Majorstuen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar II åpner H banen 1898.PNG|Kong Oscar II åpner Holmenkollbanen på Majorstuen stasjon 1898.|Ukjent/Oslo Bymuseum}} | {{thumb|Oscar II åpner H banen 1898.PNG|Kong Oscar II åpner Holmenkollbanen på Majorstuen stasjon 1898.|Ukjent/Oslo Bymuseum}} | ||
{{thumb|2 Christiania Ved Majorstuen, Holmenkollbanen, en sportsøndag - no-nb digifoto 20151020 00067 bldsa PK04019.jpg|Utfartssøndag til akebakken fra Majorstuen stasjon før 1916. [[Kristofer Lange|Langes]] bebyggelse kan sees på bildet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|2 Christiania Ved Majorstuen, Holmenkollbanen, en sportsøndag - no-nb digifoto 20151020 00067 bldsa PK04019.jpg|Utfartssøndag til akebakken fra Majorstuen stasjon før 1916. [[Kristofer Lange|Langes]] bebyggelse kan sees på bildet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Majorstuhuset Wilse.jpg|[[Majorstuhuset]] sett fra plattformen for vestgående baner på Majorstuen stasjon, Hotel Espanande i sørfløyen til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | |||
{{thumb|Majorstuen - no-nb digifoto 20150206 00001 NB MIT FNR 15848.jpg|Avreise fra Majorstuen stasjon en utfartsdag våren 1956|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Majorstuen - no-nb digifoto 20150206 00001 NB MIT FNR 15848.jpg|Avreise fra Majorstuen stasjon en utfartsdag våren 1956|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb| | {{thumb|Majorstua.JPG|[[Majorstuhuset]] med sporområdet til høyre.|[[Bruker:Ida Tolgensbakk|Ida Tolgensbakk]]|2010}} | ||
'''[[Majorstuen stasjon]]''' åpnet [[16. mars]] [[1898]] som endestasjon/utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]]. Dette var landets første elektriske [[forstadsbane]], og begivenheten vakte stor oppmerksomhet både i Norge og verden rundt oss. Selskapets administrasjon var de første årene plassert på [[Slemdal stasjon|Slemdal]] noen år, før den flyttet videre til [[Vinderen stasjon|Vinderen]]. Majorstuen stasjon hadde derfor ingen bygninger i starten, bortsett fra et godsskur og en sykkelstall ved [[Slemdalsveien]]. | '''[[Majorstuen stasjon]]''' åpnet [[16. mars]] [[1898]] som endestasjon/utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]]. Dette var landets første elektriske [[forstadsbane]], og begivenheten vakte stor oppmerksomhet både i Norge og verden rundt oss. Selskapets administrasjon var de første årene plassert på [[Slemdal stasjon|Slemdal]] noen år, før den flyttet videre til [[Vinderen stasjon|Vinderen]]. Majorstuen stasjon hadde derfor ingen bygninger i starten, bortsett fra et godsskur og en sykkelstall ved [[Slemdalsveien]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Da [[Smestadbanen]] åpnet i 1914, ble det bygget en felles, liten stasjonsbygning med billettekspedisjon og uværstak for reisende på de to banene. Dette var en trebygning i [[Nybarokk|nasjonal nybarokk]], tegnet av [[Kristofer Lange]]. | Da [[Smestadbanen]] åpnet i 1914, ble det bygget en felles, liten stasjonsbygning med billettekspedisjon og uværstak for reisende på de to banene. Dette var en trebygning i [[Nybarokk|nasjonal nybarokk]], tegnet av [[Kristofer Lange]]. | ||
