Parken (Harstad)

Parken hørte opprinnelig inn under gården Harstadhamn, som Hans Fredrik Giæver kjøpte av Jakob A. Dinesen i 1877. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i 1905, etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til Harstad kommune i 1907. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.

Parkens «grenser»

Parken var til å begynne omfattet av området nedenfor Åsveien fra like ovenfor der Esso-stasjon på Sama ble bygd og fram til møtet med St. Olavs gate. Fra dette krysset gikk det ned til der Hålogalands gate møter Skolegata. Derfra bar det opp til hotell Skandia, som seinere ble til utestedet Utheim, og så langs knausen over Samagata fram til Åsveien.

Da det ble bygd boliger og folkeskole, begrenset det Parken til å bli Bjarne Erlingssøns gate fra Skolegata til og med der vi i 1958 fikk Harstad kirke, samt opp Jonas Lies gate til møtet med Åsveien. Men da skal vi også huske at bydelen Parken egentlig ikke ble kjent som det før midt på 1930-tallet.

Idrettsplassen

Etter hvert som Harstad Idrettslag vokste, vokste også behovet for en idrettsplass. Kristian Steinnes forteller at HIL allerede i 1913 fikk kommunens tillatelse til å benytte området. Noe planeringsarbeid ble gjort i 1914 og 1915, og i 1918 avga generalforsamlingens komite sin innstilling om å bygge en 60x90 meters fotball-, spyd- og diskosbane med en 400 meters løpebane rundt. Det ble også bestemt å anlegge lekeplass, tennisbaner og en bygning for garderober og lagerrom for lagets materiell. Nå vet vi at mye av dette ikke ble gjort samme året vedtaket ble gjort, for i mange år gikk idrettsplassen både under betegnelsen «Giævermyra» og «fotballmyra».

Tennis

Hvorvidt det ble idrettslaget som bygde tennisbanen vet vi ikke. Pålitelige kilder hevder at det var doktor Gunnar Johnson som stilte seg i spissen og fikk bygget banen. Johnson ble tilsatt som overlege ved Harstad sykehus i 1926 og skal ha gått i gang med tennisbanen ved inngangen til 1930-åra. Det har ikke lyktes å finne alle navna på Harstads første tennisspillere, men vi vet at blant dr. Johnsens kamerater var de to kompisene William Wulff Uhre og tannlege Edvin Berg Schjelderup.

«Nansen-sletta»

Det første «offisielle» vi hører om Parken er deretter at Nansen talte her. Fedrelandslaget hadde sendt Fridtjof Nansen på propagandaturné langs kysten i 1929. Tirsdag 11. juni 1929 gikk Nansen i land på ekspedisjonskaia fra M/Y «Stella Polaris» tilhørende Bergenske Dampskipsselskap. Her ble han mottatt av avtroppende ordfører Erland Frisvold. Det bar direkte til det som siden kom til å hete Nansen-sletta i Parken. Frisvold og Nansen ble skysset av Leif Heløe, far til Leif Arne Heløe. Der laget Fedrelandslagets lokale støttespillere et gedigent propagandashow. Harstad Mandskor sang flere nummer der hovedstrømningen var norske tekster av kjente norske poeter tonsatt av norske komponister.

Fedrelandslaget ville samle høyresiden i norsk politikk og skape en frontorganisasjon mot den voksende arbeiderbevegelses ideer om sosialisme og kommunisme. Anders Lange, som seinere grunnla forløperen til Fremskrittspartiet, var Fedrelandslagets sekretær i perioden fra 1930 til 1938.

