Ordførere i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Ordfører ved navnskiftet i 1925 fra Kristiania til Oslo var [[Borger With]], den eneste som har vært ordfører i både Kristiania og Oslo. Hovedstadens første ordfører etter sammenslåingen med [[Aker herred]] i 1948 var [[Halvdan Eyvind Stokke]], for øvrig også Akers siste ordfører. Stokke var også ordfører ved den offisielle innvielsen av rådhuset i 1950. Etter sin ordførergjerning var Stokke generaldirektør for NSB. Også en annen ordfører, [[Elias Sunde]] (ordfører 1895-97), var generaldirektør i NSB. Elias Sundes sønn, [[Arne Sunde]], var forøvrig ordfører i [[Aker herred]] før krigen.
Ordfører ved navnskiftet i 1925 fra Kristiania til Oslo var [[Borger With]], den eneste som har vært ordfører i både Kristiania og Oslo. Hovedstadens første ordfører etter sammenslåingen med [[Aker herred]] i 1948 var [[Halvdan Eyvind Stokke]], for øvrig også Akers siste ordfører. Stokke var også ordfører ved den offisielle innvielsen av rådhuset i 1950. Etter sin ordførergjerning var Stokke generaldirektør for NSB. Også en annen ordfører, [[Elias Sunde]] (ordfører 1895-97), var generaldirektør i NSB. Elias Sundes sønn, [[Arne Sunde]], var forøvrig ordfører i [[Aker herred]] før krigen.


To av etterkrigstidens statsministere har vært ordførere i Oslo, [[Oscar Torp]] og [[Einar Gerhardsen]]. Det var i posisjonen som Oslos ordfører at Gerhardsen tok i mot kong [[Haakon VII]] ved rådhusbryggene 7. juni 1945. Også [[Frederik Stang]], statsminister 1873-1880, var ordfører i hovedstaden (1861).
To av etterkrigstidens statsministere har vært ordførere i Oslo, [[Oscar Torp]] og [[Einar Gerhardsen]]. Det var i posisjonen som Oslos ordfører at Gerhardsen tok i mot kong [[Haakon VII]] ved rådhusbryggene 7. juni 1945. Også [[Frederik Stang]], statsminister 1873-1880, var ordfører i hovedstaden (1861). Statsminister i det såkalte Aprilministeriet i 1884, [[Christian Schweigaard]], var ordfører i to perioder (1879-80 og 1885–88).


Den lengstsittende ordfører (sammenhengende) er [[Albert Nordengen]] (1976-90) fra Høyre. En ordfører som satt lenger, men oppdelt i tre perioder mellom 1951 og 1975 (sammenlagt 19 år) var Arbeiderpartiets [[Brynjulf Bull]], som fikk tilnavnet ”Sitting Bull”.  
Den lengstsittende ordfører (sammenhengende) er [[Albert Nordengen]] (1976-90) fra Høyre. En ordfører som satt lenger, men oppdelt i tre perioder mellom 1951 og 1975 (sammenlagt 19 år) var Arbeiderpartiets [[Brynjulf Bull]], som fikk tilnavnet ”Sitting Bull”.  

Sideversjonen fra 14. des. 2012 kl. 01:33

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Ordførere i Oslo kommune er en oversikt over hovedstadens ordførere fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til i dag. Den første ordføreren var forretningsmannen Andreas Tofte, kjent for barnehjemmet Toftes Gave og Toftes gateGrünerløkka. Dagens ordfører, fra 2007, er advokat Fabian Stang, tipp-tippoldebarn av den første ordføreren.

Juristen Fredrik Stang Lund var Venstres første ordfører i Kristiania (1885). Han var også en kjent forsvarer i store straffesaker, blant annet forsvarte han Christian Krohg som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utgivelsen av roman «Albertine».

Arbeiderpartiets første ordfører i hovedstaden (1917), var danskfødte Carl Jeppesen. En annen arbeiderpartiordfører, Adolf Indrebø, la ned grunnsteinen for Oslo rådhus i 1931. Initiativet til rådhuset kom imidlertid fra Høyres tidligere ordfører Hieronymus Heyerdahl allerede i 1915.

Ordfører ved navnskiftet i 1925 fra Kristiania til Oslo var Borger With, den eneste som har vært ordfører i både Kristiania og Oslo. Hovedstadens første ordfører etter sammenslåingen med Aker herred i 1948 var Halvdan Eyvind Stokke, for øvrig også Akers siste ordfører. Stokke var også ordfører ved den offisielle innvielsen av rådhuset i 1950. Etter sin ordførergjerning var Stokke generaldirektør for NSB. Også en annen ordfører, Elias Sunde (ordfører 1895-97), var generaldirektør i NSB. Elias Sundes sønn, Arne Sunde, var forøvrig ordfører i Aker herred før krigen.

To av etterkrigstidens statsministere har vært ordførere i Oslo, Oscar Torp og Einar Gerhardsen. Det var i posisjonen som Oslos ordfører at Gerhardsen tok i mot kong Haakon VII ved rådhusbryggene 7. juni 1945. Også Frederik Stang, statsminister 1873-1880, var ordfører i hovedstaden (1861). Statsminister i det såkalte Aprilministeriet i 1884, Christian Schweigaard, var ordfører i to perioder (1879-80 og 1885–88).

Den lengstsittende ordfører (sammenhengende) er Albert Nordengen (1976-90) fra Høyre. En ordfører som satt lenger, men oppdelt i tre perioder mellom 1951 og 1975 (sammenlagt 19 år) var Arbeiderpartiets Brynjulf Bull, som fikk tilnavnet ”Sitting Bull”.

Kun én kvinne har vært ordfører, Ann-Marit Sæbønes mellom 1992 og 1995.

To par ordførere har vært far og sønn. Det var Christian Birch-Reichenwald (1814-91), som var ordfører 1846, 1862 og 1864-65, og hans sønn, Peter Birch-Reichenwald (1843-98), som var ordfører i 1889. Christian Birch-Reichenwald var også justisminister, men måtte gå på grunn av stattholderstriden i 1861. Bernhard Getz (1850-1901) var Norges første riksadvokat og den første leder for Nobelkomiteen. Han var ordfører i 1891, og hans sønn, juristen Eyvind Getz (1888-1956), var ordfører 1932-34.

Blant næringslivslederne som har vært ordførere i Kristiania, kan nevnes Haavard Martinsen (1879-1967), den første med en doktorgrad i kjemi tatt i Norge, og leder for Norges største mølle, Bjølsen Valsemølle, i en årrekke. Han var Kristianias ordfører 1920—22.

Listen nedenfor gir en oversikt over alle Kristiania/Oslo-ordførerne, med lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. En tilsvarende liste over Aker-ordførere finnes i artikkelen om Aker herred.

Ordførere i Kristiania/Oslo fra 1837

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Kilder og referanser