Telegraf

Optisk telegraf tegnet 1810 av telegraf operatør Hans Gløersen under Napoleonskrigene.
Kilde Harald Rinde.

Telegraf er et ord vi har lånt fra gresk. Tele betyr «fjern» og graphein betyr «skrive» - altså «fjernskriver», direkte oversatt. Menneskene har i uminnelige tider hatt behov for å sende hverandre direktesendte meldinger. Røyksignaler, fakler, flagg og vardetenning er de eldste formene vi kjenner til. Senere kom andre former for signaler i bruk.

Optisk telegraf

Her i landet hadde militærvesenet fra 1808 til 1814 et optisk telegrafisystem med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet. Riktignok tok kong Oscar I omkring 1848 et initiativ for å få det revitalisert, men da var allerede verdens første elektriske telegraflinje opprettet. Linjen ble anlagt mellom Washington DC og Baltimore i 1845.

Telegrafkommisjonens forslag til landets første telegrafnett 1854.

Norges første offisielle telegraflinje

I 1852 ble det nedsatt en kongelig kommisjon som fikk i oppdrag å undersøke ”hensiktsmessigheten av elektromagnetisk telegrafanlegg i Norge, med spesielt hensyn til forbindelsen til utlandet”. Kommisjonens medlemmer besto av oberstløytnant M. S. Wergeland, lektor Ole Jacob Broch og marineløytnant Carsten Tank Nilsen. I komiteens innstilling av 1853 ble det pekt på hvilken betydning det ville ha for norsk handel og skipsfart å komme hurtig i samband med utlandet, hvor nyttig det ville bli for fiskeriene og hvor effektivt for militærvesenet i tilfelle av krig.

I 1854 vedtok Stortinget enstemmig at en skulle påbegynne kommisjonens landsplan med en elektromagnetisk linje fra Iddefjorden via Christiania til Mandal. Stortinget ga den nødvendige bevilgning til prosjektet 28. april 1854. Første del av denne linjen sto ferdig 20. desember samme år. 12 dager etter at linjen sto ferdig, den 1. januar 1855, ble den høytidelig åpnet av Det Norske Telegrafvæsen, det senere Telegrafverket, i dag Telenor. Linjen gikk mellom Christiania og Drammen. Kort etter startet arbeidet med å anlegge telegraflinjer og telegrafstasjoner flere steder i landet. I 1870 nådde telegraflinjene til Vardø.

• 

  Optisk telegraflinje Fredrikstad-Christiania for Signalvesenet 1804-1814.

• 

  Offisielt skilt for Telegraf og Telefon.

• 

  Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i Sagdalen.

• 

  Nåletelegrafens historie i Norge

• 

  Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.

Første telegram i landet

Den første telegraflinjen her i landet ble imidlertid anlagt av Norsk Hoved-Jernbane, som senere ble Norges Statsbaner. En slik linje var helt nødvendig for å kunne drifte jernbanen, men også for passasjerene var den et nyttig hjelpemiddel når det skulle bestilles skyss ved stasjonene de skulle reise til. Det aller første telegrammet i Norge ble sendt 19. desember 1853 fra landets første bomvokterstue på stedet der Sagdalen stoppested ble opprettet mange år senere (12. juli 1938). Telegrammet ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der Oslo Sentralstasjon ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania». Med engelske entreprenører var engelsk det naturlige arbeidsspråket. Norges Statsbaner benyttet slik linjetelegrafi fram til midten av 1900-tallet.

Telefon

Telefonen kom til Norge i 1880. Da åpnet International Bell Telephone Company det første norske telefonanlegget med sentraler i Oslo og Drammen.

Etableringer rundt i landet

Etter hvert kom flere telefonanlegg på plass - her nevner vi noen av dem:

Telegrafverket i Harstad ble åpnet 17. september 1873. Dermed var den moderne formen for telekommunikasjon på plass i Harstad, noe som ble tatt vel i mot av byens befolkning. Trafikken fra det første driftsåret 1874 viser at det ble sendt 3087 telegrammer og mottatt 2402.

Telegrafverket i Skedsmo ble opprettet i Lillestrøm i 1886. I begynnelsen var det bare dampsagbrukene i Lillestrøm som var abonnenter, men dette endret seg raskt da Christiania Telefonselskab overtok selskapet i 1889.

Vestoplandenes Telefonselskab ble etablert i 1889. I Vestoppland var det kommunene som tok initiativet. Dette ledet til at de var ni år tidligere ute enn kommunene på Mjøsas østside.

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.