Harald Olsen-Breilid: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg|Familiegravstedet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | {{thumb|Gravminne Ås Olsen-Breilid.jpg|Familiegravstedet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | ||
'''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege. | '''[[Harald Olsen-Breilid]]''' (født 10. april 1879 på [[Gjøvik]], død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i [[Nord-Norge]], men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege. | ||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
== Veterinær == | == Veterinær == | ||
Olsen-Breilid tok | Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i [[Finnmark]], med bopel i [[Vadsø]]. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i [[Hammerfest]]. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i [[Karasjok]] i 1904. | ||
I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk». | I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i [[Målselv]]. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk». | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
== Ekteskap og familie == | == Ekteskap og familie == | ||
Harald var lenge ungkar, men gifta seg første gang på Nes i Hedmark den 28. september 1916 med Gudveig Antonette Dahl (f. 10. mars 1889), datter av lensmann Hans Dahl på Ringebu. Gudveig hadde hatt dårlig helse helt siden ungdommen og døde etter hvert av tuberkulose den 1. november 1919 etter en tids innleggelse. Som 44-åring gifta han seg i 1923 med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924 fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i [[Ner-Kolbu]], som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen. | |||
Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85. Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirkegard]] i Vestre Toten. | Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85. | ||
Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på [[Ås kirke (Vestre Toten)|Ås kirkegard]] i Vestre Toten. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
*''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen). | *''[[Aftenposten]]'', 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen). | ||
*''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall». | *''Aftenposten'', 9. februar 1967: «Dødsfall». | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01053261000251|Harald Olsen|1885|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | *{{Digitalarkivet|pv00000001958283|Harald Olsen Breilid|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål)}} | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} | *{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 100 og 108. | ||
*[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | *[[Kjeldearkiv:Gårdshistorie_over_Breilid_gård#Petter_Olsen|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Gårdshistorie over Breilid gård'', 1939.]] | ||
*Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62. | *Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i ''Årbok for Mjøsmuseet 2007'', s. 61-62. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pv00000001958283|Harald Olsen-Breilid}}. | |||
{{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}} | {{DEFAULTSORT:OLSEN-BREILID; HARALD}} | ||
| Linje 38: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Harald Olsen-Breilid (født 10. april 1879 på Gjøvik, død 6. februar 1967) var dyrlege. Han var til sammen åtte år i Nord-Norge, men virka lengst på Toten. Som nyutdanna var han Norges yngste veterinær, og som 85-åring var han landets eldste praktiserende dyrlege.
Bakgrunn
Han vokste opp på Gjøvik som nummer seks i en søskenflokk på ni. Harald Olsen-Breilid var sønn av Petter Olsen f. Snuggerud, opprinnelig fra Vardal, og drammensfødte Laura f. Kjøsterud. Familien tilhørte borgerskapet i den nye byen ved Mjøsa. Petter Olsen var kasserer i Gjøvik Sparebank, og ifølge folketellinga for 1885 hadde Olsen-familien to tjenestejenter.
I 1880 kjøpte faren den relativt store garden Breili i Nordlia, Østre Toten kommune, men familien bosatte seg ikke der før etter at Harald hadde flytta hjemmefra. Eldstebroren Ludvig Olsen-Breilid ble bonde på Breili, mens Harald utdanna seg til dyrlege i København. På denne tida var det fortsatt ingen veterinærskole i Norge.
Veterinær
Olsen-Breilid tok veterinæreksamen rundt 1900, og var som nyutdanna landets yngste dyrlege. Han ble først amtsdyrlege i Finnmark, med bopel i Vadsø. Han skal blant annet ha medvirka til at det ble oppretta et meieri i Hammerfest. Harald Olsen-Breilid hadde også reinsdyrpraksis, og han beskreiv sjukdommen pasteurella, en smittsom brysthinnebetennelse som førte til stor dødelighet i Karasjok i 1904.
I 1906 vendte han tilbake til hjemtraktene, der han en periode var privatpraktiserende dyrlege i Østre Toten. Deretter ble det nye fire år nordpå, i Målselv. I 1917 ble han først amtsdyrlege, deretter distriktsveterinær i Vestre Toten. Ifølge Tordis Røstøen Skogan, som har skrevet om veterinærene på Toten, var Olsen-Breilid «svært godt likt, blid og jovial. Han hadde alltid god tid og ville gjerne ha en kaffekopp og en prat når han var i dyrlegebesøk».
Ekteskap og familie
Harald var lenge ungkar, men gifta seg første gang på Nes i Hedmark den 28. september 1916 med Gudveig Antonette Dahl (f. 10. mars 1889), datter av lensmann Hans Dahl på Ringebu. Gudveig hadde hatt dårlig helse helt siden ungdommen og døde etter hvert av tuberkulose den 1. november 1919 etter en tids innleggelse. Som 44-åring gifta han seg i 1923 med Marie Monsen (1894-1967), datter av skredder Martin Monsen. I 1924 fikk de sønnen Harald (1924-1993). Tre år seinere kom sønnen Peter. Familien bodde på småbruket Sønsteby i Ner-Kolbu, som Harald Olsen-Breilid hadde kjøpt av dødsboet til Thorstein Klungseth, den forrige amtsdyrlegen.
Dyrlegekona Marie passa telefonen og ordna det praktiske for ektemannen. Harald Olsen-Breilid hadde også et bud, Leif Jørgensen, som gikk med regninger for han to ganger i året. Han slutta som distriktsveterinær i 1948, da han var 69 år, men hadde privat dyrlegepraksis til han var over 85.
Harald Olsen-Breilid, Marie og sønnen Harald jr. er gravlagt i familiegrav på Ås kirkegard i Vestre Toten.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 10. april 1967: «Landets eldste dyrlege i tjeneste» (omtale på 85-årsdagen).
- Aftenposten, 9. februar 1967: «Dødsfall».
- Harald Olsen i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Harald Olsen Breilid i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 (giftermål) fra Digitalarkivet
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 100 og 108.
- Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, 1939.
- Skogan, Tordis R.: «Veterinærer på Toten», i Årbok for Mjøsmuseet 2007, s. 61-62.