Lystgård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gulskogen gård.JPG|Gulskogen gård i Drammen, sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur.|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Johansen]]|2010}} | |||
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | '''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
== Bergen == | == Bergen == | ||
I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | ||
== Stavanger == | |||
Lystgårder i [[Stavanger]] var [[Ledaal]], Holmeegenes, Hindal. | |||
== Porsgrunn == | |||
{{thumb|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]], sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}} | |||
På nordtippen av [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]] etablerte godseier og teolog [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) i 1783 lystgården «Roligheden». | |||
== Drammen == | == Drammen == | ||
I [[Drammen]] var det følgende | I [[Drammen]] var det følgende lystgårder: [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] (1804), [[Marienlyst gård (Drammen)|Marienlyst]] (fra 1700-tallet), [[Hotvet gård (Drammen)|Hotvet]] (dagens hovedbygning fra 1857), [[Austad gård (Drammen)|Austad]] (1807), Smithestrøm (fra 1700-tallet), Frydenhaug (opprinnelig [[husmannsplass]]). | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 18: | Linje 26: | ||
* {{Holden 2007}} | * {{Holden 2007}} | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
*[https://visitdrammen.com/Article-Details/ArticleID/457/SEVERDIGHETER-I-DRAMMEN-Lystg%C3%A5rdene-i-Drammen-vitner-om-en-storslagen-byhistorie Visit Drammen] | *[https://visitdrammen.com/Article-Details/ArticleID/457/SEVERDIGHETER-I-DRAMMEN-Lystg%C3%A5rdene-i-Drammen-vitner-om-en-storslagen-byhistorie Visit Drammen] [[Kategori:Gardstyper]] | ||
[[Kategori: | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. nov. 2023 kl. 12:45
Lystgård er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er Bygdøy kongsgård.
Kristiania
Utdypende artikkel: Byløkker i Oslo
Mange av byløkkene i Kristiania fungerte som lystgårder. Disse har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. Byløkkene var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av takmarka, området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av 1800-tallet ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.
Trondheim
I Trondheim fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn.
Bergen
I Bergen var området Nygård et lystgårdsområde.
Stavanger
Lystgårder i Stavanger var Ledaal, Holmeegenes, Hindal.
Porsgrunn
På nordtippen av Herøya etablerte godseier og teolog Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) i 1783 lystgården «Roligheden».
Drammen
I Drammen var det følgende lystgårder: Gulskogen (1804), Marienlyst (fra 1700-tallet), Hotvet (dagens hovedbygning fra 1857), Austad (1807), Smithestrøm (fra 1700-tallet), Frydenhaug (opprinnelig husmannsplass).
Kilder
- kongehuset.no
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn, [Oslo] 2007.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Visit Drammen