Hjelp:Hvordan skrive biografier?

Se også: Biografi som sjanger og fagdisiplin

Denne veiledningen gir tips om hvordan du kan skrive biografiske artikler på LW. Når det gjelder artikkeltittel og ingress, ønsker vi en viss standardisering, blant annet med tanke på artikkellister og utplukk til forsider. For øvrig er anbefalingene ikke ment som noen tvangstrøye.

Navn på person og artikkel

• Bruk den omtalte personens navn som tittel på artikkelen.
• Føy gjerne også til leveår, slik: Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831–1899). Selv navn som virker unike, kan vise seg å ha gått i arv. Se: Ole Rømer Aagaard Sandberg.  
• Om personen fortsatt lever eller du bare kjenner fødselsår, kan du bruke dette, slik: Toril Brekke (f. 1952).
• For kvinner som har endret navn ved ekteskap, bruker vi fortrinnsvis navnet hun selv brukte sist eller det hun var mest kjent under.

Varierende navneformer

• Om personen har brukt varierende navn og navneformer, bør du gjøre rede for det i artikkelen. Du kan selv lage omdirigeringer fra det eller de navnene som ikke er brukt som tittel. Eller du kan be en administrator om hjelp.
• Når flere personer bruker samme navn, som i eksemplet Sandberg, bør det opprettes en pekerside, en liste over de ulike personene. Her kan du bruke leveår, den eldre (d.e.), den yngre (d.y.), yrke, virke eller annet som vil gjøre det tydeligere for leseren hvilken person det er snakk om.
• I artikler om personer vil det ofte være naturlig å bruke etternavn i løpende tekst. For personer med patronym, altså uten etternavn (gjelder de fleste nordmenn før navneloven i 1923) kan du bruke fornavn eller hele navnet.
• Når en person er mest kjent under et pseudonym, innledes artikkelen med dette etterfulgt av fødselsnavnet, for eksempel slik: Cora Sandel, pseudonym for Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius....

Ingressen

Det er fint om ingressen eller innledningen pirrer lesernes nysgjerrighet! Dette bør med:

• Personens navn lenket og i fet skrift, som i eksemplet Cora Sandel over. (Denne «selvlenkingen» gjør det mulig å klikke på artikkelen i smakebiter på forsider).
• Dato for fødsel og død, samt sted, i parentes etter navnet. I eksemplet Sandel: (født 20. desember 1880 i Kristiania, død 3. april 1974 i Uppsala).
• Yrke, virke, stilling eller lignende. For eksempel: ...var husmor.
• Om personen er kjent for eller har gjort seg bemerket med noe utover det som er nevnt i forrige punkt, ta gjerne med det også i ingressen.

Hoveddelen - Hva kan du skrive om?

En biografisk framstilling krever en avveining av forholdet mellom «liv» og «virke». For berømtheter vektlegges gjerne det siste - hva vedkommende utrettet og skapte, hans eller hennes rolle i historisk viktige begivenheter osv. I lokalhistorisk sammenheng er det på mange måter selve livsløpet fra fødsel til død som er det interessante. Det vil kunne fortelle om oppvekstvilkår, utdanningsmuligheter, flyttemønster, sosial mobilitet, kjønnsroller osv i lokal kontekst. Derfor bør en på lokalhistoriewikien bestrebe seg på å få med hele livsløpet også om det er berømtheter med store livsverk en skriver om.

Følgende stikkordliste kan være til hjelp for få til en helhetlig livsløpsframstilling. Det er selvsagt ikke en uttømmende emneoversikt. Og ikke alle punktene i lista vil det være naturlig å ta opp for alle omtalte personer.

Familie

• Foreldre, søsken, eventuelle ektefeller og egne barn, helst med fødsels- og dødsår iallfall for foreldrene.
• Referer gjerne også til andre slektninger, særlig slike som er omtalt eller bør omtales på wikien, og som det kan lenkes til. Dette gjøres i tilfelle fordi det kan si noe om relasjoner, miljøer og nettverk som den biograferte har inngått i. Det bør ikke være bare til «dekor», f.eks. for å gjøre en mindre kjent person mer interessant ved å påvise slektskap med berømtheter .

NB! For nålevende og nylig avdøde personer må en være tilbakeholden med å gi opplysninger om de nærmeste, se nedenfor under personvern.

Barndom, oppvekst og utdanning

• Foreldrenes yrke/leveveg, stand og stilling.
• Hjemmet og hjemstedet. Gard, plass, stue, villa, bygård...? By, bygd, grend, nabolag...
• Skolegang fra og med grunnskolen, evt. videregående utdanning. Yrkesopplæring utenom utdanningsinstitusjonene.

Leveveg, yrkesgjerning, karriere

• Hvor har vedkommende bodd og virket?
• Hva har han/hun levd av?

For personer som har hatt flere bosteder, mange stillinger og karrieretrinn etc, kan det være hensiktsmessig med summariske punktoversikter.

Samfunnsengasjement

• Verv og aktivitet i politikk, kulturliv og annen offentlig og frivillig virksomhet. Også her kan det i noen tilfeller være bruk for punktoversikter.
• Holdninger, meninger, ideologi, standpunkter - så sant dette er historisk relevant, og i den utstrekning vedkommende sjøl har eksponert dette (jf. nedenfor om personvern.)