I 1928 ble begge banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon]], og samtidig ble det bygget en ny vognhall vest for publikumsområdet, som samtidig ble helt bygget om som følge av at banene skulle passere stasjonen på sin videre reise til Nationaltheatret. Majorstuhuset i [[Nyklassisisme|nyklassisistisk stil]], også dette med Kristofer Lange som arkitekt, ble påbegynt i | I 1928 ble begge banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon]], og samtidig ble det bygget en ny vognhall vest for publikumsområdet, som samtidig ble helt bygget om som følge av at banene skulle passere stasjonen på sin videre reise til Nationaltheatret. [[Majorstuhuset]] ble oppført og eies av entreprenørselskapet [[Brødrene Johnsen]] i [[Nyklassisisme|nyklassisistisk stil]], også dette med Kristofer Lange som arkitekt, ble påbegynt i 1928 og ferdigstilt i 1932 i forbindelse med åpningen av [[Sognsvannsbanen]]. Majorstuhuset fungerte også som stasjonsbygning, med en vestibyle som hadde venteområde for reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På plattformen for vestgående linjer ble det bygget et leskur i [[funksjonalisme]], støpt i betong, mens det på den andre siden ble bygget en skistall for oppbevaring av ski. I denne bygningen hadde senere [[Tomm Murstad]] en klesbutikk, mens det nå er en glassvarebutikk. | ||
I 1942 ble forbindelsen mellom [[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]] og [[Jar stasjon|Jar]] åpnet, og linjen fra [[Nationaltheatret stasjon]] over Majorstuen til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] ble kalt [[Kolsåsbanen]]. | I 1942 ble forbindelsen mellom [[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]] og [[Jar stasjon|Jar]] åpnet, og linjen fra [[Nationaltheatret stasjon]] over Majorstuen til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] ble kalt [[Kolsåsbanen]]. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg|Det opprinnelige Majorstuhuset som ga stedet sitt navn lå omtrent der Majorstuen stasjon ligger nå, se [[Majorstuen (strøk)]]. Huset ble i 1913 flyttet til Husebyveien 12. | Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg|Det opprinnelige Majorstuhuset som ga stedet sitt navn lå omtrent der Majorstuen stasjon ligger nå, se [[Majorstuen (strøk)]]. Huset ble i 1913 flyttet til [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12. | ||
Fil:Majorstuen 1903 - no-nb digifoto 20160118 00023 NB NS 000059.jpg|Majorstuen stasjon i 1903.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | Fil:Majorstuen 1903 - no-nb digifoto 20160118 00023 NB NS 000059.jpg|Majorstuen stasjon i 1903.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | ||
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0453 1.jpg|Majorstuen stasjon i det første driftsåret.{{byline|''Akers historie''|1918}} | Fil:No-nb digibok 2012101007000 0453 1.jpg|Majorstuen stasjon i det første driftsåret.{{byline|''Akers historie''|1918}} | ||
Fil:Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg|Majorstuen stasjon med materiell fra [[Kristiania elektriske sporvei]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]] | Fil:Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg|Majorstuen stasjon med materiell fra [[Kristiania elektriske sporvei]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]] | ||
Fil:Majorstuen Fra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon en travel skisøndag. Majorstukrysset med bytrikken nærmest i bildet.{{byline|Byantikvarens verneplan}} | Fil:Majorstuen Fra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon en travel skisøndag. Majorstukrysset med bytrikken nærmest i bildet.{{byline|Byantikvarens verneplan}} | ||
Fil:Majorstuen stasjon mot øst 1918.PNG|Majorstuen stasjon sett mot øst 1918. Holmenkollbanen og Tryvannsbanen nærmest, med Smestadbanen (Røabanen) lenger bak. | Fil:Majorstuen stasjon mot øst 1918.PNG|Majorstuen stasjon sett mot øst 1918. Holmenkollbanen og Tryvannsbanen nærmest, med Smestadbanen (Røabanen) lenger bak. {{byline|Postkort}} | ||
