Oslomarka

Skyttenbrua går over sundet som forbinder Nordre og Søndre Elvåga i Østmarka.

Foto: Leif-Harald Ruud (2015).

Katnosa i Nordmarka

Sørsetra på Krokskogen.

Foto: Leif-Harald Ruud (2015).

Kobberhaughytta er en av turhyttene i Marka.

Foto: Stig Rune Pedersen (1993).

Oslomarka er betegnelsen på skogområdene som omgir Oslo. En del av disse områdene ligger utenfor Oslos grenser, fordelt på hele fem fylker og atten kommuner. Områdene som ligger innenfor Oslos grenser faller utenfor de vanlige bydelene, og administreres som en egen enhet, Marka. Totalt er Marka på omkring 1700 km², hvorav 300 er innafor Oslo kommunes grenser.

Delområder

Marka deles inn i flere områder, som hver har sitt særpreg. Det er flere oppfatninger av hvilke områder som normalt bør regnes til Oslomarka, men en vanlig inndeling er:

• Bærumsmarka
• Lillomarka
• Gaupesteinmarka
• Gjelleråsmarka
• Kjekstadmarka
• Krokskogen
• Nesoddmarka
• Nordmarka
• Nøstvedtmarka
• Romeriksåsene
• Svartskog med Fålemarka
• Sørmarka
• Vestmarka
• Østmarka

Historie

Marka har vært bebodd lenge, og den delen som ligger i Oslo er i dag i likhet med Sentrum et administrativt område uten bydelsstatus. Litt over 1 500 mennesker bor her, de fleste i Maridalen og Sørkedalen.

Opprinnelig var Marka først og fremst en økonomisk ressurs for Osloboere. Her ble det hentet kull, malm og trevirke. Først med forhold som skiforeningenes inntog og innføringen av 8-timers arbeidsdag, ble Oslomarka et rekreasjonsområde. I dag brukes skogene til ski og skøyter om vinteren, og blant annet telting, fisking, padling og sykling om sommeren. Her finnes gode soppterreng og mye bær. Omkring en fjerdedel av landets befolkning bor nær Marka, et område som utgjør 0,4 % av Norges areal. Det sier seg selv at det kan bli folksomt i Marka, og siden 1970-åra har man verna flere mindre områder etter naturvernloven. Markaloven fra 2009 sørger for at området forblir åpent for rekreasjon.

Kommunen eier omkring 10 % av Markaområdene i dag, særlig konsentrert rundt spesielt populære turområder, og rundt byens drikkevannskilder. Grensen for hvor det kan tillates byggeprosjekter ("Markagrensa") har vært sterkt debattert, men har vært håndhevet relativt strengt av byens myndigheter.

Vann

I Oslomarka finnes flere populære badevann, der de mest brukte nærmest byen er Sognsvann, Stensrudtjern, Skraperudtjern, Lutvann, Steinbruvann, Badedammen på Grorud, Nøklevann, Vesletjern på Rødtvet, Årvolldammen, Kapteinsputten, Strømsdammen og Svarttjern på Romsås.

Maridalsvannet og Elvåga er Oslos hoveddrikkevannskilder. Selve Maridalsvannet og vann som har utløp, som Skjersjøen og Dausjøen, er underlagt restriksjoner på telting, fiske og bading. Tilsvarende restriksjoner gjelder for de nærmeste omgivelsene rundt den delen av Elvåga som befinner seg sør for demningen ved Mariholtet. Det lange smale vannet nord for demningen kalles «Fri-Elvåga» eller Steinvika, og her gjelder ingen restriksjoner.

Sportsstuer

Oslo kommune eier 11 sportsstuer i Oslomarka:

• Lilloseter, Linderudkollen og Sinober i Lillomarka
• Finnerud, Tryvannstua og Ullevålseter i Nordmarka
• Rustadsaga, Sandbakken, Mariholtet og Skullerudstua i Østmarka

Drift- og vedlikeholdsansvaret er hos Oslo Skogvesen, i dag Bymiljøetaten, mens vertskapet på sportsstuene driver serveringsvirksomhet i egen regi.

I tillegg eier Skiforeningen Kikutstua i Nordmarka, Løvlia på Krokskogen og Vangen i Østmarka, mens Den Norske Turistforening eier Kobberhaughytta i Nordmarka.

I nabokommunene driftets i hovedsak sportsstuene av lokale organisasjoner og foreninger, men enkelte grunneiere stiller også selv som vertskap.

Kilder

• Friluftsetaten Oslo kommunes nettsider
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Oslomarka.net: Drikkevannsrestriksjoner i Oslomarka