Virke og verk

• Spesielle virkefelter.
• Livsverk. I tilfelle skapende yrker (forfattere, billedkunstnere, fotografer, håndverkere, byggmestere ...) bør større verker og den samlede innsatsen omtales.

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hvem kan det skrives om?

Ingen er for liten eller for stor i betydning til å få sin biografi på lokalhistoriewiki.no. Ethvert livsløp er en del av historien. På dette nettstedet bør imidlertid livshistoriene skrives slik at det forteller en del av lokalhistorien, jf. formuleringene om dette i retningslinjene.

Gjør framstillingen lokalhistorisk relevant for eksempel ved å fortelle om barndom og oppvekst og knytte dette til det stedet/de stedene vedkommende bodde. Den lokale dimensjonen er en viktig begrunnelse for å skrive artikler på Lokalhistoriewiki også om kjente personer som ellers er behørig omtalt i andre oppslagsverk.

Illustrasjoner

Vi ønsker oss bilder i alle artikler, i et portrett eller en annen illustrasjon i ingressen.

Kilder og litteratur

• Kilder og litteratur som ved andre typer artikler, jf. artikkel Hjelp:Kilder - hvordan?
• Eventuell liste over verker (for eksempel bibliografier).

Kilder til biografiske artikler

Oppslagsverk

For nasjonalt og internasjonalt kjente personer er leksika et naturlig startpunkt for å finne opplysninger, for eksempel Store norske leksikon, Wikipedia og Norsk biografisk leksikon. I nynorskleksikonet Norsk allkunnebok (1948-1964) finner du en god del personer, særlig knyttet til norskdomsrørsla og distriktene, som ikke har kommet med i de andre vanlige leksika.

De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien Studentene fra … (år)

For biografier om personer knyttet til ulike yrker, profesjoner og embeter, finnes det flere gode, biografiske oppslagsverk, eksempelvis:

• Norske skolefolk (i flere bind).
• Norges landbrukskandidater. Utg. Hanche. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norges filologer og realister (i flere bind).
• Norges håndverkere (i flere bind).
• Norges tannlæger (i flere bind).
• Norges læger (i flere bind).
• Den norske hærs officerer (i flere bind).
• Norges vegdirektører og vegsjefer (i flere bind).
• For flere biografiske oppslagsverk, se: Norsk slektshistorisk forenings oversikt (de fleste finnes i Nettbiblioteket).

Bygdebøker og slektshistorier

Bygdebøkene, særlig gards- og slektshistorie, utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i wikiens bibliografiseksjon.

Arkivkilder

Nettsida Digitalarkivet er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. Pr. 2014 inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet folketellinger, kirkebøker, skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og matrikler.

På Digitalt Museum ligger det pr. januar 2014 over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.

Særlige utfordringer

Å skrive om personer utenfor de mer berømtes rekker, kan by på ekstra utfordringer når det gjelder å finne kilder, ikke bare i oppslagsverk og bygdebøker, men også i arkivkildene. Det kan være bestemte sosiale grupper som husmenn og ulike minoritetsgrupper. Det gjelder generelt for kvinner som kan være vanskelige å finne i kildene, for eksempel fordi de kanskje bare omtales som noens hustru eller datter.

Personvern

Det må tas hensyn til personvernet i artiklene. Dette gjelder både i forhold til lovens bokstav og i forhold til alminnelig skikk og bruk. Generelt gjelder at sensitive opplysninger kun kan oppgis i artiklene dersom det finnes pålitelig kildebelegg. Dessuten må opplysningene være historisk relevante, dvs. nødvendige for å kunne belyse viktige sider ved livsløpet og de historiske omstendigheter vedkommende var involvert i.

Noen spesielle hensyn:

• Man må være spesielt forsiktig med opplysninger om nålevende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av usikker opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må ikke forekomme.
• Sykdommer og medisinske/psykiatriske diagnoser må kunne dokumenteres, og bør kun tas med dersom det er historisk relevant. Spekulasjoner om diagnoser frarådes såfremt det ikke har vært en offentlig debatt som bør refereres for å gi et helhetlig bilde.
• Vær forsiktig ved omtale av selvmord.
• Politisk tilhørighet kan omtales dersom personen åpenlyst har søkt til et politisk miljø.
• Religiøs tilhørighet bør kun omtales dersom det er historisk relevant.
• Etnisk tilhørighet bør kun omtales dersom det er historisk relevant.
• Ved omtale av utenomekteskapelige forhold, seksuell legning og annet som berører en persons seksualliv må det utvises forsiktighet, og må kun omtales dersom det er historisk relevant.
• Opplysninger av annen art som kan skade en persons ry eller ettermæle må være behørig dokumentert og de må være klart historisk relevante.

Kategorisering

Personen skal kategoriseres i følgende kategorier:

• Etter virke (f.eks. gardbrukere)
• Etter område (f.eks. Øvre Eiker kommune)
• Kategoriene for fødsler og dødsfall i de relevante år
• Dersom dato eller år for fødsel og dødsfall ikke er oppgitt, bruk egne kategorier for dette. Se: Kategori:Fødselsår ukjent og Kategori:Dødsår ukjent.

Konferer

Eksterne lenker

• Norsk Slektshistorisk Forenings liste over bøker med biografisk informasjon
• Nettbiblioteket