Hans Borgenstjerne Andersen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Borgenstjerne

Hans Borgenstjerne Andersen (født 19. november 1850 i Jevnaker, Kristians amt), i alminnelighet kjent som Borgenstjerne, var en seriekriminell person som i hovedsak livnærte seg av å bedra kvinner økonomisk. Han vokste opp på Hadeland, hvor foreldrene var selveierbønder på et mindre bruk. Senere kom Borgenstjerne til Kristiania, hvor hans modus operandi ble å love kvinner ekteskap, låne penger fra disse og stikke av. Fra 1874 til 1912 ble det derfor ført tolv straffesaker mot ham. Borgenstjerne skal etter egen påstand ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper i tillegg til to ekteskap. Herav ble han far til over femti barn. I sin samtid ble Borgenstjerne til slutt berømt. Sakene mot ham trakk fullsatte tilskuerbenker, og Kristianias aviser formidlet detaljerte referater. Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble det fremført et stykke om Borgenstjerne.

Biografi

Familie

Hans Andersen kom fra Jevnaker, Kristians amt (Oppland). Han ble født den 19. november 1850, og ble døpt den 25. desember samme år.[1] Foreldrene var Anders Elensen og Mari Hansdatter,[2] som var selveierbønder på bruket Skøyenmarka under Mo. I tillegg hadde han flere søskner.

I ganske ung alder skal Andersen ha vært sliper på Hadelands Glassverk.[3] Deretter lot han seg angivelig verve i militærmusikken, hvor han var elev av Paolo Sperati. Men det sies også at han tidlig dro til sjøs.[4]

Kriminalitet

Fra Tønsbergs Blad i 1890: «Efter de af Politibetjent Klinkenberg i den sidste Uge i Thelemarken og Buskerud anstillede Undersøgelser er det ikke længere tvivlsomt, at den her arresterede Person med de mange Navne virkelig, som formodet, er den samme Borgenstjerne, hvis utallige Bedrifter i længere Tid har foruroliget Landsbefolkningen paa disse Kanter af Landet. Det Fotografi, som Hr. Klinkenberg har medbragt paa sin Reise, er gjenkjendt af utallige Personer, som ved at fortælle om Angj[eldende]s Streger. Det er ikke alene Frierier paa Narreri i mængdevis, men Tyverier, Bedragerier, Overfald, Indbrud […] Det er en komplet Gjest Baardsen eller Ole Høiland […]»

Som voksen gav Borgenstjerne seg tidlig inn på en forbrytersk løpebane. Borgenstjernes alminnelige fremgangsmåte var å innynde seg hos kvinner ved å fremstille seg som formuende og love nært forestående ekteskap. Antallet lurte kvinner tyder på at Borgenstjerne var en sjarmerende og trolig også manipulerende person som i tillegg var flink til å utse seg de mest godtroende kvinnene, for Borgenstjerne skal til slutt ha hatt nærmere 500 bekjentskaper av dette slaget.

Som seriekriminell kom Borgenstjerne fra 1874 til 1912 til å dømmes for en rekke tilfeller av økonomisk bedrageri og underslag.[5][6] Den første dommen falt i 1874. Deretter fulgte dommer i 1880 og i 1884.[7][8] I 1885 nevnes Hans Andersen Sørum som innsatt på Akershus festning.[9]

Virksomheten som forbryter ble innledet i Kristiania. Deretter utvidet Borgenstjerne sitt nedslagsfelt til Buskerud, Vestfold, Telemark og videre nedover Sørlandskysten. Blant annet skal han under navnet Halvdan Andersen ha gjestet Kristiansand i 1877, og foregav seg da å være ankommet rett fra England.[10] Borgenstjerne var også i Østfold samt i Sverige. Allerede før 1890-årene skal han ha oppnådd anselig berømmelse. I landets aviser ble det i 1890 skrevet mye – og ikke uvittig – om Borgenstjerne.

I 1905 ble Borgenstjerne dømt til et års fengsel, og påfølgende år fulgte en dom på tre år.[5] Endelig punktum for Borgenstjernes karrière ble trolig satt da han i 1912 av Borgarting lagmannsrett ble dømt til fire års fengsel.[11] Da var Borgenstjerne 62 år gammel, og hadde i nærmere førti år bedrevet slik straffbar virksomhet.

I Kristiania politikammers fangebilderegister i 1910-årene finnes det tre bilder av Borgenstjerne.[12][13]

Med årene begynte rettssakene mot Borgenstjerne å trekke fullsatte tilskuerbenker. I boken Retten er satt (1937) av Vilhelm Dybwad, som vier et kapittel til Borgenstjerne, står det at Borgenstjernes «meritter var så fantastiske, og hans optreden i retten så frekk og kynisk, at tilhørerne satt snart stive av forbauselse, snart tvekrokete av latter».[14] Dybwad beskrev hvordan den tiltalte «i rask og spenstig gang» kommer inn i rettssalen, og tolket det slik at han nøt det å være midtpunkt for alles oppmerksomhet. Om Borgenstjernes antrekk skrev Dybwad at det var «ulastelig, næsten elegant», nemlig «mørkeblå gentlemans-dress, flagrende kunstner-slips, skinnende hvitt stivetøy. Han er glattbarbert, har flott opstrøket hår, gullkjede over vesten, hvit lommetørklæ-snipp, blomst i knapphullet».[14]

Rettssakene fikk preg av folkeunderholdning. Dette skyldtes ikke bare sakens tema, nemlig unge, godtroende kvinner som i håp om ekteskap hadde latt seg rundlure, men sågar det at Borgenstjerne gjerne også fremviste sine skuespillerferdigheter i retten, herunder med vittigheter og kjappe replikker til latter, jubel og applaus fra tilskuerne.

