Monica Iselin Didriksen (1993–2011)

"Monica Iselin Didriksen 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.

Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.

Foto: Skjermdump NRK (2022)

22.juli-minnesmerket i Øygarden kommune er reist ved Stranda skule.

Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Plakett på 22.juli-minnesmerket i Øygarden kommune.

Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Minnesmerket Lysningen på Utøya.

Foto: Eva Rogneflåten (2019).

Minnebok i Hegnhuset på Utøya.

Foto: Eva Rogneflåten (2019).

Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Monica Iselin Didriksen 18 år fra Sund.

Foto: Eva Rogneflåten (2019).

Monica Iselin Didriksen ble født 18. februar 1993 på Haukeland sykehus i Bergen og døde 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Hun var en av AUF-erne fra Sund som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun var på Kjærlighetsstien på Utøya.

Hun blir beskrevet som en unik og sprudlende jente med stor interesse for politikk. Hun skulle høsten 2011 begynne i tredje klasse på Bergen Katedralskole og var blant annet aktiv i svømme- og livredningsklubben i hjemkommunen.

Monica Iselin Didriksen meldte seg inn i AUF i 2008 og var hver sommer etter det på AUFs sommerleir på Utøya, de tre siste årene var hun med i arbeidsgjengen. Hun ønsket å lære konfirmanter om hva det vil si å være flyktning, så hun var med i rollespillet "Camp Refugee" og jobbet iherdig mot fremmedfrykt og rasisme. Hun hadde nulltoleranse for mobbing og rett før hun dro på Utøya i 2011 "ga hun sitt ansikt mot mobbing" på Facebook. Hun likte ikke å bli tatt bilde av selv, men ble etterhvert veldig dyktig bak kameraet.

Bisettelsen

Hun ble bisatt fra Fana kirke onsdag 10. august 2011, der statsminister Jens Stoltenberg (Ap) talte. Sokneprest Gunnar Nesse forrettet, han hadde kjent familien i lang tid og var den som døpte henne atten år tidligere. Seremonimester Tiril Langleite kunne introdusere den verdenskjente artisten Chris Medina, som kom ens ærend fra Los Angeles for å framføre låta «What are words» i begravelsen. Monica Iselin Didriksen kalte seg selv «Såpeboblepiken» og ville putte håp i verden i hver såpeboble som svevde mot himmelen. På vei ut av kirka fikk begravelsesfølget en såpebobleholder, slik at de kunne blåse såpebobler under jordpåkastelsen og på den måten gi en ekstra heder til «Såpeboblepiken».

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Monica Iselin Didriksen til minne

Monica Iselin Didriksen fra Sund var blant AUF-erne som aldri kom hjem fra Utøya-leiren 2011. Savnet, sorgen og smerten er ubeskrivelig. Monica betydde så mye for så mange. Vi skulle så inderlig gjerne hatt henne blant oss nå. Vi tenker på, og sørger med, hennes nærmeste pårørende og venner.

Hun var 18 år og skulle begynne i tredje klasse ved Bergen katedralskole til høsten. Monica var flink til å vise menneskene rundt seg at hun var glad i dem. Livsgleden hun utstrålte var smittende, og mange opplevde å få fornyet energi av hennes varme hilsener og klemmer.

Samtidig var rettferdighetssansen en av Monicas dypt forankrede verdier. Hun hadde mot til å si fra når hun opplevde urettferdighet, og tok skarp avstand fra all form for mobbing. Hun var også opptatt av fellesskap, både i ord og gjerning. Disse verdiene tok hun med seg inn i AUF. Sin unge alder til tross, hadde Monica vært aktiv AUF-er i flere år. Hun var mange ganger på Utøya, og gledet seg til årets sommerleir. Det er så vondt å tenke på at det skulle bli hennes siste.

