Jonas Brunvoll: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 7: Linje 7:
== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==


Underr krigen deltok han sammen med foreldrene i motstandsarbeid og ble arrestert sammen med dem, mens broren Gunnar fikk flyktet til Sverige. Jonas Brunvoll ble arrestert første gang 28. oktober 1941 og satt på Bredtvedt fram til 7. november, og ble arrestert igjen 27. januar 1942, og satt ført på [[Møllergata 19]], deretter fra 3. mars samme år i [[Grini fangeleir]] med fangenummer 1685, før han 20, mars 1943 ble sendt til [[Sachsenhausen]] sammen med faren hvor han satt resten av krigen og ble reddet av «De hvite bussene», mens moren ble sendt tiil [[Auschwitz]] og måtte gå dødsmarsjen til [[Ravensbrück]]. Alle tre overlevde krigen.
Under [[Andre verdenskrig|krigen]] deltok han sammen med foreldrene i motstandsarbeid og ble arrestert sammen med dem, mens broren Gunnar fikk flyktet til Sverige. Jonas Brunvoll ble arrestert første gang 28. oktober 1941 og satt på Bredtvedt fram til 7. november, og ble arrestert igjen 27. januar 1942, og satt ført på [[Møllergata 19]], deretter fra 3. mars samme år i [[Grini fangeleir]] med fangenummer 1685, før han 20, mars 1943 ble sendt til [[Sachsenhausen]] sammen med faren hvor han satt resten av krigen og ble reddet av «De hvite bussene», mens moren ble sendt tiil [[Auschwitz]] og måtte gå dødsmarsjen til [[Ravensbrück]]. Alle tre overlevde krigen.


Da Brunvoll var i Tyskland etter krigen sammen med den tidligere grinifangen [[Willy Fredlund]], gjenkjente de en trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]] 11. september 1947 som den tidligere nestkommanderende i leiren, [[Julius Denzer]] som hadde gjemt seg bort blant [[Organisation Todt|OT]]-personell etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Denzer ble da sendt til Norge for rettsoppgjør, og 22. november 1948 dømt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap til straffearbeid som ble sont i [[Espeland tvangsarbeidsleir]] fram til 6. oktober 1952.
Da Brunvoll var i Tyskland etter krigen sammen med den tidligere grinifangen [[Willy Fredlund]], gjenkjente de en trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]] 11. september 1947 som den tidligere nestkommanderende i leiren, [[Julius Denzer]] som hadde gjemt seg bort blant [[Organisation Todt|OT]]-personell etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Denzer ble da sendt til Norge for rettsoppgjør, og 22. november 1948 dømt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap til straffearbeid som ble sont i [[Espeland tvangsarbeidsleir]] fram til 6. oktober 1952.

Sideversjonen fra 30. okt. 2021 kl. 09:42

Rollebilde med Randi Brænne i Riksteatrets oppsetning av Cabaret.
Foto: Frits Solvang/Sceneweb (1975).

Jonas Brunvoll (født 3. august 1920 i Bærum, død 6. april 1982 samme sted) var skuespiller og operasanger. Han var blant stifterne av Norsk Operaselskap i 1950, forløperen til Den norske opera, og hvor han var kunstnerisk leder fram til 1958. Han var deretter ansatt ved Den norske opera, før han fra 1972 var skuespiller ved Riksteatret.

Bakgrunn

Brunvoll vokste opp på Jar i Bærum kommune som sønn av annonsesjef i Arbeiderbladet Jonas Brunvoll sr. og dramatiker Kirsten Brunvoll. Senere impresario og operaleder Gunnar Brunvoll var hans bror og i perioder samarbeidspartner.

Andre verdenskrig

Under krigen deltok han sammen med foreldrene i motstandsarbeid og ble arrestert sammen med dem, mens broren Gunnar fikk flyktet til Sverige. Jonas Brunvoll ble arrestert første gang 28. oktober 1941 og satt på Bredtvedt fram til 7. november, og ble arrestert igjen 27. januar 1942, og satt ført på Møllergata 19, deretter fra 3. mars samme år i Grini fangeleir med fangenummer 1685, før han 20, mars 1943 ble sendt til Sachsenhausen sammen med faren hvor han satt resten av krigen og ble reddet av «De hvite bussene», mens moren ble sendt tiil Auschwitz og måtte gå dødsmarsjen til Ravensbrück. Alle tre overlevde krigen.

Da Brunvoll var i Tyskland etter krigen sammen med den tidligere grinifangen Willy Fredlund, gjenkjente de en trafikkbetjent i Northeim i Niedersachsen 11. september 1947 som den tidligere nestkommanderende i leiren, Julius Denzer som hadde gjemt seg bort blant OT-personell etter frigjøringen. Denzer ble da sendt til Norge for rettsoppgjør, og 22. november 1948 dømt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap til straffearbeid som ble sont i Espeland tvangsarbeidsleir fram til 6. oktober 1952.

Virke

Utdypende artikkel: Norsk Operaselskap

Sammen med broren Gunnar og den ungarskfødte dirigenten Istvan Pajor stiftet han det private operaselskapet Norsk Operaselskap. Det var et privat aksjeselskap, som med statlig og kommunal støtte organiserte opera- og ballettforestillinger i Oslo og andre byer i Norge. Foruten den faste kjernen Pajor og sangerne Jonas Brunvoll, Ruth Linge, Gerhard Lech-Hanssen var virksomheten basert på frilansere. Jonas Brunvoll virket også som iscenesetter og turneleder.

Selskapet hadde sin åpningsforstilling i Drammens Teater i 1951, med Jonas Brunvoll i tittelrollen i Don Pasquale av Gaetano Donizetti. Etter å ha spilt i Drammen gikk oppsetningen videre til Centralteatret i Oslo, og deretter på turne til 16 byer med Jonas Brunvoll som turneleder.

Selskapet la ned sin virksomhet da Den norske opera ble etablert, og hadde sin siste forestilling i Folketeaterbygningen i februar 1958 med den første oppsetningen i Norge av Boris Godunov av Modest Mussorgskij, før denne scenen ble overtatt av den nye operaen.

Brødrene Brunvoll ble ansatt på den nye operaen, Gunnar som intendant og direktør og ble senere også operasjef i årene 1973–1977, og Jonas ble ansatt som sanger i i Operaen, hvor han også gjorde konsert- og operaopptredener over hele landet.

Jonas Brunvoll var ansatt i operaen fram til 1972 da han ble skuespiller i Riksteatret.

Roller

Kilder