Hvedings gate

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Hvedings gate strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse). Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen Søren Hartvigsen (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».

Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).

Bygninger med fasade mot Hvedings gate

#	Bilde	Bygning og beboerere
1		Hvedings gate 1, Bertheusgården, var opprinnelig en brygge som ble bygd av Berthus J. Nilsen og i nyere tid ombygd til andre formål.
2		Hvedings gate 2 A. Den gamle kullagerbygningen til Bertheus J. Nilsen (BJN) er etter «kull-alderen» tatt i bruk som parkeringshus. I tilknytning til lageret hadde BJN fra 1926 en stor kullkran for lossing og lasting av kull. Denne virksom var særdeles god forretning mens dampbåtene var drevet med kull samtidig som kull var en vanlig energikilde for oppvarming av hus.
3		Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate.
4		Tiligere Fjordgata 3 ble revet og nytt bygg satt opp til bruk for varehuset Amfi Bertheus. Hvedings gate 4 har følgende seks eiere: Rebekkaloge Nr. 81 Gjertrud Rask, Rebekkaloge 124 Hinnøy, Rebekkaloge Nr. 23 Laboremus, Loge Nr 60. Hans Egede, Loge Nr 14 Polarlys, Loge Nr. 118 Tore Hund.
5		Tidligere Fjordgata 6. - Peder Olai Pedersen bygde boligen i 1900. Kjøpmann Ole M. Nilsen (bror av Bertheus J. Nilsen) overtok den i 1918. Tomta lå i krysset med Hvedings gate/Fjordgata og hadde adresse Fjordgata 6. Huset ble senere revet og tomta ble en del av Sentrumsbygg (Storgata 5).}}
6		Hvedings gate 4, Odd Fellow-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i 1893. I 1917 solgte han huset og tomta til Haalogalands Dampskibsselskab. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til Alfred Evensen som var i ferd med å føre opp sitt bygg på Rikard Kaarbøs plass. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i 1952. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I 1957 var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og Erling Utvåg.
7		Storgata 5 (Sentrumsbygg) har fasade mot Hvedings gate.
8		Storgata 3s fasade mot Hvedings gate ble bygd av forretningsmannen Bjørn Johannessens Sko-i-nor etter at den gamle trebygningen til snekkermester Nils Hunstad ble revet.
9		Generalhagen mot Hvedings gate. Her sto Musikkpaviljongen som senere ble flyttet inn i Generalhagen. Plaseringen og flyttingen av den medførte i sin tid en konflikt mellom den øverse militære sjef i byen og kommunen (folket). Les mer om det i Musikkpaviljongen i Harstad.
10		Storgata 4 Norwich-byggets fasade mot Hvedings gate.
11		Telekvartalets fasade mot Hans Egedes med Televerkets bygning fra 1949.
12		Harstad gamle posthus er en murbygning fra 1921 og er tegnet av Bergens-arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Sistnevnte var av Kaarbø-slekten i Harstad og det var han som tegnet Kaarbø-gården i St. Olavs gate 56. Stilen på Posthuset er nøkternt klassisk med nybarokke trekk. Murankrene mellom annen og tredje etasje er en detalj som ofte forbindes med jugendstilen. Øverst avsluttes bygningen av et valmet tak tekket med skiferstein. - Etter at gården hadde utspilt sin rolle som byens posthus i 1960-åra har den vært renovert innvendig og brukt til handelsskole, musikkskole, turistkontor og kunstgalleri for maleren Karl Erik Harr. Det ytre vedlikeholdet har vært godt, og man har stort sett beholdt gårdens opprinnelige fasader.
13		Asbjørn Selsbanes gate 2 med front mot Hvedings gate.
14		Harstad meieris bygning fra 1957 - fasade mot Hvedings gate.
15		Huset i Hvedings gate 3 er revet og tomta ble brukt til parkeringsplass. I 2014 ble det støpt ned tre såkalte snublesteiner i fortauet foran tomta. Dette til minne om den jødiske familien Shotland som ble drept i en utryddelsesleir under krigen.
16		Samfunnshuskvartalets fasade mot Hvedings gate.
17		Håndverkernes hus mot Hvedings gate. Byggeår: 1963.
18		Normanns gate 1 D mot Hvedings gate.
19		Hvedings gate 5 er tegnet av arkitekt Sigurd Bjørhovde og ble tatt i bruk som kirke for metodistmenigheten. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri frem til 1950. I tiden 1951-1955 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin en gros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av malermester O. Utstrand og deretter som hittegodslager for politiet. På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet da med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; St. Johanneslogen Corona Borealis, Harstad St. Andreas Broderforening, Harstad Kapitel Frimurergruppe og Fiducia Harstad. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I 1984 kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i Harstadbotn.
20		Grottebadets fasade mot Hvedings gate.
21		Hvedings gate 7 (Bakkegata 1) ble bygd til privatbolig for kjøpmann og fotograf Per Lorentzen. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.

Kilder

• Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
• Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
• Rønning, Haakon: Min barndoms by Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104
• Rønning, Haakon: De som bygde byen - Mennesker jeg husker og kjente (1990)
• Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953
• Karlsen, Malvin: Harstad - en by blir til. Utgitt 2010.

Se også artikler om andre gater i Harstad

• Halvdans gate (Harstad)
• Hans Egedes gate (Harstad)
• Fjordgata (Harstad)
• Havnegata (Harstad)
• Hvedings gate
• Hålogalands gate (Harstad)
• Rikard Kaarbøs gate
• Rikard Kaarbøs plass
• St. Olavs gate (Harstad)
• Storgata (Harstad)
• Strandgata (Harstad)
• Torvet (Harstad)