Nansen talte i store ord og vendinger fra den provisorisk oppbygde talerstolen, mandskoret sang, mens drosjesjåfør Heløe ventet. Mannssangerne ble invitert med om bord for å synge enda mere – etter det meget vellykkede møtet. Men ikke alle var like begeistret. Kommunistenes lokale organ Dagens Nyheter, som ble redigert av Sigurd Simensen hadde allerede 13. oktober 1928 publisert en særdeles refsende lederartikkel mot denne «fullt ferdige fascistiske organisasjonen som efter Italiensk mønster skal lyksaligjøre «vort kjære fedreland»». Fedrelandslaget var etablert i Harstad, og interesserte kunne henvende seg til skipskaptein L. Conradi (Leif Wagle Conradi) redaksjonssekretær Saue (Agnar Saue) i avisa Haalogaland og redaksjonssekretær Solstad (Peder Lind Solstad), i Harstad Tidende. For øvrig vet vi fra Simensens egen hånd at det i 1928 ble brudd mellom ham og Frisvold, som ellers hadde hatt et vel fungerende samvirke med å «bygge byen».

Det lokale Eldorado

Alle ungene som bodde i nærheten av Parken brukte den. De fotballspillende var antagelig i flertall, og det var flere steder det var mulig å lage et mål – ja opptil to med høvelige steiner, og spille kamp i mellom dem. Det vil si, på de små «slettene» som egentlig var ganske kupert ble det spilt treningskamper, mens selve kampene ble spilt på idrettsplassen, som altså også kunne gå under navnet fotballmyra. Parken Idrettslag, PIL var det dominerende guttelaget i området som i tur og orden slo både «Viking» og «Glimt» fra Trondenes, «Fart» fra Sama og Samasjøen, «Speed» og «Frem». Det ble laget turnering, som Arne Thorbergsen, Aksel Olsen og Birger Arnesen stilte seg i spissen for. Så blir det med styrke hevdet at «PIL» var Harstads aller beste lag. Ikke bare fordi de hadde egen treningsbane utenfor skredder Igeland sitt hus i Bjarne Erlingsøns gate. Men mest av alt fordi at både i 1932 og 1933 var det de som vant turneringen. Gutter fra «heile Harstad» søkte til denne gutteklubben.

Da Parken ble park

Omtrent midt på 1930-tallet må det ha blitt gjort et kommunalt vedtak om å anlegge park i Parken. Det blir hevdet at det var kaptein Ole Martin Skaanes, som fikk – eller påtok seg oppdraget med å forskjønne parkområdet med blomster og buskvekster etter først å ha gjort et dugelig oppryddingsarbeid. Han kom fra Levanger og ble far til Oddmund, seinere bare kjent som «doktor Skaanes». Skaanes starta arbeidet ved «Korketrekkeren» som så å si dannet «inngangen til Parken». Området kom da til å omfatte sletta nedenfor dagens Harstad kirke, gran-plantefeltet som startet ved Bjarne Erlingsøns gate og grenset opp mot «Nansensletta», men også der paviljongen og statuen av Alfred Evensen mange år seinere ble plassert. Skaanes gjorde et stor-arbeid, som han nok ikke fikk annen lønn for enn et og annet hyggelig klapp på skuldra for. Harstad-samfunnet har fostret en del slike mennesker opp gjennom åra. Så vet vi også at den trekantede Skaanes-hagen var berømt både for sin blomster- og planteprakt og utforming. Vi kan vel derfor med stor grad av sikkerhet fastslå at det var ingen hvemsomhelst som fikk/påtok seg jobben med å lage parken i Parken.

Parken sett fra nord

Arne Ness, sønn av Øistein og Ingrid, vokste opp i «Strøket», ved «Kineserkvarteret», i Skolegata 8, som altså ble i utkanten av Parken. Han ble også en flittig og mangesidig bruker av Parken: Fotballen dominerte også hans fest- og hverdager, men i tillegg var det her han lærte seg å sykle – under stanga på en av onklenes sykkel, på løpebanen rundt idrettsplassen.

Det var ikke alltid like lett å vite om det var noen av kameratene som var ute når man kom ut sånn i skumringstida. Da var det godt å ha gode tenner og kunne det lett kjennelige plystresignalet, som alle «guttan i Parken» kjente og kunne gi svar på, og som da ga til kjenne at «Jo- æ e ute!».

Kilder

• Kristiansen, Gunnar E.: «Inn- og utmarka som ble lekeplass» i Harstad Tiodende 16. mai 2015