Setesdal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
==Geografi og kommunikasjon==
==Geografi og kommunikasjon==


Det er ein relativt trang dal, med [[Setesdalsheiane]] på både sider. <onlyinclude>Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og [[kløvveger]] på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot [[Rogaland]] og mot [[Fyresdal]] i [[Telemark]]. I [[mellomalderen]] skatt setesdølane til [[Stavanger]]. Fyrst i [[1846]] vart hovudvegen frå [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt. I [[1896]] vart [[Setesdalsbanen]] bygt fram til Byglandsfjord.</onlyinclude>
Det er ein relativt trang dal, med [[Setesdalsheiane]] på både sider. <onlyinclude>Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og [[kløvveger]] på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot [[Rogaland]] og mot [[Fyresdal]] i [[Telemark]]. I [[mellomalderen]] skatta setesdølane til [[Stavanger]].  
 
Fyrst i [[1846]] vart hovudvegen frå [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte [[Byklestigen]] var einaste veg.</onlyinclude>
 
I 1867 byrja dampbåttrafikken på [[Kilefjorden]] og [[Byglandsfjorden]].
 
I [[1896]] vart [[Setesdalsbanen]] bygt fram til Byglandsfjord.


==Kultur==
==Kultur==

Sideversjonen fra 27. mar. 2015 kl. 10:35

Valle frå Åmli.
Foto: Siri Johannessen (2008).
Setesdal er kjend for å halde tradisjonar i hevd. Her medlemmer av Setesdalslaget i Oslo i bunad.
Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum (1952)
Men, tradisjonene holdast framleis i hevd meir enn 60 år seinare enn på biletet frå Setesdalslaget. Her er fylkesordførar Bjørgulv S. Lund frå Valle kledd i «rette klede», med ordførarkjede på fylket sin kulturkonferanse i 2013.
Foto: Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.

Namn

Fyrste ledd i namnet kjem frå norrønt setr, som tyder 'bustad'. Den tidlegaste kjende bruken av namnet er frå Magnus Lagabøtes landslov, der dalen nord for Bygland omtalast som Sættre, som er ei dativform.

Geografi og kommunikasjon

Det er ein relativt trang dal, med Setesdalsheiane på både sider. Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.

Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.

I 1867 byrja dampbåttrafikken på Kilefjorden og Byglandsfjorden.

I 1896 vart Setesdalsbanen bygt fram til Byglandsfjord.

Kultur

I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider.

Lokalavisa Setesdølen vert utgjeve i Bygland. Den lesast av et klart fleirtal av husstandane i dalen - i Bygland har ho meir enn 100 prosent dekning, fordi det også er mange utflyttarar og hytteeigarar som abonnerer.

Setesdalslaget i Oslo er eit innflyttarlag som vart grunnlagt i 1945. Etter ei tid utan særleg aktivitet vart det blåst liv i laget i 2009.

Offentleg forvaltning

Som distrikt omfattar Setesdal Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med Evje som regionsenter og Setesdal regionråd som samarbeidsforum. Iveland tilhøyrer i denne samanhangen Kristiansandregionen, som dermed skil seg noko frå det gamle Setesdal fogderi.

Kjelder

Eksterne lenkjer