Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner
m (Redigering) |
(kategoriendring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]]}} | ||
{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses [[Storgaten (Harstad)|Storgaten]] 16, som var heimen til maskinist [[Magdalus Kristiansen]].|[[Gunnar Reppen]]}} | <noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | ||
<noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]].Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | |||
Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten [[1894]]. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten [[1894]]. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak etter modell av sosiologen [[Eilert Sundt]]. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Ti smaa negerbarn 1954.jpg|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}} | {{thumb høyre|Ti smaa negerbarn 1954.jpg|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}} | ||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
{{Q2}} | {{Q2}} | ||
[[Kategori:Foreninger i Harstad kommune]] | [[Kategori:Foreninger i Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Forsamlingshus | [[Kategori:Forsamlingshus]] | ||
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]] | [[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Sveitserstil]] | [[Kategori:Sveitserstil]] | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1894]] | [[Kategori:Etableringer i 1894]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1996]] | [[Kategori:Opphør i 1996]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | |||
Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 12:28
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Foreningen Harstad Arbeidersamfund ble stiftet høsten 1894. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Mal:Thumb høyre
Hele byens kulturhus med visse restriksjoner
Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Ved neste splittelse i Arbeiderpartiet; november 1923 beholdt kommunistene flertallet i lokalpartiet. Og lovene ble da endret slik at nå måtte Samfundets medlemmer være medlem av Harstad Arbeiderparti avd. NKP.
Multikultura
Alle mulige aktiviteter foregikk i huset; filmframvisning, teater, revyer, partipolitiske og andre møter. Forfattere, scenekunstnere, sangere og musikere fra hele Europa har gjestet scenen på Samfundet.
Krig
Under 2. verdenskrig, fra aprli 1940 ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da vernemakten kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av NS som omdøpte det til NS-Huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale NS-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlememer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av vernemakten og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.
Ny-renovering
Ved slutten av 1970-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering[1], under ledelse av formann Gunnar E. Kristiansen, fylkeskonservator Jens Storm Munch og Ingebrigt Andersen. Igjen fikk møtene, dansekveldene, de religiøses møter i regi av Jehovas Vitner så vel som Læstadianerne, lørdagskafeene, bingo-kveldene, konsertene og tombolaene en ny giv. Den lokale Høyre-forening så vel som den gryende ml-bevegelsen fant huset attraktivt som base for sine framstøt for å gjøre seg lekker for bysbarna. Byens kommunistparti (NKP) brukte gjerne leseværelset til studier og kurs - og når storkanoner som major CC kom for å fortelle om sin erfaring med overvåkinga av kommunister og andre, ble det arrangert møter i storsalen. Til ett slikt møte kom pressefolk fra hele Norge: Aftenposten, FRIHETEN, Stavanger Aftenblad, Nordlys, Harstad Tidende, NRK og andre mer perifere organ. Men hovedtyngden av leie og bruk var det de lokale idrettslag, vel-foreninger, sangkor, korps og andre som sto for. Utleieprotokollene viser et vell av fornøyde leietakere. Pensjonistenes eget sangkor såvel som Harstad kirkes jentekor gjorde stor furore med sine glade konserter fra den renoverte scenen. Gjennom flere år ble huset benyttet som Barnas Festspillhus i regi av FINN.
Minnefond
I 1996 var det slutt. Huset ble solgt. Etter at gjelden var gjort opp, ble pengene satt inn i en stiftelse til minne om foreningens mangeårige kasserer Aage Rønning og Sigurd Simensen. Simensen er den formann i Samfundet som har hatt lengst funksjonstid[2]. Harstad Arbeidersamfunds minnefond har år om annet gitt betydelig støtte til unge utøvende kulturarbeidere med tilhørighet til Harstad. I stiftelsens styre, som fordeler rentene av fondet har blant andre bibliotekssjef Torny Nikolaisen og politisk redaktør i Harstad Tidende, Odd Rikard Olsen vært sentrale aktører.
Kilder
- Bygdnes, Frode : Upublisert artikkel om Harstad Arbeidersamfund – der forfatter har hatt tilgang til stiftelsesprotokollen for Arbeidersamfundet.
- Protokoller for Harstad Arbeidersamfund fom 1904.
- Stiftelsen Harstad arbeidersamfund til minne om Aage Rønning og Sigurd Simensen.