Prinsdal (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(retter lenke)
Ingen redigeringsforklaring
 
(50 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:LHR-040318-03liten.jpg|thumb|Prinsdal sett sørfra.  {{byline|Leif-H. Ruud (2004)}}]]'''[[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Oppegård]] i sør.
{{thumb|Prinsdal200418.jpg|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)|Høgåsveien]].|[[Leif-Harald Ruud]]|2020}}
<onlyinclude>{{thumb|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].|Leif-Harald Ruud|2023}}


Frem til [[2. verdenskrig]] var Prinsdal et jordbruksområde med tre bondegårder, noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at [[Aker kommune]] ble slått sammen med Oslo 1. januar 1948, skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal.  Noenlunde midtveis mellom [[Ljabru|Ljabru Hovedgård]] og grensen mot Oppegård ligger nemlig [[Lerdal (Oslo)|Lerdal gård]], som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]], såkalte «svenskehus» ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av [[OBOS]].</onlyinclude> [[Fil:Sveavegen i Oslo horisontaldelte svenskehus.jpg|thumb|Horisontaldelte svenskehus i [[Sveavegen (Oslo)|Sveavegen]]. {{byline|Leif-H. Ruud (2010)}}]][[Fil:Nedre Prinsdals vei i Oslo vertikaldelte svenskehus.jpg|thumb|Vertikaldelte svenskehus i [[Nedre Prinsdals vei]]. {{byline|Leif-H. Ruud (2010)}}]]
'''[[Prinsdal (strøk)|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.


<onlyinclude>Foruten svenskehusene ble det også bygd et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter.</onlyinclude> 
Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i [[Trøgstad]] i [[Østfold]], der som naboeiendom til [[Prinsrud]]. I [[Norske Gaardnavne]] konkluderer [[Oluf Rygh]] med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. [[Lybekk under Vestre Holmen|Lybekk]] og [[Meklenborg under Bjørndal|Meklenborg]] er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet ''Prinsdaal''. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.


Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene.  Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem.
Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. [[Øvre Prinsdal (Oslo gnr. 188/1)|Øvre Prinsdal]] lå fra 1786 under [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen [[Burud under Øvre Prinsdal|Burud]], som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.</onlyinclude>


== Tidlig historie ==
Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at [[Aker kommune]] var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: [[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)|Lerdal gård]] var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]]; såkalte [[Svenskehus (Oslo)|svenskehus]]; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte [[Husbanken]] stilte.


Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i [[Trøgstad]] i [[Østfold]], der som naboeiendom til [[Prinsrud]]. I [[Norske Gaardnavne]] konkluderer [[Oluf Rygh]] med at betydningen av disse Prins-navna «kjendes ikke».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21220@4816=on Norske Gaardnavne]</ref>
==Skoler og barnehager==


Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. [[Øvre Prinsdal (Oslo)|Øvre Prinsdal]] lå fra 1786 under [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen [[Burud under Øvre Prinsdal|Burud]], som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.
Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på [[Ljan skole]] 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på [[Prinsdal skole]] ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.  


Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger.<ref>Oslo byleksikon, fjerde utgave, 2000.</ref>
I 1968 ble [[Hauketo ungdomsskole]] (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også [[Holmlia (strøk)|Holmlia]], [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]].  


==Skoletilbudet==
Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem.  På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager - såkalte «parker» - behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.


[[Bilde:Prinsdal030399.jpg|thumb|Prinsdal skole vinteren 1999. {{byline|Leif-H. Ruud}}]]
==Aktiviteter og andre tilbud==
Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på [[Ljan skole]] 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på [[Prinsdal skole]] ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte imidlertid noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel.
Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Lerdal Fritidsklubb eller «Låven» ble stiftet i 1962, etter at midtseksjonen av driftsbygningen på gården var blitt revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.


Ved inngangen til 1960-årene stod også 2. byggetrinn av Prinsdal skole ferdig, og dermed var man i stand til å dekke skolebehovet for alle barna i dalen. Et viktig skritt videre var innvielsen av en ny og moderne gymnastikksal med scene i 1965 - da kunne man endelig flytte kroppsøvingstimene ut fra de primitive lokalene i den eldste av bygningene. I 1968 ble så [[Hauketo ungdomsskole]] (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også [[Holmlia (strøk)|Holmlia]], [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]] og [[Ljan (strøk)|Ljan]]. På åttitallet kom ytterligere en ny fløy til mellom skolebygget fra 1960 og den nye gymnastikksalen. Etter en brann i skolens gymsal i april 2001 ble en ny bygget, og stod klar to år senere. Hauketo skole gjennomgikk i 2009 og 2010 en totalrenovering, og ved årsskiftet 2010/2011 framsto anlegget som flunkende nytt med topp moderne lokaler og teknologiske nyvinninger.
Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.


