Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)
Snertingdal er benevnelsen på flere husmannsplasser og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig har det vært fire plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:
| Snertingdal midtre | |
|---|---|
| |
| Snertingdal midtre, tidligere husmannsplass, nå småbruk matrikulert som bnr. 56/22 i Kongsvinger kommune. Kart, se Snertingdal øvre.
Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Utskilt: | 1936 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 56 |
| Bnr: | 22 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
1. Snertingdal nordre, plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
2. Snertingdal øvre, plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
3. Snertingdal vestre, plassen fra rundt 1850, utskilt som 56/4 Sæter nordre
4. Snertingdal midtre, plassen fra rundt 1855, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 4 – den midterste plassen.
Snertingdal midtre er kjent fra midten av 1850-tallet og de første kjente brukerne her var Brandval-folk: Peder Danielsen fra Flygind (1816 – 1908) gift med Johanne Eriksdatter (1824 – 1894) fra Lystadberget. De hadde tre barn med da de kom rundt 1855. Her på plassen fikk de fem barn til. Ved tellingen 1865 hadde husmannsplassen 2 kyr og 3 sauer, de satte 2 tønner poteter og dyrket bygg og havre. Samme buskap og utsæd i 1875, men nå sådde de også grasfrø. Peder ble enkemann i 1894, og selv flyttet han til «gamlehjemmet» på Skansgården hvor han døde i 1908. Hit kom nye husmenn.
Andreas Larsen, født 1867 fra Sætersæter, kom hit før 1900. Han var gift 1897 med Serine Sørensdatter fra Aur øvre under Øiset (1868 – 1940). De fikk sju barn før 1914. De gamle husene på plassen lå svært spredt og langt fra hverandre, og Andreas Larsen flyttet og satte dem opp mer samlet. Ved siden av brøt han opp mye ny jord. Også en eplehage fikk han plantet. Barna brukte Snertingdal som familienavn. Andreas døde i 1933 og sønnen Rudolf overtok som husmann. I 1936 ble plassen utskilt som selveierbruk og Rudolf Snertingdal (1906 – 1987) fikk skjøte. Samtidig ble han også eier av en like stor parsell matrikulert som 55/5.
| 56/22 | Snertingdal midtre | 0 mark 07 øre | Rudolf Snertingdal |
| 55/5 | Snertingdal midtre | 0 mark 07 øre | Rudolf Snertingdal |
Kilder og litteratur
- Mer om personene på plassen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 455. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Danildsen, Snerthingdal i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Danildsen, Snerthingdahl i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Daniels. Snertingdal i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas Larssen, Snertingdal i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Anders Larsen, Snertingdal i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet