Søren Anton Wilhelm Sørenssen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|SAW Sørenssen.jpg|[[Xylografi]] av S.A.W. Sørenssen.|[[Oslo Museum]]|antatt 1853}}
{{thumb|SAW Sørenssen.jpg|[[Xylografi]] av S.A.W. Sørenssen.|[[Oslo Museum]]|antatt 1853}}
{{thumb|Fire stortingsmenn.png|Sørenssen øversttil venstre, med tre kollegere fra Stortinget: til venstre [[Jonas Anton Hielm]] (1782–1848), til høyre [[Herman Foss]] (1790–1853) og nederst [[Ole Paulssøn Haagenstad]] (1775–1866).|Jean Berg/[[Oslo Museum]]}}
'''[[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]]''' (født [[22. august]] [[1793]] på [[Strømsø]] i [[Drammen]], død [[28. juli]] [[1853]] i [[Oslo|Christiania]]) var høyesterettsadvokat, [[Aker sorenskriverembete|sorenskriver i Aker]], stortingsmann, [[stortingspresident]] og statsråd. Han er beskrevet som Stortingets beste taler.
'''[[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]]''' (født [[22. august]] [[1793]] på [[Strømsø]] i [[Drammen]], død [[28. juli]] [[1853]] i [[Oslo|Christiania]]) var høyesterettsadvokat, [[Aker sorenskriverembete|sorenskriver i Aker]], stortingsmann, [[stortingspresident]] og statsråd. Han er beskrevet som Stortingets beste taler.
== Bakgrunn ==
Han var sønn av [[Christian Sørenssen]] (1765–1845) og Tete Sophie Wilhelmine Fangen (1767–1793), faren var på denne tiden aftensangsprest og rektor ved latinskolen på Strømsø, senere fra 1811 biskop i Kristiansand og fra 1823 og til sin død i Chistiania.


== Virke ==
== Virke ==
=== Juridisk ===
=== Juridisk ===
Han ble cand.jur. i 1816 og virket som høyesterettsadvokat i Christiania i årene fra 1822 til 1839, da han ble sorenskriver i Aker.
Han tok studenteksamen ved [[Københavns universitet]] i 1812 og ble cand. philos samme sted i 1813, men reiste da tilbake til Norge og studerte jus ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania som hadde åpnet i 1811, og han be her [[cand.jur.]] i 1816.
 
Han startet sitt juridiske virke som advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet (departementstjenesten).
 
I 1819 ble han [[Prokurator|overrettsprokurator]] og drev advokatpraksis i Christiania, som høyesterettsadvokat i årene fra 1822 til 1839, da han ble sorenskriver i Aker etter [[Paul Frederik Michael Heltzen]].
 
På den tiden ble sorenskriverne betalt gjennom de sportlene (gebyrene) de inndrev, og Aker var ansett som landets mest innbringende sorenskriveri.
 
Dette var en tid at vervet som stortingsrepresentant ikke var et heltidsverv, og Sørenssen var sorenskriver ved siden av sitt politiske virke. Men da han ble statsråd i 1848, som var et heltidsembete og han gikk da ut av emebetet som sorenskriver.


=== Stortingsmann ===
=== Stortingsmann ===
Sørenssen var stortingsrepresentant i årene 1830–1845, og i hele denne perioden var han også stortingspresident og visepresident. Han førte også aktoratet i følgende [[riksrett]]-saker:
Sørenssen var stortingsrepresentant i årene 1830–1845, og i hele denne perioden var han også stortingspresident og visepresident. Han førte med sin veltalenhet også aktoratet i følgende [[riksrett]]-saker:


* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827, og omhandlet [[Provisorisk anordning|provisoriske anordninger]] vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.
* [[Riksrettssaken mot statsråd Collett]], 1827, og omhandlet [[Provisorisk anordning|provisoriske anordninger]] vedtatt mellom Stortingets sesjoner. Frifinnende dom, men innskrenkning av kongens rettigheter.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold]], 1836. og omhandlet oppløsningen av Stortinget i 1836, satt i forbindelse med [[formannskapslovene]]. Fellende dom, bot på 1000 riksdaler.
* [[Riksrettssaken mot statsminister Løvenskiold]], 1836. og omhandlet oppløsningen av Stortinget i 1836, satt i forbindelse med [[formannskapslovene]]. Fellende dom, bot på 1000 riksdaler.
Fra 1834 til 1846 var han hovedrevisor i [[Riksrevisjonen]].


=== Statsråd ===
=== Statsråd ===
Han var statsråd i følgende perioder:
Etter å ha gått ut av embetet som sorenskriver, var han statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] den resterende del av sitt yrkesaktive liv. Å være departementssjef og sitte i regjeringen var en embetsutnevnelse på denne tiden, før [[parlamentarisme]]n. Han var hovedsakelig sjef for [[Justisdepartementet]], men hadde også den sedvanlige perioden i Stockholm. Embetsperiodene fordelte seg som følger:
* 19. april 1848 til 31. august 1850 – statsråd og sjef for [[Justisdepartementet]]
* 19. april 1848 til 31. august 1850 – statsråd og sjef for [[Justisdepartementet]]
* 1. september 1850 til 31. august 1851 – statsråd ved ved statsrådsavdelingen i Stockholm
* 1. september 1850 til 31. august 1851 – statsråd ved ved statsrådsavdelingen i Stockholm
Linje 25: Linje 38:


