Holmlia (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (28 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|HolmliaSenter-200524.jpg|Holmlia senter med brua over jernbanen i forgrunnen.|Leif-Harald Ruud|2020}} | ||
'''[[Holmlia (strøk)|Holmlia]]''' er et boligstrøk i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]] avgrenset av [[Ljanselva]] og [[Øvre Ljanskollen (strøk)|Øvre Ljanskollen]] i nord, [[Hauketo (strøk)|Hauketo]]/[[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]] i øst, kommunegrensen mot [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]] i sør og [[Europavei 18|E18]] i vest. | |||
Holmlia har | Strøket ligger i hovedsak på eiendommene til gårdene [[Ås (gårder i Oslo)|Ås]] og [[Holm (Oslo)|Holm]], og har navn etter sistnevnte og småbruket Lia. Avgrensningen mot øst følger veiene [[Holmsåsen (vei i Oslo)|Holmsåsen]], [[Tiriltunga (Oslo)|Tiriltunga]] og [[Asperudveien (Oslo)|Asperudveien]], selv om bebyggelsen i Lerdalstoppen betraktes som en del av Holmlia-utbyggingen i 1980-årene. Den første bruken av navnet Holmlia kom i 1932, da [[Holmlia stasjon]] åpnet. Man hadde egentlig tenkt å kalle den Holm stasjon etter nærmeste gård, og i noen få måneder het den det, men navnet var allerede opptatt på Vestfoldbanen så navnet Holmlia ble innført allerede i åpningsåret. | ||
I 1956 var de første boligblokkene i området innflytningsklare, og det kom også til en del industri i den sørligste delen. I 1976 ble det så vedtatt å bygge ut hele området, og i 1980 var det første feltet på [[Sloreåsen]] ferdig til innflytting. [[Holmlia Senter]] åpnet 4.desember 1982 og fungerer som lokalt kjøpesenter for strøket, og dette ble utvidet med en ny del i 2021. I senteret har bydelsadministrasjonen for Søndre Norstrand sine kontorer, og [[Deichmanske Bibliotek]] har dessuten en filial der. | |||
Gjennom 1980-åra skjedde en storstilt feltutbygging i regi av [[OBOS]] og [[USBL]], og foreløpig siste tilskudd på stammen var OBOS-borettslaget Krummedike i den sørligste delen av [[Liakollveien (Oslo)|Liakollveien]]. Dette sto ferdig i 2018. Et høyt innbyggertall kombinert med flere arbeidsplasser i området har medført at Holmlia har fått et velutviklet kollektivtilbud. Fram til åpningen av [[Follobanen]] i januar 2023 hadde stedet togforbindelse til både Oslo, [[Ski (by i Nordre Follo)|Ski]] og [[Moss]], med i dag stopper kun lokaltogene mellom Ski og Oslo på Holmlia. Strøket blir i tillegg betjent av seks busslinjer. | |||
Holmlia har fem skoler: Barneskolene [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]], [[Toppåsen skole|Toppåsen]] og [[Rosenholm skole|Rosenholm]] samt [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. Før ca. 1980 måtte barna på Holmlia gå på Ljan skole, og dette var i begynnelsen også tilfelle for de som flyttet inn i de nye blokkene og rekkehusene på Sloreåsen. Parallelt med feltutbyggingene på 1980-tallet ble det også oppført et stort antall barnehager. | |||
Viktige ledd i ungdomsarbeidet er dessuten aktivitetssenteret BUSH på Åsbråten lengst sør på Holmlia, Forandringshuset Holmlia som har tilhold på Holmlia senter, og ikke minst [[Søndre Ås (Oslo gnr. 191/1)|Søndre Aas gård og miljøsenter]]. Sistnevnte ble ekspropriert av Oslo kommune i 1970 med tanke på at arealene skulle frigis til boligbygging, men takket være solid innsats fra Ungdomskontoret i kommunen framstår gården i dag som et unikt tilbud til såvel lokalbefolkningen som tilreisende fra andre steder. | |||
Strøket har også et meget aktivt idrettslag, med både klubbhus og utendørs anlegg på det store feltet mellom Holmlia skole og Lusetjern skole. I 1983 sto så Norges største underjordiske idretts- og svømmehall ferdig, med atkomst både fra Holmlia senter og [[Nordåsveien (Oslo)|Nordåsveien]]. | |||
[[Holmlia menighet]] ble opprettet i 1984 ved utskillelse fra [[Nordstrand menighet]], og i 1993 ble [[Holmlia kirke]] innviet. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Oslo Holmlia stasjon 210611.jpg|Nye Holmlia stasjon på Østfoldbanen ble innviet i 1982. {{byline|Leif-Harald Ruud|2021}} | |||
Fil:VillaHogda200716.jpg|«Høgda» i [[Hallagerbakken]] er et minne fra den gang deler av Holmlia var et villastrøk. | |||
Fil:Holmlia senter 2009.JPG|Holmlia Senter åpnet 4.desember 1982. {{byline|Anne-Sophie Ofrim|2009}} | |||
Fil:HolmliaIdrett-210405.jpg|En av idrettsbanene i Nordåsveien med Holmlia Idrettslags klubbhus i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2021)}} | |||
Fil:TerrassehusOvreRavnasen-141005.jpg|Terrassehus i [[Ravnåsveien (Oslo)|Ravnåsveien]]. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* | |||
* [http://holmliahistorie.no Holmliahistorie.no] | |||
* Arbeiderbladet 27.oktober 1982 | |||
* Forandringshuset Holmlia: [http://forandringshuset.no/holmlia/om-oss/ forandringshuset.no] | |||
* Aktivitetshuset BUSH: [https://www.bush.no/ www.bush.no] | |||
* Om Holmlia fjellhall: [https://www.bygg.no/holmlia-flerbrukshall-er-ferdig-rehabilitert/1337156!/ www.bygg.no] | |||
* Søndre Aas gård og miljøsenter: [https://sondreaas.no/web/ sondreaas.no] | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.83704|N|10.78992|Ø}} | {{artikkelkoord|59.83704|N|10.78992|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 18. apr. 2024 kl. 21:52
Holmlia er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo avgrenset av Ljanselva og Øvre Ljanskollen i nord, Hauketo/Prinsdal i øst, kommunegrensen mot Nordre Follo i sør og E18 i vest.
