Ivar Næss: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt)
 
(23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Ivar Næss ung.jpg|Ivar Næss|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
:''Må ikke forveksles med læreren [[Ivar Næs]] (1857-1938)''
:''Må ikke forveksles med læreren [[Ivar Næs]] (1857-1938)''
'''[[Ivar Næss]]''' (født [[25. mars]] [[1878]] i [[Asker]], død [[10. august]] [[1936]] i [[Bærum]]) var arkitekt.
'''[[Ivar Næss]]''' (født [[25. mars]] [[1878]] i [[Asker]], død [[10. august]] [[1936]] i [[Bærum]]) var arkitekt. Han satt i årene 1920 til 1925 i herredstyret i [[Bærum kommune]], fra 1923 var han også vara til [[formannskap]]et.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Ivar Næss gikk i murerlære i årene 1892til 1895, og studerte delvis paratlelt ved ''[[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige kunst- og haandverksskole]]'' i årene fra 1893 til 1896. Han var deretter ansatt hos arkitekt [[Henrik Nissen]] i [[Kristiania]] 1896 til 1899, hovedsakelig som kontorsjef. Han studerte etter dette ved South Kensington Museum (nå Victoria and Albert Museum) i perioden 1900-1901, og var deretter assistent hos arkitektfirmaet C. Harrison Townsend i London i 1902.
Ivar Næss var født på Næss gård i Asker, som sønn av skipsfører Thorvald Næss og Ingeborg Marie Asker.
 
Ivar Næss gikk i murerlære i årene 1892 til 1895, og studerte delvis paratlelt ved ''[[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige kunst- og haandverksskole]]'' i årene fra 1893 til 1896. Han var deretter ansatt hos arkitekt [[Henrik Nissen]] i [[Kristiania]] 1896 til 1899, hovedsakelig som kontorsjef. Han fikk [[Houens legat]] i 1901 og reiste samme år til Frankrike og England. Han studerte ved South Kensington Museum (nå Victoria and Albert Museum) i perioden 1900-1901, og var deretter assistent hos arkitektfirmaet C. Harrison Townsend i London i 1902.


== Virke ==
== Virke ==
Han åpnet egen praksis i [[Kristiania]] da han kom tilbake til Norge i 1902, og sendte også samme året inn et bidrag til konkurransen til byggingen av [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]], en konkurranse han senere vant.
Blant de første større arbeidene han sto for, var Elvarheim kommunelokale på [[Elverum]], utført i [[jugendstil]] og fullført i 1905. Bygningen brant som følge av den tyske bombingen av byen 11. april 1940.
I 1905 ble også byggingen av Frogner kirke påbegynt, fullført i 1907, et [[Romansk arkitektur|nyromansk]] byggverk i engelskpåvirket middelaldersk stil med asymmentrisk sidetårn. Kirken er planlagt og bygget med tanke på at den skulle bli omgitt av leiegårder, og den ene gatefronten flukter med kirkens hovedfasade med sidetårnet.
Både hans egen villa i [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 75 på [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] fra 1907-1908 og stasjonsbygningene mellom [[Åmli stasjon|Åmli]] og [[Treungen stasjon|Treungen]] på [[Treungenbanen]] fra 1913 er holdt i en tradisjonell nasjonal stil med preg av norsk embetsmanns- og bygdearkitektur på [[1700-tallet]], mens forsamlingslokalet [[Venskaben (Asker)|Venskaben]] i [[Asker]] fra 1904 har mer preg av [[klassisisme]].
Ellers var Næss arkitekt for en rekke ulike typer skolebygninger.


