Skabo Jernbanevognfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Skabo.png|Skabo malt til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Skabo.png|Skabo malt til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
'''[[Skabo Jernbanevognfabrik]]''' var en industribedrift på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Oslo]]. Den hadde røtter i en eldre bedrift, [[Schaboe & Luth]] i [[Drammen]], der [[Hans Skabo]] i 1864 sto bak byggingen av de første norskproduserte jernbanevognene, nærmere bestemt tømmervogner til [[Kongsvingerbanen]]. I [[1874]] ble virksomheten flytta til Skøyen, og firmaet etablerte seg da under navnet Skabo Jernbanevognfabrik. | '''[[Skabo Jernbanevognfabrik]]''' var en industribedrift på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Oslo]]. Den hadde røtter i en eldre bedrift, [[Schaboe & Luth]] i [[Drammen]], der [[Hans Skabo]] i 1864 sto bak byggingen av de første norskproduserte jernbanevognene, nærmere bestemt tømmervogner til [[Kongsvingerbanen]]. I [[1874]] ble virksomheten flytta til Skøyen, og firmaet etablerte seg da under navnet Skabo Jernbanevognfabrik. | ||
I 1883 fikk bedriften HM kongens gullmedalje på [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstilling]] på [[Tullinløkka]] for jernbanevognene. | |||
I 1899 ble bedriften et aksjeselskap. Den produserte da gods- og personvogner, elektriske lokomotiv og sporvogner. I 1895 hadde Skabo vært med på å produsere den første norske elektriske sporvognen. I perioder har det også vært annen produksjon, som busskarosserier, motorbåter, tilhengere, parkett og annet. Blant naboene på Skøyen var [[NEBB]] og [[Thunes mek. Værksted]], som Skabo samarbeidet tett med. | I 1899 ble bedriften et aksjeselskap. Den produserte da gods- og personvogner, elektriske lokomotiv og sporvogner. I 1895 hadde Skabo vært med på å produsere den første norske elektriske sporvognen. I perioder har det også vært annen produksjon, som busskarosserier, motorbåter, tilhengere, parkett og annet. Blant naboene på Skøyen var [[NEBB]] og [[Thunes mek. Værksted]], som Skabo samarbeidet tett med. | ||
Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 15:31
Skabo Jernbanevognfabrik var en industribedrift på Skøyen i Oslo. Den hadde røtter i en eldre bedrift, Schaboe & Luth i Drammen, der Hans Skabo i 1864 sto bak byggingen av de første norskproduserte jernbanevognene, nærmere bestemt tømmervogner til Kongsvingerbanen. I 1874 ble virksomheten flytta til Skøyen, og firmaet etablerte seg da under navnet Skabo Jernbanevognfabrik.
I 1883 fikk bedriften HM kongens gullmedalje på Industri- og Kunstutdstilling på Tullinløkka for jernbanevognene.
I 1899 ble bedriften et aksjeselskap. Den produserte da gods- og personvogner, elektriske lokomotiv og sporvogner. I 1895 hadde Skabo vært med på å produsere den første norske elektriske sporvognen. I perioder har det også vært annen produksjon, som busskarosserier, motorbåter, tilhengere, parkett og annet. Blant naboene på Skøyen var NEBB og Thunes mek. Værksted, som Skabo samarbeidet tett med.
Natten til 13. september 1944 ble et ferdig reparert ASEA lokomotiv nr. 8 tilhørende Thamshavnbanen sprengt i sabotasjeaksjon på fabrikken.
I 1959 ble fabrikken tatt over av NEBB og Strømmens Værksted. Fabrikklokalene ble fraflytta gradvis i perioden 1988 til 1993. Bygdøyveien har blitt bortregulert, men Skabos vei følger omtrent samme løp. Skabos lokaler er for det meste erstatta av forretningsbygg fra 1990-åra, men noe av anlegget til NEBB er bevart.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.