Hun jobbet for et trygt og inkluderende samfunn. Da det ble holdt minnesamvær for Monica og de andre ofrene for 22. juli-massakren i Sund kyrkje, møtte flere titalls kurdere, tsjetsjenere og afghanere fra Sund asylmottak opp med roser. Det forteller mye om hvem Monica var, og hva hun stod for. Hun deltok begeistret i organisasjonen Refugee Norge, der hun var spilleder i rollespillet ”Refugee”. Målet var å opparbeide høyere toleranse blant deltakerne ved å gi dem en forenklet opplevelse av problemene som flyktninger utsettes for. Organisasjonen uttaler selv at de skal hedre Monica gjennom å fortsette den jobben hun gjorde; å bekjempe fremmedfrykt og rasisme. Ungdommene på Utøya symboliserer våre fineste verdier: Demokrati og åpenhet, rettferdighet og fellesskap, toleranse og kamp mot rasisme. Monica vil ikke minst hedres ved at vi styrker disse verdiene i samfunnet vårt. Monica, takk for at du var den du var.

Vi lyser fred over Monica Iselin Didriksens minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Minnesteder

Monument av Nico Widerberg donert til kommuner med ofre

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen.

Midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass

Syv år etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya er et nytt, men midlertidig minnesmerke avduka på Johan Nygaardsvolds plass, 22. juli 2018. Minnesmerket består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Glassbitene symboliserer det knuste glasset i området rundt regjeringskvartalet etter at bomben gikk av. Minnesmerket er plassert på Johan Nygaardsvolds plass.

Rosemonument ved Oslo domkirke - "Jernrosene"

«Jernrosene» er et prosjekt som Tobbe Malm og Tone Mørk Karlsrud tok initiativ til etter terrorangrepene 22. juli 2011. Det ble avduka 28. september 2019 av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Lisbeth Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon var også til stede.

Smeder fra hele verden, overlevende, etterlatte og andre berørte ble invitert til å smi roser, og til slutt ble det ca. 1000 roser i alt.

Lysningen

Lysningen er et mer privat minnesmerke etter terrorangrepene 22. juli 2011. Lysningen er oppført ute på Utøya av de pårørende og direkte berørte. Minnestedet består av en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Lyset kan falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist. På bursdagen til det enkelte offer, blir det satt inn en rose i navnet.

Nasjonalt minnested på Utøyakaia i Hole kommune

Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager) etter terrorangrepene, ble det nasjonale minnesmerket åpnet på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem. Hvert dødsoffer har fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går.

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Ettermæle

Såpeboblefondet

Såpeboblefondet ble oppretta i forbindelse med bisettelsen hennes, og det er leda av AUF-vennen, styreleder Ruben Håvik. Midlene i Monicas Såpeboblefond skal i sin helhet gå til formål for ungdom som fremmer bekjempelse av fremmedfrykt spesielt, og mobbing generelt.

Kilder og litteratur

• 22.juli-ofrene. Aftenposten (morgen) 08.03.2012, s. 8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Didriksen på Find a grave.

• Flatekvål, Kai Svellingen: Chris Medina er høg beskytter for fond. Såpebobler for Monica Iselin. VestNytt, lørdag 18. februar 2012, forsida og s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Google Maps-kart over 22.juli-minnesmerker i Norge og utlandet. Oversikten utarbeida av Eva og Gunnar Rogneflåten 2021.

• Helland, Astrid Øvre: Tok farvel med såpeboblepike. Monica Iselin Didriksen begravet fra Fana kirke. Fanaposten, fredag 12. august 2011, forsida og s. 5-7. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Nipen, Kjersti: Nå er 53 minnesmerker på plass landet rundt. Aftenposten, 25.juni 2013. Besøkt 22.07.2019.

• Notaker, Hallvard: Arbeiderpartiet og 22. juli. Aschehoug, 2021. ISBN 9788203295478. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Oslo tingretts dom av 24. august 2012 (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
• Minnebilag. Minneord skrevet av pårørende, venner, kolleger og partifeller om terrorofrene. VG 08.08.2011, eget bilag, s. 64-96. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. De kan du lese i minneprotokollen under hver person. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
• Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.

• NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen

• Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011. Mal:Bokhylla

• Sæverås, Karstein: Regntungt på Steinsland kai. VestNytt, tirsdag 26. juni 2012, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Valaker, Ole: Har gitt 100.000 til såpeboblefondet. Superstjernen Chris Medina er frontfigur. Bergens Tidende, 20. februar 2012. Besøkt 18.11.2022.