== Noen arbeider ==
== Noen arbeider ==
{{Spalter start}}
*Aldershjem, [[Sem (Asker gnr 20)|Sem]] i Asker (1910)
*Våningshus, Nordre Skude gård, [[Søndre Land]] (1916)
*Melkeforsyningens gård, [[Vangsvegen (Hamar)|Vangsvegen]] 23, Hamar (1918)
*[[Ullevål kino]], Oslo (1926)
*Leiegård [[Anton Schjøths gate]]. 10, Oslo (1930)
*Apotekergården (Wesselgården), Asker sentrum
*Pleiehjemmet, Asker
*Lilleaker gamlehjem
*Jernbanegården, Lysaker, Bærum
*Bad på Munkehagen
*Stabekk Apotek, Bærum
*[[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus]], tidl. hovedbygning [[Løkke (gård i Bærum)|Løkke gård]], [[Sandvika]], Bærum (ombygging 1926)
*Holmen og Landøen Vel hus, Asker, brent
*[[Strand restaurant (Bærum)|Strand restaurant]] [[Holtekilen]], Bærum (ombygging 1923/1924), senere ombygd av Espen Poulsson
*Lier tuberkulosehjem
*Bøndernes hus, Brandbu
*;Kirker:
**[[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]], Kristiania (1905–07) etter 1. premie i konkurranse
**[[Gresvik kirke]], Onsøy (1925)
**[[Slemmestad kapell]] (1935)
**Ådal gravkapell.
*;Skoler:
**[[Jansløkka skole|Jansløkka folkeskole]], Asker (påbygg 1915)
**[[Årnes skoke|Årnes folkeskole]] (1917–21)
**[[Stabekk videregående skole]] med rektorbolig, Gamle Drammensvn. 15, Bærum (1922–23) etter konkurranse 1917
**[[Stabekk skole]]s gymnastikksalbygning, Gamle Ringeriksvn. 17 (1925)
**[[Jar skole|Jar folkeskole]], Bærum (1920-årene)
**Hovedbygningen, [[Statens lærerinneskole i husstell]], Ringstabekkvn. 105, Bærum (1922)
**Husmorskolen for Oppland, Bondelia, Gjøvik (1930-årene)
**Sylling
**Hostvet, Ytre Sandsvær
**Kirkekredsen, Ytre Sandsvær
**Komnes, Ytre Sandsvær
**Skjeberg fylkesskole
**Åssiden, Vårvn. 3, Drammen (1927)
*;Landbruksskoler:
**Buskerud gård, Modum, kontor og internatbygningen (1910–12)
**Aust-Agder, Bygland (1916)
**Oppland, Storhove i Fåberg (1927), Valdres, Måno (1920–26)
**Fana
**Storsteigen, Alvdal
**Lier
**Fosnes i Vestfold
**Kalnes.
*;Kommunelokaler:
**[[Venskaben (Asker)|Møtelokalet Venskaben]], Asker (1904–05)
**Elvarheim, Elverum (1905, brent 1940)
**Lier (1907)
**Kråkerøy (1909)
**Eidskog herredhus
*;Jernbanestasjoner:
**Samtlige stasjoner på [[Treungenbanen|Åmli-Treungen-banen]] (åpnet 1913, nedlagt 1967)
**Godskontorbygningen, [[Østbanestasjonen]], Oslo
**Lokalstasjonsbygningen, [[Vestbanestasjonen]], Oslo (1918–20)
*;Villaer:
**Egen villa, [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 75, Bærum (1907–08)
**[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 2 Oslo (1911)
**[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 109 C, Oslo (1912)
**[[Lagåsen]], Bærum for skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|A. F. Klaveness]] (1912) sammen med [[Thorvald Astrup]]
**Bolig for lensmann Fjell, fra 1924 Lunner prestebolig (påbygd 2. etasje)
*;Konkurranseprosjekter:
**Innkjøp møbeltegninger i Bergens Håndverks- og Industrifor.s konkurranse (1903)
**2. premie artillerikaserne, [[Akershus festning]] (1912)
**Innkjøp arbeiderbruk for kyststrøk langs Oslofjorden og Sørlandet (1911) sammen med [[Thorvald Astrup]]
**1. premie bebyggelse av Elvarheim og Sverresborg for A/S Odda Egne Hjem, Hardanger (1913)
{{Spalter slutt}}


