Klemmet Lofthus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 5: Linje 5:
==Biografi i "Fjære sogns sparebank 1860-1960"<ref>Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960</ref>==
==Biografi i "Fjære sogns sparebank 1860-1960"<ref>Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960</ref>==
<blockquote>
<blockquote>
"Skolestyrer K. Lofthus, født i V. Moland 4/6 1857, død 1/8 1940. Bodde på Vollekjær hvor han drev et mindre bruk. Kom til Fjære i 1883 som 2. lærer ved Moy til han ble skolestyrer ved samme skole etter førstelærer Halvor Olsen. Flereårig medlem av herredstyret og et par perioder kommunens varaordfører. Som Grevstad hadde han store lokalhistoriske interesser. På hans foranledning ble «Huslandsgrava» restaurert og «tingstedet» i Grefstadvika fredet. Var formann i komiteen for boken om Fjære kirke og nedla her et grundig og dyktig arbeid. Han var også en meget verdifull støtte i det forberedende arbeid med restaureringen av kirken. Som lærer var han respektert og avholdt. Hans personlige egenskaper kom fram ikke minst når det gjaldt samarbeidet kommunen—banken, og også her hadde han og Grevstad et meget godt samarbeid. Det samme kan
"Skolestyrer K. Lofthus, født i V. Moland 4/6 1857, død 1/8 1940. Bodde på Vollekjær hvor han drev et mindre bruk. Kom til Fjære i 1883 som 2. lærer ved [[Moy skole (Fjære)|Moy]] til han ble skolestyrer ved samme skole etter førstelærer Halvor Olsen. Flereårig medlem av herredstyret og et par perioder kommunens varaordfører. Som Grevstad hadde han store lokalhistoriske interesser. På hans foranledning ble «Huslandsgrava» restaurert og «tingstedet» i Grefstadvika fredet. Var formann i komiteen for boken om [[Fjære kirke]] og nedla her et grundig og dyktig arbeid. Han var også en meget verdifull støtte i det forberedende arbeid med restaureringen av kirken. Som lærer var han respektert og avholdt. Hans personlige egenskaper kom fram ikke minst når det gjaldt samarbeidet kommunen—banken, og også her hadde han og Grevstad et meget godt samarbeid. Det samme kan derfor sies om Lofthus som om Grevstad at han var en personlighet med almen tillit."
derfor sies om Lofthus som om Grevstad at han var en personlighet med almen tillit."
</blockquote>
</blockquote>


Sideversjonen fra 17. mar. 2017 kl. 22:22

Klemmet Lofthus
Foto: "Banken og bygda 1860-1960" - Fjære sogns sparebank

Klemmet Lofthus var lærer i Fjære ved Grimstad. Han var også aktiv i arbeidet i Fjære historielag.

Biografi i "Fjære sogns sparebank 1860-1960"[1]

"Skolestyrer K. Lofthus, født i V. Moland 4/6 1857, død 1/8 1940. Bodde på Vollekjær hvor han drev et mindre bruk. Kom til Fjære i 1883 som 2. lærer ved Moy til han ble skolestyrer ved samme skole etter førstelærer Halvor Olsen. Flereårig medlem av herredstyret og et par perioder kommunens varaordfører. Som Grevstad hadde han store lokalhistoriske interesser. På hans foranledning ble «Huslandsgrava» restaurert og «tingstedet» i Grefstadvika fredet. Var formann i komiteen for boken om Fjære kirke og nedla her et grundig og dyktig arbeid. Han var også en meget verdifull støtte i det forberedende arbeid med restaureringen av kirken. Som lærer var han respektert og avholdt. Hans personlige egenskaper kom fram ikke minst når det gjaldt samarbeidet kommunen—banken, og også her hadde han og Grevstad et meget godt samarbeid. Det samme kan derfor sies om Lofthus som om Grevstad at han var en personlighet med almen tillit."

