Per Ung: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 54: Linje 54:
Fil:Birger Ruud bronseskulptur Kongsberg.jpg|Statue av [[Birger Ruud]] i Kongsberg.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Birger Ruud bronseskulptur Kongsberg.jpg|Statue av [[Birger Ruud]] i Kongsberg.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:William Farre byste Oslo.jpg|Byste av [[William Farre]] ved Møllergata skole i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:William Farre byste Oslo.jpg|Byste av [[William Farre]] ved Møllergata skole i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Nationale scene Wiers-Jenssen.jpg|Byste av Hans Wiers-Jenssen ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. {{byline|Hans P. Hosar}}
Fil: Nationale scene Wiers-Jenssen.jpg|Byste av [[Hans Wiers-Jenssen]] ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. {{byline|Hans P. Hosar}}
Fil: Sonja Henie statue ved Frogner stadion Oslo 2013.jpg|Statue av [[Sonja Henie]] ved ankomsten til [[Sonja Henie ishall]] med [[Frogner stadion]] bak i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sonja Henie statue ved Frogner stadion Oslo 2013.jpg|Statue av [[Sonja Henie]] ved ankomsten til [[Sonja Henie ishall]] med [[Frogner stadion]] bak i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Johan Jørgen Holst byste Akershus festning.jpg|Byste av [[Johan Jørgen Holst]] ved Akershus festning. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Johan Jørgen Holst byste Akershus festning.jpg|Byste av [[Johan Jørgen Holst]] ved Akershus festning. {{byline|Stig Rune Pedersen}}

Sideversjonen fra 20. nov. 2022 kl. 16:28

Per Ungs signatur på kunstverket Kvinne og måker (1974).
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Per Ung (født 5. juni 1933 i Oslo, død 20. juni 2013 samme sted) var billedhugger med en omfattende produksjon av skulpturer, portrettbyster og relieffer, mange av dem kjent i det offentlige rom. I Norsk biografisk leksikon skriver Jan Kokkin at «Per Ung ble tidlig knyttet til en gruppe kunstnere som tok avstand fra modernismen og dyrket gammelmesterlige forbilder. Han anså modernismen som ubrukelig til å uttrykke det han ønsket, nemlig å gi de menneskelige følelser form.»

Familie

Per Ung var sønn av murmester Per Ohlsen (1907–1985) og Randi Tangen (1905–1989). Han var først gift med Valerie Lyndall Dick (1932–), ekteskapet oppløst i 1987, deretter med billedhugger Elena Engelsen-Wisse f. Engelsen (1952–). Navneendring til Ung etter oldefaren ble foretatt ca. 1950.

Liv og virke

Statuen av Johanne Dybwad ved Nationaltheatret var Ungs første store offentlige arbeid, avduket i 1962.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Statuen av Max Manus ved Akershus festning var blant Per Ungs siste arbeider.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Per Ung vokste opp på Bolteløkka i Oslo. Han ble elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker i 1951, og var elev av Per Palle Storm på Statens Kunstakademi 1952–1955. Han studerte også under Anthony Caro ved St. Martin's School of Art i London i 1960.

Ung debuterte på Høstutstillingen i 1955. Hans første store offentlige oppdrag var Johanne Dybwad-monumentet ved Nationaltheatret i Oslo (1961). I over 50 år hadde han atelier i kunstnerkolonien Ekely i Oslo (Jarlsborgveien 12), ved siden av Edvard Munchs vinteratelier.

Blant Ungs arbeider kan nevnes:

  • Johanne Dybwad-monumentet ved Nationaltheatret i Oslo (1962).
  • Diende mor (relieff), Blakstad sykehus, Asker (1968).
  • Byste av William Farre ved Møllergata skole i Oslo, kopi ved Toneheim folkehøgskole, Hamar (1968).
  • Korsfestet (bronsekrusifiks) i Tasta kirke, Stavanger (1970).
  • Kvinne og måker (fonteneanlegg, bronse), Etterstad videregående skole, Oslo (1974)
  • Statue, Svømmepiken (Nereide) (statue, bronse), i tre forskjellige utgaver: ved Ankerskogen svømmehall, Hamar, Harstad Sentralsykehus og Horten svømmehall (1976).
  • Byste av viseadmiral Thore Horve, Stavanger, 1977.
  • Statue, Eros og Psyke (bronse), Veterinærhøgskolen, Oslo (1982).
  • Monumentet over Sonja Henie ved Sonja Henie ishall ved Frognerparken, Oslo (1986)
  • Statue av Birger Ruud i Kongsberg (1987).
  • Portrettstatue av Fridtjof Nansen, Framhuset, Bygdøy, Oslo og Vardø (1993).
  • Byste av Johan Jørgen Holst på Akershus festning (1999)
  • Statue, Fiskerkone (bronse, helfigur), Svolvær (1999)
  • Statue, bronse, helfigur, av polarfareren Otto Sverdrup, Sandvika (1999).
  • Statue av Johan Halvorsen ved Nationaltheatret (2002)
  • Statue, Fru Fortuna, Europarådets plass, Oslo (2005).
  • Statue av Wenche Foss ved Nationaltheatret (2007)
  • Statue av Gunnar Sønsteby opprinnelig ved Solli plass, senere flyttet til Karl Johans gate (2007). En utgave finnes også i Rjukan.
  • Byste av Erik Carlsen, mangeårig ordfører i Tønsberg, ved Erik Carlsens plass (2009)
  • Statue av Max Manus ved Akershus festning (2011).

Per Ung ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 2007.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre

I en nekrolog over Per Ung i Aftenposten 22. juni 2013 skrev Karl Erik Harr blant annet:

Det går som en mørk byge over oss alle: Per Ung er død. Uvirkelig når vi husker at han talte til oss på sin festlige 80-årsdag for knappe tre uker siden. Når er han dratt. Vi hadde en mester å se opp til. … Etter 60 år på det frodige atelier er det slutt. En energi og en glede ved å modellere som det stod et vær av. … Ingen våget å brytes med de store i kunsten slik som Per Ung. Hans vanding gjennom kunsthistorien gav oss verker der ekkoer lyder som fjerne klokker i bronse.

Per Ung er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Billedhugger er benyttet på gravminnet, som er utsmykket med et kunstverk.

Galleri

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Per_Ung&oldid=1791569»