Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)
| Tekstebakken | |
|---|---|
_kart_1800.jpg)
| |
| Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Tekstebakken og naboplassen Pisud med sjøen Digeren i vest. Kartverkets historiske arkiv (1800). | |
| Først nevnt: | 1784 |
| Utskilt: | 1949 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 7 |
| Bnr: | 8 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Den første vi vet om på husmannsplassen Tekstebakken under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune, er Torgal Havorsen som bodde her da han druknet i Veslevannet i 1784.
Torgals far var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble Slaveriet på Kongsvinger festning valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakken på Nordre Hernes.
Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen født i 1735 og kona Maria Grellsdatter Kavalainen født i 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, bodde flere år på Kabberud der de fire yngste barna ble født, den siste i 1771. Etter dette flyttet familien til Tekstebakken, og Torgal ble bisatt herfra etter drukningen i Veslevannet. Enken Lisbet ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.
Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (1763 – 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på Fransbråten skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.
Torgal Torgalsen hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole i årene 1804 til 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.
Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868.
I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.
Ti år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født i 1845 overtatt som "Husmand med Jord" etter faren. Han var gift med ett år yngre Olea Olsdatter og fikk barna Olivia i 1865, Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda i (1872 – 1877), Edvard i 1875 og Hans i 1878.
I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 skjepper bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner poteter.
Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på Ladderud druknet i Digeren lille julaften i 1877.
Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834 – 1901) fra Paulsrud i Sør-Odal og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra Kalvberget til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født i 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872 – 1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.
Ved folketellingen i 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arvetorpet i Brandval og har barna Alma født i 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen i 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910 og 1920.
I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918 – 1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på Austmarka som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra Bratberget. De hadde sønnen Odd Reidar Sørli født i 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.
| 8 | Tekstebakken | 0 mark 02 øre | Reidar Sørli |
Navnet er avledet av ordet "teksting", som har med tømmerkjøring med hest å gjøre. Teksting var en metode som ble brukt for å utnytte kreftene fra flere hester for dermed å kunne trekke tunge tømmerlass opp bratte og lange bakker. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken.
Kilder og litteratur
- Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd, se Lillevold, Eyvind: Trysil-boka. Garder og slekter II, side 15-20 i artikkelen om Engemoen. Utg. [Trysilboknemda]. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 207. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Arbeidsdokumentet "Tekstebakken" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Ingebor Andersdatter, Oustbøl i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Eriksen, Tekstebakken i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Embret Hansen, Pladsen Tekstebakken i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Andreas Ols., Tekstebakken i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Olsen Tekstebakken, Tekstebakken i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet