Skovveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
*Nr. 11: Toetasjes murvilla i [[nygotikk]], arkitekter [[Paul Due (1835–1919)|Due]] og [[Bernhard Steckmest|Steckmest]], oppført 1899 for [[Frederik Georg Gade]]. | *Nr. 11: Toetasjes murvilla i [[nygotikk]], arkitekter [[Paul Due (1835–1919)|Due]] og [[Bernhard Steckmest|Steckmest]], oppført 1899 for [[Frederik Georg Gade]]. | ||
*Nr. 16: Hjørnegård mot Colbjørnsens gate, oppført i 1893-94 for verkseier Jensen ved arkitekt [[Christian Reuter]]. | *Nr. 16: Hjørnegård mot Colbjørnsens gate, oppført i 1893-94 for verkseier Jensen ved arkitekt [[Christian Reuter]]. | ||
*Nr. 17: Her bodde [[ | *Nr. 17: Her bodde [[Arnulf Øverland]] i ungdommen. Hans mor drev pensjonat her, som senere ble utvidet med [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 77. | ||
*Nr. 20: Her bodde [[Carl Joachim Hambro]] etter krigen. | *Nr. 20: Her bodde [[Carl Joachim Hambro]] etter krigen. | ||
*Nr. 31: Her lå tidligere Saxlundvillaen i nybarokk fra 1894, ark.: [[Christian Reuter]], revet i 1930-årene for dagens [[Funksjonalistisk stil|funksjonalistiske]] boligblokk. | *Nr. 31: Her lå tidligere Saxlundvillaen i nybarokk fra 1894, ark.: [[Christian Reuter]], revet i 1930-årene for dagens [[Funksjonalistisk stil|funksjonalistiske]] boligblokk. | ||
Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:52
Skovveien i Bydel Frogner i Oslo går fra Bygdøy allé til Josefines gate ved Uranienborg kirke.
Den krysser, eller er tilstøtende til, følgende gater: Frognerveien, Behrens’ gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate, Riddervolds gate, Briskebyveien, Harelabbveien og Holtegata.
Veien fikk navn i 1896 etter Uranienborgskogen. En periode het den Skogveien. Veien gikk fra Frognerveien langs Bymarksgrensen opp til tunet på løkka Uranienborg. Alléen opp til Uranienborg er delvis bevart ved kastanjetrærne i øvre del av Skovveien, som er rester av Uranienborgskogen.
Veien gikk tidligere videre langs østsiden av Uranienborgskogen og kom inn på Professor Dahls gate like under den høyeste bakken på Holteløkken. Fra 1876 ble forbindelsen over Frognerveien til Bygdøy allé opparbeidet.
- Nr. 1-3: Her lå tidligere Solli brannstasjon. Rundt 1900 bodde den senere næringsdrivende Mimi Berg (1895-1985) her. Faren var brannkonstabel.
- Nr. 5: Avrundet hjørnegård ssom følger gateløpet til Frognerveien, oppført 1895, ark. Carl Aaman, oppført i pusset tegl i fire etasjer.
- Nr. 7: Seksetasjes leiegård fra 1937, opprinnelig med 24 leiligheter og tre butikker, arkitekt F. S. Platou. Her lå fra 1866 en stor nygotisk tårnvilla med observatorium, bygget av direktør for gassverket Oluf Andreas Søwold Pihl på løkkeeiendommen Tullinberget, ark.: Georg Andreas Bull.
- Nr. 8: Dominerende hjørnebygning som vender mot tre gater, oppført 1899, arkitekt Halfdan Strøm. Brukes nå blant annet til hotell.
- Nr. 9: Vestheim skole, nå den franske skole i Oslo.
- Nr. 10: Hjørnegård til Behrens’ gate, oppført i 1902 i fire etasjer og avrundet hjørne i nyrenessanse, ark. Carl Aaman. Tidligere plassen Kullebunden.
- Nr. 11: Toetasjes murvilla i nygotikk, arkitekter Due og Steckmest, oppført 1899 for Frederik Georg Gade.
- Nr. 16: Hjørnegård mot Colbjørnsens gate, oppført i 1893-94 for verkseier Jensen ved arkitekt Christian Reuter.
- Nr. 17: Her bodde Arnulf Øverland i ungdommen. Hans mor drev pensjonat her, som senere ble utvidet med Oscars gate 77.
- Nr. 20: Her bodde Carl Joachim Hambro etter krigen.
- Nr. 31: Her lå tidligere Saxlundvillaen i nybarokk fra 1894, ark.: Christian Reuter, revet i 1930-årene for dagens funksjonalistiske boligblokk.
- Nr. 37: Professor i fruktdyrking, Hans Misvær (1849-1938), bodde her etter at han gikk av ved Landbrukshøgskolen.
- Nr. 39c: Solbakken løkke. Johan Sebastian Welhaven bodde her mot slutten av livet.
Galleri
Skovveien 9: Tidl. Vestheim skole, nå den franske skole i Oslo.Foto: Chris Nyborg
Skovveien 39: Blå plakett for Johan Sebastian Welhaven, som bodde her.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.