Fil:Majorstuen- TryvannsbanenFra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon med sin første stasjonsbyging fra 1914. Holmenkollbanen med Tryvannsbanen til høyre, Smestadbanen (Røabanen) til venstre. <small>Fra Byantikvarens verneplan.</small> | Fil:Majorstuen- TryvannsbanenFra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon med sin første stasjonsbyging fra 1914. Holmenkollbanen med Tryvannsbanen til høyre, Smestadbanen (Røabanen) til venstre. <small>Fra Byantikvarens verneplan.</small> | ||
Fil:Majorstuen 1914. Kilde Ulvestad..png|Majorstuen stasjon etter 1914. Smestadbanen (Røabanen) nærmest, Holmenkollbanen med Tryvannsbanen bak til høyre. Kirkeveien rett fram. | Fil:Majorstuen 1914. Kilde Ulvestad..png|Majorstuen stasjon etter 1914. Smestadbanen (Røabanen) nærmest, Holmenkollbanen med Tryvannsbanen bak til høyre. Kirkeveien rett fram. {{byline|Fra Byantikvarens verneplan}} | ||
Fil:Ved Majorstuen Postkort.PNG|Ved Majorstuen stasjon, sett mot byen. Majorstuen hadde overgang mellom Holmenkollbanen og bytrikken. | Fil:Ved Majorstuen Postkort.PNG|Ved Majorstuen stasjon, sett mot byen. Majorstuen hadde overgang mellom Holmenkollbanen og bytrikken. {{byline|Postkort}} | ||
Fil:Majorstuen godsekspedisjon Fra Holmen-kollbanen 50 år.png|Majorstuen stasjon hadde fra startåret egen godsekspedisjon. | Fil:Majorstuen godsekspedisjon Fra Holmen-kollbanen 50 år.png|Majorstuen stasjon hadde fra startåret egen godsekspedisjon. {{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}} | ||
Fil:Godstrikk på Holmenkollbanen.jpg|Holmenkollbanens godstransport var av stor betydning for utbyggingen langs banen. Det gikk mange år før bilene overtok. | Fil:A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg|Området før [[Majorstuhuset]] ble bygget.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Fil:Godstrikk på Holmenkollbanen.jpg|Holmenkollbanens godstransport var av stor betydning for utbyggingen langs banen. Det gikk mange år før bilene overtok. {{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}} | |||
Fil:A-S Holmenkolbanen - no-nb digifoto 20160208 00318 NB NS 001033A.jpg|Fra vestibylen, sett mot Kirkeveien.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Vestibyle Majorstuen2.jpg|Fra vestibylen, sett mot sporområdet.{{byline|[[Robert Charles Wilse]]/Oslo Museum]]|1955}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Nyere utvikling == | == Nyere utvikling == | ||
I forbindelse med oppgradering av forstadsbanene til T-banestandard ble også Majorstuen vesentlig bygget om i 1992. Arkitekt for denne ombyggingen var [[Arne Henriksen]]. Majorstuen stasjon er etter dette en av T-banens tre baseområder for vedlikehold og klargjøring av materiellet, sammmen med [[Ryen stasjon]] og [[Avløs stasjon]]. | I forbindelse med oppgradering av forstadsbanene til T-banestandard ble også Majorstuen vesentlig bygget om i 1992. Arkitekt for denne ombyggingen var [[Arne Henriksen]]. Majorstuen stasjon er etter dette en av T-banens tre baseområder for vedlikehold og klargjøring av materiellet, sammmen med [[Ryen stasjon]] og [[Avløs stasjon]]. Når [[Fornebubanen]] etter planen åpner i 2029, vil det også bli en base på endestasjonen [[Fornebu stasjon]]. | ||