==Barnehager==
Nærheten til Marka gir gode muligheter til friluftsliv hele året. Prinsdal ligger i randsonen av [[Grønliåsen]], og dette skogsområdet fikk sin egen lysløype rundt 1970. Den 3,7 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og bøyer gradvis av i retning idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I tillegg går det en sidetrasé til Bjørndal, og vinteren 2022 ble denne forlenget til [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)|Fløysbonn]]. Dermed er det sammenhengende lysløype fra Burud til [[Oppegård (boligstrøk i Nordre Follo)|Oppegård]].
Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem.  På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.


==Fritidsklubber==
==Galleri==
{{thumb|Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00064 NB NS 001115C.jpg|Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden.|[[Narve Skarpmoen]]}}
<gallery>
{{thumb|310442 10150444589092429 525997428 10249042 117287988 n.jpg|Velhuset i 2004.|Leif-H. Ruud}}
Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)|Toppåsens]] østskråning. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Lerdal gård skulle også komme til å huse en av av Oslos eldste fritidsklubber.  "Låven" har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.
Fil:LHR-210605-35ferdig.jpg|Prinsdal skole slik den framstår i 2021 etter de siste utbyggingene. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
 
Fil:Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00064 NB NS 001115C.jpg|Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]}}
==Andre aktiviteter for barn og ungdom==
Fil:310442 10150444589092429 525997428 10249042 117287988 n.jpg|Velhuset i 2004. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Idretten har lange tradisjoner i Prinsdal, likeledes korpsmusikk og speideraktiviteter.  Skolekorpset var henvist til å øve i klasserommene eller i vestibylen i den nye gymnastikksalen på Prinsdal skole, mens speiderne inntok loftet i den gamle stallen på Lerdal gård. De sportsinteresserte hadde naturlig nok langt større plass å boltre seg på - det være seg idrettsbanen, en trettimeters hoppbakke, utallige løkker, Grønliåsen samt skogpartiet mellom Lerdal og Holmlia.
Fil:Øvre Prinsdal gård i Oslo 2010.jpg|På Øvre Prinsdal gård finner vi et av bydelens mest populære samlingssteder for hesteinteresserte. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
</gallery>


== Andre tilbud til dalens innbyggere ==
Servicetilbudet i nybyggerområdet utviklet seg smått om senn, og det ble etter hvert et rikt utvalg butikker i distriktet. På det meste var det 6 matvareforretninger spredt over et område som strakte seg fra Hauketo i nord til Toppåsen i sør, og sentralt i dalen fantes det både kortevare- og manufakturforretning.


I dag (2012) er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, samt to spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal. Som et naturlig møtested ved lokale arrangementer fungerer dessuten det lokale velhuset som samlingssted for blant annet tenning av lysene på Prinsdals juletre,  og diverse tilstelninger og idrettsarrangementer.
==Kilder==
*Norske gårdsnavn: [https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21220%404816=on www.dokpro.uio.no]
*Oslo Byleksikon: [https://www.oslobyleksikon.no/side/Prinsdal_(str%C3%B8k) www.oslobyleksikon]
*Avisartikkel om Prinsdal i 1941: [https://www.nettavisen.no/aktuell-historie/prinsdal-der-lokalpatriotismen-blomstrer/s/12-95-3422987151 www.nettavisen.no]
*Skiforeningen: [https://www.skiforeningen.no/utimarka/omrader/sormarka/loyper/lysloypa-i-gronliasen/ www.skiforeningen.no]
*Historiske turtips: [https://historisketurtips.no/index.php/2022/03/12/hauketo-og-prinsdal/ Historisk turtips på Hauketo & Prinsdal]
*Goemanvastgoed.be: [https://www.goemanvastgoed.be/nieuwbouw-detail/4407165/appartement-te-koop-in-Erpe-Mere Prinsdaal i Belgia]