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 15: Linje 93:
Elvarheim Elverum.jpg|[[Elvarheim]] i [[Elverum]] fra 1905, brant 11. april 1940 etter bombing.{{byline|[[Thorleif Wardenær]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
Elvarheim Elverum.jpg|[[Elvarheim]] i [[Elverum]] fra 1905, brant 11. april 1940 etter bombing.{{byline|[[Thorleif Wardenær]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
520 Kristiania. Frogner Kirke - no-nb digifoto 20151214 00132 bldsa PK12386.jpg|Den frittliggende [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] fra 1907, før nabobygningene kom i 1918.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1907-1918}}
520 Kristiania. Frogner Kirke - no-nb digifoto 20151214 00132 bldsa PK12386.jpg|Den frittliggende [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] fra 1907, før nabobygningene kom i 1918.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1907-1918}}
Fil:KrakeroyHerredshus.jpg|Kråkerøy herredshus i Fredrikstad kommune, innviet i 1909. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2020}}
Kristinelundveien 2.jpg|[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 2 fra 1911.{{byline|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2009}}
Kristinelundveien 2.jpg|[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 2 fra 1911.{{byline|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2009}}
Seljaas st.jpg|[[Seljås stasjon]] fra 1913, typetegning brukt på alle stasjonene på [[Treungenbanen]] mellom [[Åmli stasjon|Åmli]] og [[Treungen stasjon|Treungen]].
Seljaas st.jpg|[[Seljås stasjon]] fra 1913, typetegning brukt på alle stasjonene på [[Treungenbanen]] mellom [[Åmli stasjon|Åmli]] og [[Treungen stasjon|Treungen]].
Jansløkka 1984.jpg|[[Jansløkka skole]] i [[Asker]]. Næss tegnet bygningen til venstre, oppført i 1915.{{byline|Jon Stenseng/[[Asker bibliotek]]|1984}}
Jansløkka 1984.jpg|[[Jansløkka skole]] i [[Asker]]. Næss tegnet bygningen til venstre, oppført i 1915.{{byline|Jon Stenseng/[[Asker bibliotek]]|1984}}
Fil:Skolegata 10A 230326.jpg|Årnes gamle skole i Nes kommune, oppført mellom 1917 og 1921. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}
Fridtjof Nansens vei 16d Bærum Lagåsen 2014 2.jpg|[[Lagåsen]] fra 1919, villa for [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]].{{byline|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fridtjof Nansens vei 16d Bærum Lagåsen 2014 2.jpg|[[Lagåsen]] fra 1919, villa for [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]].{{byline|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:NMBU 03 221002.jpg|Skoggården ved NMBU i Ås kommune, kontorbygning med boligdel oppført i 1919. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}}
S 43 STABEKK 3.jpg|[[Stabekk videregående skole]] fra 1923.{{byline|[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon|AB-leksikon]]}}
S 43 STABEKK 3.jpg|[[Stabekk videregående skole]] fra 1923.{{byline|[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon|AB-leksikon]]}}
Løkke gård Sandvika 2016.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] etter Næss' ombygging på 1920-tallet.{{byline|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
Løkke gård Sandvika 2016.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] etter Næss' ombygging i 1926 til [[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus]].{{byline|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}}
715 Strand Restaurant Holtekilen - no-nb digifoto 20150819 00168 bldsa PK22236.jpg|[[Strand restaurant (Bærum)|Strand restaurant]] i Bærum etter Næss' ombygging i 1923/1924. Senere ombygget av Espen Poulsson.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Statens lærerinneskole i husstell Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00134 bldsa PK22176.jpg|[[Statens husstellærerhøgskole]], ny hovedbygning fra 1924. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Statens lærerinneskole i husstell Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00134 bldsa PK22176.jpg|[[Statens husstellærerhøgskole]], ny hovedbygning fra 1924. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
4106. Fredrikstad. Græsvik kirke. - no-nb digifoto 20151009 00139 bldsa PK06491.jpg|[[Gressvik kirke]] i [[Fredrikstad]], oppført i 1925.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1925-1939}}
4106. Fredrikstad. Græsvik kirke. - no-nb digifoto 20151009 00139 bldsa PK06491.jpg|[[Gressvik kirke]] i [[Fredrikstad]], oppført i 1925.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1925-1939}}

Nåværende revisjon fra 14. mar. 2024 kl. 07:35

Må ikke forveksles med læreren Ivar Næs (1857-1938)

Ivar Næss (født 25. mars 1878 i Asker, død 10. august 1936 i Bærum) var arkitekt. Han satt i årene 1920 til 1925 i herredstyret i Bærum kommune, fra 1923 var han også vara til formannskapet.

Bakgrunn

Ivar Næss var født på Næss gård i Asker, som sønn av skipsfører Thorvald Næss og Ingeborg Marie Asker.