Majorstuen stasjon er den siste fellesstasjonen før de vestgående T-banelinjene skilles ad. Stasjonen ligger i [[bydel Frogner]]. Majorstuen er det nest største kollektivknutepunktet i Oslo med rundt 30 millioner på- og avstigninger i året (2017). Stasjonen trafikkeres av alle T-banens linjer, og er derfor et av [[T-banen]]s største trafikknutepunkter. I tillegg ligger tre av [[Sporveien|sporveislinjer]] og fem busslinjer i stasjonens umiddelbare nærhet. | Majorstuen stasjon er den siste fellesstasjonen før de vestgående T-banelinjene skilles ad. Stasjonen ligger i [[bydel Frogner]]. Majorstuen er det nest største kollektivknutepunktet i Oslo med rundt 30 millioner på- og avstigninger i året (2017). Stasjonen trafikkeres av alle T-banens linjer, og er derfor et av [[T-banen]]s største trafikknutepunkter. I tillegg ligger tre av [[Sporveien|sporveislinjer]] og fem busslinjer i stasjonens umiddelbare nærhet. | ||
Stasjonens rolle som trafikknutepunkt blir enda sterkere når den 8150 meter lange [[Fornebubanen]] som anlegges mellom Majorstuen stasjon og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i [[Bærum kommune]], som en utvidelse av T-banen. Byggingen ble påbegynt 11. desember 2020, og banen er beregnet å stå klar i 2029. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Oslo byleksikon 2010}} | *{{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* {{Våre T-banestasjoner}} | |||
{{Artikkelkoord|59.929904|N|10.714931|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.929904|N|10.714931|Ø}} | ||
[[Kategori:Sporvegsholdeplasser]] | |||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Kolsåsbanen]] | [[Kategori:Kolsåsbanen]] | ||
[[Kategori:Røabanen]] | [[Kategori:Røabanen]] | ||
[[Kategori:Sognsvannsbanen]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1898]] | [[Kategori:Etableringer i 1898]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. feb. 2023 kl. 09:24
Utfartssøndag til akebakken fra Majorstuen stasjon før 1916. Langes bebyggelse kan sees på bildet.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Majorstuhuset sett fra plattformen for vestgående baner på Majorstuen stasjon, Hotel Espanande i sørfløyen til høyre.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1930).
Avreise fra Majorstuen stasjon en utfartsdag våren 1956
Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket
Majorstuen stasjon åpnet 16. mars 1898 som endestasjon/utgangspunkt for Holmenkollbanen. Dette var landets første elektriske forstadsbane, og begivenheten vakte stor oppmerksomhet både i Norge og verden rundt oss. Selskapets administrasjon var de første årene plassert på Slemdal noen år, før den flyttet videre til Vinderen. Majorstuen stasjon hadde derfor ingen bygninger i starten, bortsett fra et godsskur og en sykkelstall ved Slemdalsveien.
Trinnvis utbygging
Da Smestadbanen åpnet i 1914, ble det bygget en felles, liten stasjonsbygning med billettekspedisjon og uværstak for reisende på de to banene. Dette var en trebygning i nasjonal nybarokk, tegnet av Kristofer Lange.
I 1928 ble begge banene forlenget til Nationaltheatret stasjon, og samtidig ble det bygget en ny vognhall vest for publikumsområdet, som samtidig ble helt bygget om som følge av at banene skulle passere stasjonen på sin videre reise til Nationaltheatret. Majorstuhuset ble oppført og eies av entreprenørselskapet Brødrene Johnsen i nyklassisistisk stil, også dette med Kristofer Lange som arkitekt, ble påbegynt i 1928 og ferdigstilt i 1932 i forbindelse med åpningen av Sognsvannsbanen. Majorstuhuset fungerte også som stasjonsbygning, med en vestibyle som hadde venteområde for reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På plattformen for vestgående linjer ble det bygget et leskur i funksjonalisme, støpt i betong, mens det på den andre siden ble bygget en skistall for oppbevaring av ski. I denne bygningen hadde senere Tomm Murstad en klesbutikk, mens det nå er en glassvarebutikk.
I 1942 ble forbindelsen mellom Sørbyhaugen og Jar åpnet, og linjen fra Nationaltheatret stasjon over Majorstuen til Kolsås ble kalt Kolsåsbanen.