Familie

I konfirmantlisten for 1872[2] står Klemet Osmundsen Lofthus, født 4/7 og døpt 15/8 1858. Dette stemmer ikke med opplysningene i bankbiografien over, men er riktig etter folketellingen for 1910. Som foreldre er oppført "Dagleier Osmund Andreassen og Karen Klemetsdatter.". Fødested for Klemet er "Nygaard". Om gutten skriver presten: Kundskab: godt. Forhold: meget godt. I 1865 finner vi Clemet Omundsen, åtte år gammel, med familien på Lofthus i Vestre Moland. Faren, Omund Andreasen, er 42 år gammel skipstømmermann. Han er født i Tveit. Moren, Karen Clemetsdatter, er 32 år gammel og født i Vestre Moland.

Lofthus var gift med Aase Samine (Mina) Torjusdatter Bjørnetrø, datter av Torjus Knudsen Bjørnetrø (1821-1893) og Åse Kirstine Samuelsdatter Tingstveit (1828-1914)[3]. Aase Samine var født 16/2 1866 og døde i 1961.

Aase Samine og Klemmet bodde på Vollekjær. I 1900 finner vi dem på gårdsnummer 48 - bruksnummer 28 på Vollekjær. I 1910 er Klemmet "Folkeskolelærer og gaardbruger".[4]

Mina og Klemmet Lofthus fikk:

  • Kari Lofthus, født 12/9 1888
  • Aamund Lofthus f 12/8 1890 i Fjære. Han var først snekker men ble senere landbrukslærer.[5]
  • Aasta Lofthus, født 1892
  • Tordis Lofthus, født 1/10 1894
  • Sigrid Lofthus, født 8/5 1897, død atten år gammel 31/3 1915.[6]
  • Bjørn Lofthus, født 28/6 1909

Økonomi

I 1895 finner vi at Lofthus skatter til nabosognet Øyestad. I likningen heter det at lærer Lofthus, Fjære, skattes for formue kr 700 og inntekt kr 35, som gir en skatt til Øyestad på kr 7.30. Det er verdt å merke seg at det er flere personer fra Fjære som skattes slik, og kanskje er dette noe av konas arv og eie som han skattes for. [7]

Arbeid og interesser

Lofthus drev som bonde på bruket på Vollekjær. I 1898 får han stipend, kroner 60, for å reise til "Bergenssjaaet".[8] Ved "Amtslandbrukssjaaet i Grimstad" høsten 1898 fikk han "Amtskandbuskulen si sylmedalje".[9] Ved landbruksutstillingen i Tvedestrand høsten 1899 fikk Lofthus "3die Præmie" for "Havebrug og Poteter".[10] Lofthus var aktiv i Grimstad Omegns Landboforening. I 1893 er han styremedlem og kasserer i foreningen.[11] I 1898 er han formann og regnskapsfører for (kanskje?) landets første kontroll-lag for melkekyr. Dette har base i miljøet ved landbruksskolen på Bjørnetrø.[12] [13] Han omtales som en av pionerene innen fjærfe og var tidlig ute med kunstig ruging.[14]

Ved oppstarten av landbruksskolen på Bjørnetrø i 1896 er Lofthus timelærer i enkelte fag. Styrer er Axel Thorkildsen og praksislærer er gårdbruker Knut Bjørnetrø.[15] I 1922 har "Nedenæs amtstidende" en oversikt over lærere med lang fartstid i fylket. Lofthus er med på lista med sine 40 år som lærer.[16]

Lofthus var aktiv venstremann. Ved stortingsvalget i 1900 står han på Venstres liste og får 316 stemmer i Fjære. Klemmet Lofthus var kommunerevisor i Fjære. I 1892 ble han gjenvalgt for fire nye år. For dette fikk han 20 kroner årlig.[17] I 1912 gjenvelges han som varamand som kommunerevisor.[18] I 1899 var han varaordfører i Fjære.[19] Lofthus ble også valgt til varaordfører for 1914.[20] I 1909 gjenvelges Lofthus til nestformann i Nedenes Amtsskolestyre. Han er styrmedlem samme sted i 1912[21] og i 1916.[22] Lofthus var medlem i Fjære skolestyre, og i 1912 var han formann.[23] Han var også varamann til "Overstyret for Husmorskolerne", oppnevnt av amtstinget.[24] Nedenæs amtsting nedsetter i 1913 en komite for å komme med forslag om "nyordning af vore Ungdomsskoler". K. Lofthus er et av medlemmene i denne komiteen.[25] I 1916 var han fungerende ordfører i Fjære et halvt år.[26]