Strøket ligger i hovedsak på eiendommene til gårdene Ås og Holm, og har navn etter sistnevnte og småbruket Lia. Avgrensningen mot øst følger veiene Holmsåsen, Tiriltunga og Asperudveien, selv om bebyggelsen i Lerdalstoppen betraktes som en del av Holmlia-utbyggingen i 1980-årene. Den første bruken av navnet Holmlia kom i 1932, da Holmlia stasjon åpnet. Man hadde egentlig tenkt å kalle den Holm stasjon etter nærmeste gård, og i noen få måneder het den det, men navnet var allerede opptatt på Vestfoldbanen så navnet Holmlia ble innført allerede i åpningsåret.
I 1956 var de første boligblokkene i området innflytningsklare, og det kom også til en del industri i den sørligste delen. I 1976 ble det så vedtatt å bygge ut hele området, og i 1980 var det første feltet på Sloreåsen ferdig til innflytting. Holmlia Senter åpnet 4.desember 1982 og fungerer som lokalt kjøpesenter for strøket, og dette ble utvidet med en ny del i 2021. I senteret har bydelsadministrasjonen for Søndre Norstrand sine kontorer, og Deichmanske Bibliotek har dessuten en filial der.
Gjennom 1980-åra skjedde en storstilt feltutbygging i regi av OBOS og USBL, og foreløpig siste tilskudd på stammen var OBOS-borettslaget Krummedike i den sørligste delen av Liakollveien. Dette sto ferdig i 2018. Et høyt innbyggertall kombinert med flere arbeidsplasser i området har medført at Holmlia har fått et velutviklet kollektivtilbud. Fram til åpningen av Follobanen i januar 2023 hadde stedet togforbindelse til både Oslo, Ski og Moss, med i dag stopper kun lokaltogene mellom Ski og Oslo på Holmlia. Strøket blir i tillegg betjent av seks busslinjer.
Holmlia har fem skoler: Barneskolene Hallagerbakken, Lusetjern, Toppåsen og Rosenholm samt Holmlia ungdomsskole. Før ca. 1980 måtte barna på Holmlia gå på Ljan skole, og dette var i begynnelsen også tilfelle for de som flyttet inn i de nye blokkene og rekkehusene på Sloreåsen. Parallelt med feltutbyggingene på 1980-tallet ble det også oppført et stort antall barnehager.
Viktige ledd i ungdomsarbeidet er dessuten aktivitetssenteret BUSH på Åsbråten lengst sør på Holmlia, Forandringshuset Holmlia som har tilhold på Holmlia senter, og ikke minst Søndre Aas gård og miljøsenter. Sistnevnte ble ekspropriert av Oslo kommune i 1970 med tanke på at arealene skulle frigis til boligbygging, men takket være solid innsats fra Ungdomskontoret i kommunen framstår gården i dag som et unikt tilbud til såvel lokalbefolkningen som tilreisende fra andre steder.
Strøket har også et meget aktivt idrettslag, med både klubbhus og utendørs anlegg på det store feltet mellom Holmlia skole og Lusetjern skole. I 1983 sto så Norges største underjordiske idretts- og svømmehall ferdig, med atkomst både fra Holmlia senter og Nordåsveien.
Holmlia menighet ble opprettet i 1984 ved utskillelse fra Nordstrand menighet, og i 1993 ble Holmlia kirke innviet.
Galleri
Nye Holmlia stasjon på Østfoldbanen ble innviet i 1982.Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
«Høgda» i Hallagerbakken er et minne fra den gang deler av Holmlia var et villastrøk.
Holmlia Senter åpnet 4.desember 1982.Foto: Anne-Sophie Ofrim (2009).
En av idrettsbanene i Nordåsveien med Holmlia Idrettslags klubbhus i bakgrunnen.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Terrassehus i Ravnåsveien.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Holmliahistorie.no
- Arbeiderbladet 27.oktober 1982
- Forandringshuset Holmlia: forandringshuset.no
- Aktivitetshuset BUSH: www.bush.no
- Om Holmlia fjellhall: www.bygg.no
- Søndre Aas gård og miljøsenter: sondreaas.no
Koordinater: 59.83704° N 10.78992° Ø