I 1960-årene flyttet så Holmenkollbanens administrasjon inn i Majorstuhuset, der det ble ledige lokaler etter Philips som flyttet til eget, nyoppført bygg i nærheten.
Galleri
Det opprinnelige Majorstuhuset som ga stedet sitt navn lå omtrent der Majorstuen stasjon ligger nå, se Majorstuen (strøk). Huset ble i 1913 flyttet til Husebyveien 12.
Majorstuen stasjon i 1903.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1903).
Majorstuen stasjon i det første driftsåret.Foto: Akers historie (1918).
Majorstuen stasjon en travel skisøndag. Majorstukrysset med bytrikken nærmest i bildet.Foto: Byantikvarens verneplan
Majorstuen stasjon sett mot øst 1918. Holmenkollbanen og Tryvannsbanen nærmest, med Smestadbanen (Røabanen) lenger bak.Foto: Postkort
Majorstuen stasjon med sin første stasjonsbyging fra 1914. Holmenkollbanen med Tryvannsbanen til høyre, Smestadbanen (Røabanen) til venstre. Fra Byantikvarens verneplan.
Majorstuen stasjon etter 1914. Smestadbanen (Røabanen) nærmest, Holmenkollbanen med Tryvannsbanen bak til høyre. Kirkeveien rett fram.Foto: Fra Byantikvarens verneplan
Ved Majorstuen stasjon, sett mot byen. Majorstuen hadde overgang mellom Holmenkollbanen og bytrikken.Foto: Postkort
Majorstuen stasjon hadde fra startåret egen godsekspedisjon.Foto: Fra Holmenkollbanen 50 år
Området før Majorstuhuset ble bygget.Foto: Narve Skarpmoen
Holmenkollbanens godstransport var av stor betydning for utbyggingen langs banen. Det gikk mange år før bilene overtok.Foto: Fra Holmenkollbanen 50 år
Fra vestibylen, sett mot Kirkeveien.Foto: Nasjonalbiblioteket![Fra vestibylen, sett mot sporområdet. Foto: Robert Charles Wilse/Oslo Museum]] (1955).](/thumb.php?f=Vestibyle_Majorstuen2.jpg&width=250)
Fra vestibylen, sett mot sporområdet.Foto: Robert Charles Wilse/Oslo Museum]] (1955).
![Fra vestibylen, sett mot sporområdet. Foto: Robert Charles Wilse/Oslo Museum]] (1955).](/wiki/Fil:Vestibyle_Majorstuen2.jpg)
Nyere utvikling
I forbindelse med oppgradering av forstadsbanene til T-banestandard ble også Majorstuen vesentlig bygget om i 1992. Arkitekt for denne ombyggingen var Arne Henriksen. Majorstuen stasjon er etter dette en av T-banens tre baseområder for vedlikehold og klargjøring av materiellet, sammmen med Ryen stasjon og Avløs stasjon. Når Fornebubanen etter planen åpner i 2029, vil det også bli en base på endestasjonen Fornebu stasjon.
Majorstuen stasjon er den siste fellesstasjonen før de vestgående T-banelinjene skilles ad. Stasjonen ligger i bydel Frogner. Majorstuen er det nest største kollektivknutepunktet i Oslo med rundt 30 millioner på- og avstigninger i året (2017). Stasjonen trafikkeres av alle T-banens linjer, og er derfor et av T-banens største trafikknutepunkter. I tillegg ligger tre av sporveislinjer og fem busslinjer i stasjonens umiddelbare nærhet.
Stasjonens rolle som trafikknutepunkt blir enda sterkere når den 8150 meter lange Fornebubanen som anlegges mellom Majorstuen stasjon og Fornebu i Bærum kommune, som en utvidelse av T-banen. Byggingen ble påbegynt 11. desember 2020, og banen er beregnet å stå klar i 2029.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre T-banestasjoner, Sporveien