I 1826 kjøpte han halvparten av gården [[Store Borgen]] i [[Aker herred|Aker]] for 1000 [[speciedaler]] og etablerte gården [[Tuengen (Oslo)|Tuengen]] som fikk navn etter topografien i området. Sørenssen sørget for oppføringen av gårdsbygningene, herunder våningshuset og de øvrige bygningene som fortsatt står. Han drev her litt jordbruk på hobbybasis.
I 1826 kjøpte han halvparten av gården [[Store Borgen]] i [[Aker herred|Aker]] for 1000 [[speciedaler]] og etablerte gården [[Tuengen (Oslo)|Tuengen]] som fikk navn etter topografien i området. Sørenssen sørget for oppføringen av gårdsbygningene, herunder våningshuset og de øvrige bygningene som fortsatt står. Han drev her litt jordbruk på hobbybasis.
== Omtale ==
Han er blitt beskrevet som en liten, spedlemmet mann med livlige og raske bevegelser. Han skal ha hatt et lyst, rødmusset og smukt ansikt, men han ble tidlig gråhåret.


== Død ==
== Død ==

Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:29

Xylografi av S.A.W. Sørenssen.
Foto: Oslo Museum (antatt 1853).
Sørenssen øversttil venstre, med tre kollegere fra Stortinget: til venstre Jonas Anton Hielm (1782–1848), til høyre Herman Foss (1790–1853) og nederst Ole Paulssøn Haagenstad (1775–1866).
Foto: Jean Berg/Oslo Museum

Søren Anton Wilhelm Sørenssen (født 22. august 1793 på Strømsø i Drammen, død 28. juli 1853 i Christiania) var høyesterettsadvokat, sorenskriver i Aker, stortingsmann, stortingspresident og statsråd. Han er beskrevet som Stortingets beste taler.

Bakgrunn

Han var sønn av Christian Sørenssen (1765–1845) og Tete Sophie Wilhelmine Fangen (1767–1793), faren var på denne tiden aftensangsprest og rektor ved latinskolen på Strømsø, senere fra 1811 biskop i Kristiansand og fra 1823 og til sin død i Chistiania.

Virke

Juridisk

Han tok studenteksamen ved Københavns universitet i 1812 og ble cand. philos samme sted i 1813, men reiste da tilbake til Norge og studerte jus ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania som hadde åpnet i 1811, og han be her cand.jur. i 1816.

Han startet sitt juridiske virke som advokatfullmektig og fullmektig i statssekretariatet (departementstjenesten).

I 1819 ble han overrettsprokurator og drev advokatpraksis i Christiania, som høyesterettsadvokat i årene fra 1822 til 1839, da han ble sorenskriver i Aker etter Paul Frederik Michael Heltzen.

På den tiden ble sorenskriverne betalt gjennom de sportlene (gebyrene) de inndrev, og Aker var ansett som landets mest innbringende sorenskriveri.

Dette var en tid at vervet som stortingsrepresentant ikke var et heltidsverv, og Sørenssen var sorenskriver ved siden av sitt politiske virke. Men da han ble statsråd i 1848, som var et heltidsembete og han gikk da ut av emebetet som sorenskriver.

Stortingsmann

Sørenssen var stortingsrepresentant i årene 1830–1845, og i hele denne perioden var han også stortingspresident og visepresident. Han førte med sin veltalenhet også aktoratet i følgende riksrett-saker:

Fra 1834 til 1846 var han hovedrevisor i Riksrevisjonen.

Statsråd

Etter å ha gått ut av embetet som sorenskriver, var han statsråd i Løvenskiold/Vogt-ministeriet den resterende del av sitt yrkesaktive liv. Å være departementssjef og sitte i regjeringen var en embetsutnevnelse på denne tiden, før parlamentarismen. Han var hovedsakelig sjef for Justisdepartementet, men hadde også den sedvanlige perioden i Stockholm. Embetsperiodene fordelte seg som følger:

  • 19. april 1848 til 31. august 1850 – statsråd og sjef for Justisdepartementet
  • 1. september 1850 til 31. august 1851 – statsråd ved ved statsrådsavdelingen i Stockholm
  • 1. september 1851 til 9. september 1852 – statsråd og sjef for Justisdepartementet
  • 20. september 1852 til 10. oktober 1852 – statsråd og sjef for Justisdepartementet
  • 12. april 1853 til 27. juni 1853 (død) – statsråd og sjef for Justisdepartementet

Bosteder

Sørenssen etablerte gården Tuengen i 1826, våningshuset står fortsatt.

Sørenssen bodde og hadde kontor i Kirkegaten 14, som han selv eide.

I 1826 kjøpte han halvparten av gården Store Borgen i Aker for 1000 speciedaler og etablerte gården Tuengen som fikk navn etter topografien i området. Sørenssen sørget for oppføringen av gårdsbygningene, herunder våningshuset og de øvrige bygningene som fortsatt står. Han drev her litt jordbruk på hobbybasis.

Omtale

Han er blitt beskrevet som en liten, spedlemmet mann med livlige og raske bevegelser. Han skal ha hatt et lyst, rødmusset og smukt ansikt, men han ble tidlig gråhåret.

Død

Han døde i koleraepidemien i 1853 og skal ha vært denne epidemiens første dødsoffer. Dette var den største koleraepidemien som rammet byen, med over 1400 døde, noe som den gang utgjorde 4 % av befolkningen.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søren_Anton_Wilhelm_Sørenssen&oldid=1725907»