Lofthus var aktiv i målrørsla, bl.a. Fjære mållag. I 1887 oversender han kr 2.50 til komiteen for reising av Vinje-Stytta.[27] I 1911 undertegner han et opprop for å etablere "kaffistove i Arendal". Dette initiativet var knyttet til Austagder maallag.[28]

I oktober 1896 melder Henrik Gauslaa til Grimstad magistrat at firma Lillesands-Grimstad Postens Bogtrykkeri er etablert. Klemmet Lofthus er suppleant til styret.[29] Lofthus velges høsten 1898 til formann i dette styret.[30] I april 1899 selges selskapets aktiva til nye eiere og selskapet opphører.[31]

Klemmet Lofthus var en historieinteressert mann. I 1920 var han med på å invitere til stiftelsen av Aust-Agder historielag. Han var varamann til det første styret.[32] I 1924 var han blant initiativtakerne til Fjære historielag. Han ble også første formann.[33] Han skrev i 1939 et tillegg til Sigurd Griegs manus "Fjære i oldtiden". Dette het "Bygd og gravhauger".[34]

Klemmet Lofthus ble valgt til forstander i Fjære sogns sparebank, og satt i årene 1919-1940. Hans satt i kontrollnnmnda 1922-26.[35]

Kilder

  1. ↑ Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960
  2. ↑ SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1859-1872, s. 172
  3. ↑ Fjære bygdebok Håbbestad krets s 108-109
  4. ↑ https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036557003549
  5. ↑ Årbok og 10 års festskrift for norske småbrukskandidater 1925
  6. ↑ Den 17de Mai 8/4/1915
  7. ↑ Vestlandske tidende 18/2/1895
  8. ↑ Den 17de mai 7/6/1898
  9. ↑ Den 17de Mai 11/10/1898
  10. ↑ Nedenæs amtstidende 11/10/1899
  11. ↑ Vestlandske tidende 25/2/1893
  12. ↑ Den 17de mai 24/3/1898
  13. ↑ Husdyrkontrollen 100 år : jubileumsbok
  14. ↑ Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960
  15. ↑ Christiansands tidende 16/10/1896
  16. ↑ Nedenæs Amtstidende 29/11/1922
  17. ↑ Vestlandske tidende 11/2/1892
  18. ↑ Tiden 8/10/1912
  19. ↑ Fædrelandsvennen 13/2/1899
  20. ↑ Fædrelandsvennen 24/12/1913
  21. ↑ Fædrelandsvennen 16/1/1909
  22. ↑ Fædrelandsvennen 27/3/1916
  23. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 9/2/1912
  24. ↑ Nedenæs Amtstidende 27/3/1912
  25. ↑ Fædralandsvennen 19/4/1913
  26. ↑ Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937
  27. ↑ Fedraheimen 8/1/1887
  28. ↑ Tiden 20/1/1912
  29. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1896 : utgitt på foranstaltning av det offentlige i henhold til lov om handelsregistre, firma og prokura av 17. mai 1890 § 4
  30. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 23/8/1898
  31. ↑ Norsk kundgjørelsestidende 25/5/1899
  32. ↑ Frolands kirke fra 1715-1915
  33. ↑ Nordisk Tidende 5/6/1924
  34. ↑ Fjære som engang var
  35. ↑ Banken og bygda gjennom hundre år : Fjære sogns sparebank 1860 - 28. februar - 1960
FJÆRE Emblem 2024-02-29 gjennomsiktig.jpg

Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år | Mellomkrigsår og første reetablering | 1940: Boka om Fjære kirke | Fjære historielag 1940-1977 | Reetableringen av Fjære historielag | Juletrær til Orknøyene | Fjære historielag i et nytt årtusen | Fjære bygdebok | Fjærefolk | Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Klemmet_Lofthus&oldid=874577»