Kviteseid kommune
| Kviteseid | |
|---|---|
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0829 |
| Fylke | Telemark |
| Kommunesenter | Kviteseid |
| Areal | 82.98 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 82.98 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Målform | Nynorsk |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Kviteseid («Hvitesjø», eldre navn Hvidesø og Hvidesøe, også skrevet Hviteseid) er en kommune i Telemark. Den grenser i nordvest til Seljord, i øst mot Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke. Høyeste punkt er Sveinsheia (1141 moh.).
Kommunesenteret i Kviteseid blir kallt Kviteseidbyen. Det var åpningen av Telemarkskanalen i 1892 som førte til at den lille "byen" rundt Kviteseid brygge vokste frem.
Viktige næringsveier er handel og service, skogsdrift, jordbruk, turisme og vannkraft.
Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet. Kviteseidvatnet er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien.
Kviteseidbyen
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Telemarksvassdraget.
Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen sidan 1890-talet. Det var opningen av Telemarkskanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert fleire regionale funsjonar som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor og tjenestefunksjoner.
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentleg, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.
Kviteseidbyen har i dag disse funksjonane:
- Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, vaksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplassar (VTA), folkebibliotek.
- Regionale kontor og offentlege tjenester: Vest-Telemark Tingrett, Øvre Telemark Jordskifterett, sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, Vest-Telemark Barnevernskontor, Vest-Telemark PP-tjeneste, Telemark Kommunerevisjon IKS, NAV Kviteseid, Regionlensmannen for Vest-Telemark og Vest-Telemark Blad.
- Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innan bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden,
- En rekke handels- og servicebedrifter: Daglegvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, elektrisk/kvit/brunvare, gullsmed, brukthandel, kafe og bakeriutsal, restaurant, sommarkafe, internettkafe, fysioterapi, bakeri, smie, blikkenslagarverksteder, sylvsmie, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter
- Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje.
- Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon.
Bygder
Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal.
Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund , Åsgrend, Dalane og Vråliosen.
Skoler
Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger Kvitsund Gymnas, en kristen privatdrevet videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.
Kviteseid Folkebibliotek
Kviteseid Folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.
Kjente kviteseidinger
- Olav Bjaaland, sydpolfarer (1873–1961).
- Didrik Cappelen (1900-1970), født i Kviteseid, jurist og motstandsmann i Skien
- Hans Cappelen, født i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i Oslo (1903 – 1979)
- Olav Mosdøl, lyriker (1937–).
- Sondre Norheim, skipionér (1825–1897).
- Maren Ramskeid, tradisjonsbærer, født i Kviteseid (1817.
- Solveig Muren Sanden, illustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal i Kviteseid (1918.
- Gunnar Utsond, billedhugger, født i Kviteseid, (1864–1950).
- Dyre Vaa, billedhugger, født i Kviteseid (1903–1980).
- Aslaug Vaa, lyriker, født i Rauland, oppvokst i Kviteseid og søster av Dyre Vaa, (1889–1965).
Eksterne lenker
da:Kviteseid en:Kviteseid bpy:কভিটেসেইড it:Kviteseid nl:Kviteseid nn:Kviteseid nds:Kommun Kviteseid pl:Kviteseid pt:Kviteseid sl:Kviteseid sv:Kviteseid