Krigskirkegård: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 26: | Linje 26: | ||
===Storbritannia=== | ===Storbritannia=== | ||
{{thumb|Commonwealth Krigs-graver.JPG|Skilt på kyrkjegard med britiske falne|Arnfinn Kjelland}} | |||
Det er omkring 1100 britiske falne som er gravlagt i Norge. Dette er falne fra begge verdenskriger; enkelte ofre fra første verdenskrig ble skyllet i land på Norskekysten. Britene er gravlagt i nærheten av stedet hvor de falt, og det finnes dermed ikke noen egen britisk krigskirkegård. | Det er omkring 1100 britiske falne som er gravlagt i Norge. Dette er falne fra begge verdenskriger; enkelte ofre fra første verdenskrig ble skyllet i land på Norskekysten. Britene er gravlagt i nærheten av stedet hvor de falt, og det finnes dermed ikke noen egen britisk krigskirkegård. | ||
Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 16:05
En krigskirkegård er en gravlund hvor personer som har falt i krig er gravlagt. Det kan enten være en separat gravlund, eller et eget område på en større gravlund. De fleste som blir gravlagt på krigskirkegårder var soldater, men man finner også motstandsfolk og sivile ofre på enkelte krigskirkegårder. Krigskirkegårdene i Norge administreres av Krigsgravtjenesten, som ble opprettet i 1961 som etterfølger til Forsvarets krigsgrav- og ettersøkingskontor.
Krigskirkegårder fra andre verdenskrig
Etter andre verdenskrig ble Forsvarets krigsgrav- og ettersøkingskontor opprettet, med ansvar både for norske krigsgraver i utlandet og oppsporing, identifisering og gravlegging av utenlandske falne i Norge. Det ble funnet over 30 000 utenlandske falne som var gravlagt i Norge, i alt fra graver på velorganiserte tyske krigskirkegårder til provisoriske graver i veikanten. Håndteringen av krigsgravene ble så langt det lot seg gjøre foretatt i samarbeid med de enkelte land som var involvert. I tillegg til de nedenstående landene er det et mindre antall svenske og danske krigsgraver.
Frankrike
Det finnes 127 franske krigsgraver fordelt på ulike steder i landet.
Jugoslavia
De 2839 jugoslavene som døde i tysk fangenskap i Norge er fordelt på fire krigskirkegårder. Den største ligger i Botn ved Rognan, ved Blodveien, og har 2569 graver.
Nederland
Det finnes 37 nederlandske krigsgraver fordelt på ulike steder i landet.
Polen
Det finnes 165 polske krigsgraver fordelt på ulike steder i landet.
Sovjetunionen
Omkring 15 500 sovjetiske krigsfanger døde i leire i Norge, de fleste i Nord-Norge. Den 8. juli 1953 ble Tjøtta internasjonale krigskirkegård innviet, med opp mot 8000 sovjetiske graver. Det finnes også seks andre sovjetiske krigskirkegårder. På Jørstadmoen ligger 954 falne, på Vestre Gravlund 349 og i Vinjeøra 165.
Storbritannia
Det er omkring 1100 britiske falne som er gravlagt i Norge. Dette er falne fra begge verdenskriger; enkelte ofre fra første verdenskrig ble skyllet i land på Norskekysten. Britene er gravlagt i nærheten av stedet hvor de falt, og det finnes dermed ikke noen egen britisk krigskirkegård.
Tyskland
De 11 500 tyske krigsgravene er samlet på fem større kirkegårder: Narvik, Botn, Havstein, Solheim og Alfaset. Omkring 450 tyskere som omkom da «Rigel» gikk ned ligger på Tjøtta internasjonale krigskirkegård.
Artikler om krigskirkegårder
Det følgende er en liste over krigskirkegårder som er omtalt på lokalhistoriewiki.no, og ikke en uttømmende liste over slike kirkegårder i Norge.
- Alfaset gravlund
- Britiske krigsgraver på Lesjaverk
- Den nederlandske krigskirkegården i Oslo
- Eiken kyrkjegard
- Ekeberg krigskirkegård
- Krigsgravene på Stavern kirkegård
- Krigskirkegården i Fredrikstad
- Minnelunden Harstad gravlund
- Nordre gravlund (Lillehammer)
- Russerkirkegården (Rana)
- Tønsberg gamle kirkegård
- Vestre gravlund (Oslo)