Peter Nøvik (1844–1915): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 45: Linje 45:
Da sønnen Edvard ble født i 1877 er familien registrert på Sinsen gård og det er sannsynlig at de bodde der i deb tiden han arbeidet der, i årene fra 1876 og til 1884.
Da sønnen Edvard ble født i 1877 er familien registrert på Sinsen gård og det er sannsynlig at de bodde der i deb tiden han arbeidet der, i årene fra 1876 og til 1884.


Ved [[folketellingen 1885]] har han sluttet på Sinsen, og familien er da bosatt i [[Hausmanns gate]] 23 i Kristiania. Da bor også hans foreldre sammen med den der.
Ved [[folketellingen 1885]] har han sluttet på Sinsen, og familien er da bosatt i [[Hausmanns gate]] 23 i Kristiania. Da bor også hans foreldre sammen med den der. Alle er registrert samme sted i [[folketellingen i 1891]].
 
Ved [[folketellingen i 1900]] har familien flyttet til [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 6b. Han står her oppført som statsgartner og redaktør. Hans foreldre står også oppført her som «underholdes af statsgartner».


Peter Nøvik er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo.
Peter Nøvik er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo.

Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 07:05

Peter Nøvik (født 19. oktober 1844 på Ytterøy, fra 1964 i Levanger kommune, død 5. mars 1915 i Kristiania) var hagebrukskyndig og landets eneste statsgartner i den tid dette embetet eksisterte, i årene 1894 til han gikk av med pensjon i 1906.

Familie

Nøvik var sønn av husmann og jekteskipper Zacharias Petersson Nøvik (1821–1911) og Petronelle Margrethe Gurine Pedersdotter Hogstad (1818–1911). Han var født og vokste opp på husmannsplassen Grindteigen på Ytterøy.

Han ble 11. september 1870 gift med Ingeborg Martha Forberg (1835–1930), også fra Ytterøy. De fikk sju barn, fem sønner og to døtre.

Virke

Tidlig virke

Nøvik arbeidet som fisker på farens båt til han var 20 år. Han begynte da som elev hos amtsgartneren i Nordre Trondhjems amt i to år, deretter hos en grønsakgartner i Christiania.

I 1867 begynte han ved Universitetets botaniske hage på Tøyen, hvor han arbeidet med herbariesamling og fikk her en stor interesse for norsk flora.

I 1868 arbeidet han i parken på Bygdøy kongsgard og i 1869 ved gartnerier i Tyskland.

I årene 1870 til 1875 var han gartner ved flere herskapseiendommer, som Austad gård, Frydensal og Bragernes ved Drammen, og deretter fra 1876 og til 1884 var han i arbeid for Halvor Schou og fra 1879 for sønnen Christian Julius Schou på Vestre Sinsen gård i Aker.

I årene 1885 til 1914 var han dels i tillegg til annet virke redaktør for Norsk Havetidende og fra 1890 sekretær i Selskapet Havedyrkningens Venner (nå Det norske hageselskap).

Han var på flere studiereiser til ulike europeiske land og i USA. I 1889 ble hsn tildelt stipend fra universitetet for å studere floraen i Nedenes amt.

Statsgartner

1. juli 1894 ble han utnevnt i nyopprettet embete som statsgartner, underlagt Indredepartementet. Han ble her en sterk drivkraft i den offentlige utdanningen og rettledningstjenesten innen gartneri og hagebruk.

Han sørget for gjennomføring av en rekke korte hagebrukskurs rundt om i landet, stod i brodden for å få i gang hagebruksskoler og holdt en mengde foredrag.

I 1897 et foredrag i Det Kongelige Selskap for Norges Vel hvor han tok til orde for det som den gang het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av kommunenes jord burde anlegges til kolonihager som hageselskapene skulle få leie for at arbeiderne i byene kunne bruke disse. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager.

Nøvik arbeider også for bedre nytte- og prydhager på gårdene, men var skeptisk til etterligning av rikmannshager med snirklete veier og mange småstykker med rare former da han mente at disse ble for kostbare å holde ved like.

Hans kanskje hovedverk Norsk Havebog i fem bind fra 1890-åra er den første egentlige læreboka på norsk i anleggsgartneri, basert på den kunnskap og de retningslinjer som var rådende den gang, basert på det tyske fagmiljøet og tilpasset norske forhold.

Han gikk av med pensjon 1. oktober 1906 og embetet som statsgartner ble da inndratt.

Kontroversiell

Nøvik var svært aktiv i sone 12 år som statsgartner og viste en stor gjennomføringsevne. Dette medførte imidlertid også til at han fikk flere motstandere i fagmiljøet, men han kan nok ikke alene klandres for dette.

I St. prp. nr. 82 fra 1915, hvor regjeringen støttet søknad fra Havedyrkningens Venner til Stortinget at hans enke skal få pensjon fra statskassen, gjengis søknaden, hvor det blant annet heter: «Selv om der vil være forskjellige meninger om den avdødes karakter, maa ialfald alle erkjende, at han har gjort et stort og nyttig arbeid for vort lands havebruk ...»

Enkepensjonen ble innvilget.

Bosteder og gravlagt

Ved folketellingen i 1875 er han registrert i tjeneste hos grosserer Anth. Capjon og bosatt på Bragernes ved Drammen.

Da sønnen Edvard ble født i 1877 er familien registrert på Sinsen gård og det er sannsynlig at de bodde der i deb tiden han arbeidet der, i årene fra 1876 og til 1884.

Ved folketellingen 1885 har han sluttet på Sinsen, og familien er da bosatt i Hausmanns gate 23 i Kristiania. Da bor også hans foreldre sammen med den der. Alle er registrert samme sted i folketellingen i 1891.

Ved folketellingen i 1900 har familien flyttet til Rosenborggata 6b. Han står her oppført som statsgartner og redaktør. Hans foreldre står også oppført her som «underholdes af statsgartner».

Peter Nøvik er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo.

Bibliografi (utvalg)

Biografi

  • Aas, Eyvind: Peter Nøvik : statsgartneren fra Ytterøy. Utg. [E. Aas] ; [Ytterøy] : I samarbeid med Stiftelsen Ytterøy bygdetun. 2014. 47 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peter_Nøvik_(1844–1915)&oldid=1878662»