte man på Hamar inn fire kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Disse var Anna Marie Laurentse Rørholt, Fredrikke Waaler, Hedvig Harboe og Oline Holtmoen. Holtmoen representerte totalistene, mens de andre representerte Høyre.
I 1992 ble Hamar og Vang slått sammen, etter sterke protester fra Vangs side. I etterkant av sammenslåinga tok lederen av motstanden, Einar Busterud, initiativ til å starte opp By- og bygdelista, og i 1999 ble han ordfører. Busterud satt i tolv år til han gikk av i 2011. Han var også ordfører 2015–2023.
Personer fra Hamar og Vang
- Widar Aspeli, forfatter.
- Øivind Bergh, mangeårig leder for Kringkastingsorkesteret.
- Lilly Bølviken, Norges første kvinnelige høyesterettsdommer, bosatt på Hamar 1945-52.
Galleri
Kart over Hamar fra 1848, ett år før byen ble grunnlagt. Kartet viser de planlagte kvartalene og de fem plassene i området.
Kart over Hamar fra 1902. Kartet viser både grensene fra 1849 og de utvidede grensene fra 1878.
Skilt foran rådhuset i Hamar med avstand til Hamars vennskapsbyer.
Referanser
- ↑ Per-Øivind Sandberg, «Gatenavn i Hamar». 2001, oppslagsord «Enggata».
Litteratur
- Johansen, Hans Chr.: «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene'», Historisk Tidsskrift nr. 1/2008, s. 87-100.
Koordinater: 60.79453° N 11.06792° Ø