Ivar Næss gikk i murerlære i årene 1892 til 1895, og studerte delvis paratlelt ved Den kongelige kunst- og haandverksskole i årene fra 1893 til 1896. Han var deretter ansatt hos arkitekt Henrik Nissen i Kristiania 1896 til 1899, hovedsakelig som kontorsjef. Han fikk Houens legat i 1901 og reiste samme år til Frankrike og England. Han studerte ved South Kensington Museum (nå Victoria and Albert Museum) i perioden 1900-1901, og var deretter assistent hos arkitektfirmaet C. Harrison Townsend i London i 1902.

Virke

Han åpnet egen praksis i Kristiania da han kom tilbake til Norge i 1902, og sendte også samme året inn et bidrag til konkurransen til byggingen av Frogner kirke, en konkurranse han senere vant.

Blant de første større arbeidene han sto for, var Elvarheim kommunelokale på Elverum, utført i jugendstil og fullført i 1905. Bygningen brant som følge av den tyske bombingen av byen 11. april 1940.

I 1905 ble også byggingen av Frogner kirke påbegynt, fullført i 1907, et nyromansk byggverk i engelskpåvirket middelaldersk stil med asymmentrisk sidetårn. Kirken er planlagt og bygget med tanke på at den skulle bli omgitt av leiegårder, og den ene gatefronten flukter med kirkens hovedfasade med sidetårnet.

Både hans egen villa i Gamle Drammensvei 75 på Stabekk fra 1907-1908 og stasjonsbygningene mellom Åmli og TreungenTreungenbanen fra 1913 er holdt i en tradisjonell nasjonal stil med preg av norsk embetsmanns- og bygdearkitektur på 1700-tallet, mens forsamlingslokalet Venskaben i Asker fra 1904 har mer preg av klassisisme.

Ellers var Næss arkitekt for en rekke ulike typer skolebygninger.

Noen arbeider

  • Aldershjem, Sem i Asker (1910)
  • Våningshus, Nordre Skude gård, Søndre Land (1916)
  • Melkeforsyningens gård, Vangsvegen 23, Hamar (1918)
  • Ullevål kino, Oslo (1926)
  • Leiegård Anton Schjøths gate. 10, Oslo (1930)
  • Apotekergården (Wesselgården), Asker sentrum
  • Pleiehjemmet, Asker
  • Lilleaker gamlehjem
  • Jernbanegården, Lysaker, Bærum
  • Bad på Munkehagen
  • Stabekk Apotek, Bærum
  • Bøndernes Hus, tidl. hovedbygning Løkke gård, Sandvika, Bærum (ombygging 1926)
  • Holmen og Landøen Vel hus, Asker, brent
  • Strand restaurant Holtekilen, Bærum (ombygging 1923/1924), senere ombygd av Espen Poulsson
  • Lier tuberkulosehjem
  • Bøndernes hus, Brandbu
    Kirker
    Skoler
    Landbruksskoler
    • Buskerud gård, Modum, kontor og internatbygningen (1910–12)
    • Aust-Agder, Bygland (1916)
    • Oppland, Storhove i Fåberg (1927), Valdres, Måno (1920–26)
    • Fana
    • Storsteigen, Alvdal
    • Lier
    • Fosnes i Vestfold
    • Kalnes.
    Kommunelokaler
    • Møtelokalet Venskaben, Asker (1904–05)
    • Elvarheim, Elverum (1905, brent 1940)
    • Lier (1907)
    • Kråkerøy (1909)
    • Eidskog herredhus
    Jernbanestasjoner
    Villaer
    Konkurranseprosjekter
    • Innkjøp møbeltegninger i Bergens Håndverks- og Industrifor.s konkurranse (1903)
    • 2. premie artillerikaserne, Akershus festning (1912)
    • Innkjøp arbeiderbruk for kyststrøk langs Oslofjorden og Sørlandet (1911) sammen med Thorvald Astrup
    • 1. premie bebyggelse av Elvarheim og Sverresborg for A/S Odda Egne Hjem, Hardanger (1913)

Galleri

Kilder

  • Ivar Næss på arc!
  • Ivar Næss i Norsk kunstnerleksikon
  • Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo (2 utg.), Kunnskapsforlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-573-1945-8.