Som kvinnebedårer hadde Borgenstjerne benyttet en lang rekke navn, herunder Anker, Berger, Bull, Bøhn, Eg/Ek, Falkenberg, Gjersø, Hafnor, Kinstad, «Larsen fra Drøbak», Lexow, Riis, Rosenskjær, Sjøgaard, Stat, Sørum og Wesselthorn.[15] Borgenstjernes ulike personae var blant andre Martinius Sjøgaard, Hartvig Halvorsen, sjømann Johan Halvorsen fra Haugesund, Haakon Anker/Rosenskjær,[15] foruten Christian Bøhn, Hans Bøhn, Hans August Hansen, Ole Halvorsen Kvistad, Hans Johan Andersen Eg, Hans Johan Andersen Riis og Hans Lexow.[16] Med årene var det likevel Borgenstjerne som kom til å bli hans hovednavn, og det var også under dette navnet han ble alminnelig kjent. En rettssak i 1912 ble innledet med følgende utspørring mellom lagmannen og Borgenstjerne.[15]

– Vil De reise Dem op! Deres navn?
– Hans Andersen.
– Bopel?
– Ingen bopel for tiden.
[…]
– Hvorfra har De fått navnet «Borgenstjerne»?
– Det er et navn jeg har antatt som kunstner. Jeg pleier bruke det på konsertplakater.
– Er De opmerksom på, at det ligner meget et bekjent familienavn her i landet?
– Ja, men jeg skriver morgen med b, og da syntes jeg ikke det kunde gjøre noe.

Videre påstod Borgenstjerne at han hadde to opphold bak seg i Statene, at han hadde stått i «Speratimusikken», og at han hadde virket som fotograf, som fiolonist og som omreisende skuespiller.[15]

Det kan neppe festes full lit til Borgenstjernes bekreftelse på at navnet Borgenstjerne var en parodisk etterlikning av navnet Morgenstierne. Borgenstjerne var nemlig ikke bare skuespiller og komiker, men også lystløgner. Borgenstjernes svar til lagmannen må derfor ikke oppfattes som en saksopplysning, men som en kjapp replikk som Borgenstjerne der og da laget på grunnlag av stikkord i lagmannens spørsmål, og som trolig vel så meget var myntet på tilskuerne. Borgenstjerna var for øvrig også navnet på en svensk slekt.

Ekteskap og barn

Borgenstjerne

I forbindelse med rettssaken i 1912 opplyste aktor at Borgenstjerne to ganger hadde vært gift.[17] Det første ekteskapet ble inngått i 1876, og opphørte de facto da konen angivelig dro til Statene. Deretter fulgte det andre ekteskapet i 1895. Dette gav tre barn. Borgenstjerne skal etter kort tid ha forlatt konen og ungene.

Videre skal Borgenstjerne ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper, hvorav over femti barn.Siteringsfeil: Avsluttende </ref>-tagg mangler for <ref> [15] [17] [5] [11] [6] [7] [8] [10] [4] [16] [3] [18] }}

Litteratur

Kilder

  1. ↑ https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630579
  2. ↑ Bemerkning: Tønsbergs Blad skrev den 27. juni 1890 at foreldrene var «Arbeidsmand» Anders Halvorsen, «nu bosat paa Hønefos», og Sofie Sørum. Videre ble han omtalt som Hans Petter. Ingen av delene er riktig, jf. kirkebok.
  3. ↑ 3,0 3,1 Tønsbergs Blad, 27. juni 1890.
  4. ↑ 4,0 4,1 Moss Tilskuer, 24. juni 1890.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Dybwad 1937:10.
  6. ↑ 6,0 6,1 Dybwad 1937:21.
  7. ↑ 7,0 7,1 Dybwad 1937:22.
  8. ↑ 8,0 8,1 Dybwad 1937:23.
  9. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257004514
  10. ↑ 10,0 10,1 Fædrelandsvennen, 26. september 1890.
  11. ↑ 11,0 11,1 Dybwad 1937:20.
  12. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000001077309
  13. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000001084183
  14. ↑ 14,0 14,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 7
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 15,4 Dybwad 1937:8.
  16. ↑ 16,0 16,1 Romsdals Amtstidende, 26. juni 1890.
  17. ↑ 17,0 17,1 Dybwad 1937:9.
  18. ↑ Øieren, 13. februar 1914.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Borgenstjerne_Andersen&oldid=1060435»