Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Ruud skog- og landarbeiderforening i Nord-Odal var avd. 113 i Norsk skog- og landarbeiderforbund. Det er ikke funnet noe stiftelsesår for foreningen. Det er likevel grunn til å tro at den ble etablert mot slutten av 1920-årene. I årene like etter skog- og landarbeiderforbundets opprettelse på Kongsvinger i 1927 fikk forbundet mange lokale avdelinger. I Nord-Odal var 1928 et merkeår i så måte. Mot slutten av 1970-årene og på begynnelsen av 1980-tallet slo mange foreninger i Nord-Odal seg sammen. Ruud (avd. 113) gikk sammen med Trøftskogen (avd. 111) og Holt (avd. 71) i 1979. Den sammenslåtte fagforeningen fikk navnet avdeling 71 Holt. Arkivmateriale etter Ruud skog- og landarbeiderforening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen Videre lesing Talberg, Paul Tage: Den stolte sliter, Oslo 1993.   Les mer … Hamar Formerforening ble stiftet år 1900. Norsk Formerforbund endret navn til Norsk Støperiarbeiderforbund i 1950, og dermed skiftet også Hamar Formerforening navn til Hamar Støperiarbeiderforening. I 1960 slo foreningen seg sammen med en annen fagforening på Hamar, nemlig Hamar Jern- og Metallarbeiderforening. Forut for denne lokale fusjonen hadde de to landsomfattende forbundene Norsk Støperiarbeiderforbund og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund slått seg sammen i 1960. Formerforeningen eide Asphaug (gnr. 36/2 i Vang). Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen Matrikkelutkastet av 1950 for Vang   Les mer … Årbok (Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus) utgis av Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus. Første årbok utkom i 1988. Litteratur Digital versjon på Nettbiblioteket   Les mer … Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984. Foto: Trond Nygård (2012) Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) er ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet har tilhold i Folkets hus på Hamar.De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken.   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 252 artikler og 217 659 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...