== Det gode liv - og friluftslivets atspredelser ==
Ønsket man en bedre middag, et karbonadesmørbrød eller kanskje en kald øl på varme dager, kunne man også få dekket dette behovet. Rett sør for den gamle steinhvelvbrua over [[Ljanselva]] lå nemlig "konten", eller Hauketo kro som var det offisielle navnet. Rundt 1970 ble imidlertid etablissementet avviklet, og først på 1990-tallet fikk Prinsdal et nytt utested.
{{thumb|Øvre Prinsdal gård i Oslo 2010.jpg|På Øvre Prinsdal gård finner vi et av bydelens mest populære samlingssteder for hesteinteresserte.|Leif-H. Ruud (2010)}}
Andre atspredelser fantes selvsagt også. Hauketo/Prinsdal ligger i randsonen av [[Grønliåsen]], den nordligste utløperen av Sørmarka, så mulighetene for friluftsaktiviteter er store såvel sommer som vinter. Frem til 1980-årene var adkomsten til de store skogområdene i øst svært så god, enten man brukte idrettsbanen, Burud gård eller Tangen (like øst for Ljabru hovedgård) som utgangspunkt. Etter at [[Mortensrud]] og [[Bjørndal]] ble utbygd med boliger i 1980-årene har imidlertid områdene innenfor Burud og Tangen blitt langt mindre idylliske og uberørte enn tidligere. Derfor bør man egentlig gå Grønliåsen på langs fra idrettsbanen i Prinsdal for å få et inntrykk av noenlunde intakt markanatur.
Rundt 1970 fikk dessuten Grønliåsen sin egen lysløype. Den 5,2 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og klatrer deretter oppover i retning det gamle branntårnet. Like oppunder Grønliåsens høyeste punkt bøyer den så av, og faller nedover mot idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I de siste årene er det dessuten blitt anlagt en sidetrasé til boligområdene på Bjørndal.
Statens Filmsentral har lange tradisjoner når det gjelder ambulerende kinovirksomhet.  På Hauketo og Prinsdal velhus var det regelmessige forestillinger i helgene, noe som imidlertid gradvis opphørte ettersom det ble etablert permanente kinoer på Kolbotn og Lambertseter tidlig på 1960-tallet.
== Referanser ==
<references/>
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 27. des. 2023 kl. 11:04

Den søndre delen av Prinsdal sett fra Høgåsveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Horisontal- og vertikaldelte svenskehus i Berglyveien tilhørende Lerdal borettslag.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Prinsdal er et strøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Nordre Follo kommune i sør.

Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i Trøgstad i Østfold, der som naboeiendom til Prinsrud. I Norske Gaardnavne konkluderer Oluf Rygh med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. Lybekk og Meklenborg er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet Prinsdaal. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.

Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. Øvre Prinsdal lå fra 1786 under Ljansgodset. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen Burud, som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.

Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at Aker kommune var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: Lerdal gård var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus; såkalte svenskehus; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte Husbanken stilte.

Skoler og barnehager

Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.

I 1968 ble Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan.

Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager - såkalte «parker» - behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.

Aktiviteter og andre tilbud

Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Lerdal Fritidsklubb eller «Låven» ble stiftet i 1962, etter at midtseksjonen av driftsbygningen på gården var blitt revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.

Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.

Nærheten til Marka gir gode muligheter til friluftsliv hele året. Prinsdal ligger i randsonen av Grønliåsen, og dette skogsområdet fikk sin egen lysløype rundt 1970. Den 3,7 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og bøyer gradvis av i retning idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I tillegg går det en sidetrasé til Bjørndal, og vinteren 2022 ble denne forlenget til Fløysbonn. Dermed er det sammenhengende lysløype fra Burud til Oppegård.

Galleri

  • Bebyggelse i Toppåsens østskråning. Foto: Leif-Harald Ruud
    Bebyggelse i Toppåsens østskråning.
    Foto: Leif-Harald Ruud
  • Prinsdal skole slik den framstår i 2021 etter de siste utbyggingene. Foto: Leif-Harald Ruud
    Prinsdal skole slik den framstår i 2021 etter de siste utbyggingene.
    Foto: Leif-Harald Ruud
  • Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden. Foto: Narve Skarpmoen
    Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden.
  • Velhuset i 2004. Foto: Leif-Harald Ruud
    Velhuset i 2004.
    Foto: Leif-Harald Ruud
  • På Øvre Prinsdal gård finner vi et av bydelens mest populære samlingssteder for hesteinteresserte. Foto: Leif-Harald Ruud
    På Øvre Prinsdal gård finner vi et av bydelens mest populære samlingssteder for hesteinteresserte.
    Foto: Leif-Harald Ruud


Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prinsdal_(strøk)&oldid=2031535»