Klemmet Lofthus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 40: Linje 40:


Klemmet Lofthus var en historieinteressert mann. I 1920 var han med på å invitere til stiftelsen av [[Aust-Agder historielag]]. Han var varamann til det første styret.<ref>Frolands kirke fra 1715-1915</ref>
Klemmet Lofthus var en historieinteressert mann. I 1920 var han med på å invitere til stiftelsen av [[Aust-Agder historielag]]. Han var varamann til det første styret.<ref>Frolands kirke fra 1715-1915</ref>
I 1924 var han blant initiativtakerne til [[Fjære historielag]]. Han ble også første formann.<ref>Nordisk Tidende 5/6/1924</ref>


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 17. mar. 2017 kl. 20:44

Klemmet Lofthus var lærer i Fjære ved Grimstad. Han var også aktiv i arbeidet i Fjære historielag.

Familie

Lofthus var gift med Aase Samine (Mina) Bjørnetrø, datter av Torjus Knudsen Bjørnetrø (1821-1893) og Åse Kirstine Samuelsdatter Tingstveit (1828-1914)[1]. Aase Samine var født i 1866 og døde i 1961.

Aase Samine og Klemmet bodde på Vollekjær.

Mina og Klemmet Lofthus fikk:

  • Sigrid Lofthus, født 1897, død atten år gammel 31/3 1915.[2]
  • Kari Lofthus
  • Aamund Lofthus
  • Aasta Lofthus
  • Tordis Lofthus
  • Bjørn Lofthus

Økonomi

I 1895 finner vi at Lofthus skatter til nabosognet Øyestad. I likningen heter det at lærer Lofthus, Fjære, skattes for formue kr 700 og inntekt kr 35, som gir en skatt til Øyestad på kr 7.30. Det er verdt å merke seg at det er flere personer fra Fjære som skattes slik, og kanskje er dette noe av konas arv og eie som han skattes for. [3]

Arbeid og interesser

Lofthus drev som bonde på bruket på Vollekjær. I 1898 får han stipend, kroner 60, for å reise til "Bergenssjaaet".[4] Ved "Amtslandbrukssjaaet i Grimstad" høsten 1898 fikk han "Amtskandbuskulen si sylmedalje".[5] Ved landbruksutstillingen i Tvedestrand høsten 1899 fikk Lofthus "3die Præmie" for "Havebrug og Poteter".[6] Lofthus var aktiv i Grimstad Omegns Landboforening. I 1893 er han styremedlem og kasserer i foreningen.[7] I 1898 er han formann og regnskapsfører for (kanskje?) landets første samlag for melkekyr. Dette har base i miljøet ved landbruksskolen på Bjørnetrø.[8]

Ved oppstarten av landbruksskolen på Bjørnetrø i 1896 er Lofthus timelærer i enkelte fag. Styrer er Axel Thorkildsen og praksislærer er gårdbruker Knut Bjørnetrø.[9] I 1922 har "Nedenæs amtstidende" en oversikt over lærere med lang fartstid i fylket. Lofthus er med på lista med sine 40 år som lærer.[10]

Lofthus var aktiv venstremann. Ved stortingsvalget i 1900 står han på Venstres liste og får 316 stemmer i Fjære. Klemmet Lofthus var kommunerevisor i Fjære. I 1892 ble han gjenvalgt for fire nye år. For dette fikk han 20 kroner årlig.[11] I 1912 gjenvelges han som varamand som kommunerevisor.[12] I 1899 var han varaordfører i Fjære.[13] Lofthus ble også valgt til varaordfører for 1914.[14] I 1909 gjenvelges Lofthus til nestformann i Nedenes Amtsskolestyre. Han er styrmedlem samme sted i 1912[15] og i 1916.[16] Lofthus var medlem i Fjære skolestyre, og i 1912 var han formann.[17] Han var også varamann til "Overstyret for Husmorskolerne", oppnevnt av amtstinget.[18] Nedenæs amtsting nedsetter i 1913 en komite for å komme med forslag om "nyordning af vore Ungdomsskoler". K. Lofthus er et av medlemmene i denne komiteen.[19]

Lofthus var aktiv i målrørsla, bl.a. Fjære mållag. I 1887 oversender han kr 2.50 til komiteen for reising av Vinje-Stytta.[20] I 1911 undertegner han et opprop for å etablere "kaffistove i Arendal". Dette initiativet var knyttet til Austagder maallag.[21]

I oktober 1896 melder Henrik Gauslaa til Grimstad magistrat at firma Lillesands-Grimstad Postens Bogtrykkeri er etablert. Klemmet Lofthus er suppleant til styret.[22] Lofthus velges høsten 1898 til formann i dette styret.[23] I april 1899 selges selskapets aktiva til nye eiere og selskapet opphører.[24]

Klemmet Lofthus var en historieinteressert mann. I 1920 var han med på å invitere til stiftelsen av Aust-Agder historielag. Han var varamann til det første styret.[25] I 1924 var han blant initiativtakerne til Fjære historielag. Han ble også første formann.[26]

Kilder

  1. ↑ Fjære bygdebok Håbbestad krets s 108-109
  2. ↑ Den 17de Mai 8/4/1915
  3. ↑ Vestlandske tidende 18/2/1895
  4. ↑ Den 17de mai 7/6/1898
  5. ↑ Den 17de Mai 11/10/1898
  6. ↑ Nedenæs amtstidende 11/10/1899
  7. ↑ Vestlandske tidende 25/2/1893
  8. ↑ Den 17de mai 24/3/1898
  9. ↑ Christiansands tidende 16/10/1896
  10. ↑ Nedenæs Amtstidende 29/11/1922
  11. ↑ Vestlandske tidende 11/2/1892
  12. ↑ Tiden 8/10/1912
  13. ↑ Fædrelandsvennen 13/2/1899
  14. ↑ Fædrelandsvennen 24/12/1913
  15. ↑ Fædrelandsvennen 16/1/1909
  16. ↑ Fædrelandsvennen 27/3/1916
  17. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 9/2/1912
  18. ↑ Nedenæs Amtstidende 27/3/1912
  19. ↑ Fædralandsvennen 19/4/1913
  20. ↑ Fedraheimen 8/1/1887
  21. ↑ Tiden 20/1/1912
  22. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1896 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  23. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 23/8/1898
  24. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 25/5/1899
  25. ↑ Frolands kirke fra 1715-1915
  26. ↑ Nordisk Tidende 5/6/1924
FJÆRE Emblem 2024-02-29 gjennomsiktig.jpg

Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år | Mellomkrigsår og første reetablering | 1940: Boka om Fjære kirke | Fjære historielag 1940-1977 | Reetableringen av Fjære historielag | Juletrær til Orknøyene | Fjære historielag i et nytt årtusen | Fjære bygdebok | Fjærefolk | Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Klemmet_Lofthus&oldid=874535»