Harald Aars (1875–1945)
Harald Aars (født 31. mai 1875 i Christiania, død 4. juni 1945 samme sted) var byarkitekt i Kristiania/Oslo fra 1920 til 1940. Som arkitekt jobba han mest i nybarokk stil, og gjennom en rekke offentlige og private bygg i Oslo har han satt tydelig spor etter seg.
Han var sønn av skolebestyrer Jacob Jonathan Aars og Anna Ernesta Birch-Reichenwald. Han var videre datterdatters sønn av eidsvollsmann Peter Motzfeldt, dattersønn av offiser og politiker Christian Birch-Reichenwald og bror av filosofen Kristian Aars.
Aars avla middelskoleeksamen ved Aars og Voss' skole i 1890. Navnelikheten er ikke noe sammentreff; faren Jacob Jonathan Aars var en av skolens grunnleggere. Han var så i praksis i byggfag ved Thunes mekaniske Verksted til 1891, og i 1895 avla han eksamen som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole. Han ble ansatt som tegner ved Ankerse Marmorforretning i Fredrikshald i 1895, og ble der til 1897. Mens han hadde denne jobben reiste han i 1896 til Hellas og Italia. Innen 1897 hadde han bestemt seg for å bli arkitekt, og han reiste til London for å studere ved Royal College of Arts. Han mottok mange impulser fra britiske arkitekter og fra Arts and Crafts-bevegelsen i de to årene han studerte i London.
I 1899 ble han assistent hos Holger Sinding-Larsen. Dette var ikke en god tid for arkitekter i Oslo, da Kristianiakrakket i 1899 førte til en kraftig nedgang i byggeaktiviteten. Aars giftet seg dette året med Anna Dybwad Berentzen. Han fikk i 1901 Houens reisestipend, og dro til Storbritannia og Frankrike. Der studerte han særlig gotisk arkitektur. I 1902 ble han så ansatt som assistent hos stadsarkitekten. I 1904 gikk han så i privat praksis, og fokuserte i begynnelsen på møbler og innredninger. Etter hvert gikk han mer over til å fokusere på boligbygging, og markerte seg blant annet i denne perioden med en villa i jugendstil i Thomas Heftyes gate 7 og sin egen villa i engelsk hagebystil i Fagerborggata 13.
Mens Aars var i privat praksis fikk han flere offentlige oppdrag, blant annet et nytt bygg ved Gamlebyen skole og ikke minst Piperviken småkirke. Den særegne kirkebygningen, et tidlig eksempel på en arbeidskirke, ble oppført i nordisk nybarokk med stor omhu for helhetsbildet i gata. Inspirasjon til hans prosjekter ble henta dels fra engelsk steinarkitektur og dels fra norsk trearkitektur. Særlig i Lovisenberg kirke kan man se det engelske preget i hans design. Han fikk også i oppdrag å tegne Regina Kinematograftheater i Nordre gate 18B, som var byens første bygning oppført spesifikt som kinoteater. Bygningen er i nyklassisistisk-nybarokk stil, og er nå kjent som Evangeliesalen.
Fra 1915 gikk han over til å jobbe mer med boligbygging. I samarbeid med Harald Hals og Lorentz Harboe Ree sto han bak Gimlekomplekset, som ble oppført for staten. Han sto også bak St. Hanshaug Terrasse og de kommunale gårdene i Stockfleth gate 33 til 49. I 1920, rett før han ble ansatt som byarkitekt, sto han bak Bislet bad.
Som byarkitekt hadde han et hovedansvar for kommunale byggeprosjekter, og i de tjue åra han satt i stillingen sto han bak mange skoler og andre offentlige bygg, såvel som en rekke boligkomplekser. Han var også involvert i kommunepolitikken. I 1909 til 1911 satt han i skolestyret og 1911 til 1916 i formannskapet. Han var også medlem i flere bygge- og spesialkomitéer.
Aars høsta også anerkjennelse utafor Norge. Hhan ble kommandør av 2. klasse av Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden i Sverige, og ridder av 1. klasse av Finlands Vita Ros Orden.
Kilder
- Harald Aars i Norsk biografisk leksikon
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)