Forskjell mellom versjoner av «Thorvald Meyer»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
m
(Lenke)
Linje 10: Linje 10:
 
I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i Karl Johans gate 37 etter sin svigerfar og overtok hele gården i [[1857]]. Gården brant i [[1867]] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]] og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref>
 
I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i Karl Johans gate 37 etter sin svigerfar og overtok hele gården i [[1857]]. Gården brant i [[1867]] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]] og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref>
  
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35&nbsp;000 speciedaler) av [[Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20&nbsp;000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref>
+
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35&nbsp;000 speciedaler) av [[Hans Fredrik Grüner|Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20&nbsp;000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref>
  
 
Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] 204/1 og skog av [[Huser]] 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]] 201/2 og 5, og seterskog av [[østre Auli]] 200/4.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes, og [[Borstad nordre]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus.  I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune|Vinger]] og [[Kongsvinger kommune|Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Gjøvik kommune|Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref>  
 
Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] 204/1 og skog av [[Huser]] 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]] 201/2 og 5, og seterskog av [[østre Auli]] 200/4.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes, og [[Borstad nordre]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus.  I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune|Vinger]] og [[Kongsvinger kommune|Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Gjøvik kommune|Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref>  

Revisjonen fra 30. apr. 2010 kl. 13:13

Paléet. Karl Johans gate 37. Bygningen er oppført av Thorvald Meyer og var hans privatbolig. Arkitekt Wilhelm von Hanno. Fasaden ble endret av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig.

Thorvald Meyer (1818 - 1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget magistraten ham borgerskap.

Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte, datteren til Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Kristianias første ordfører. Han ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning. Han arvet senere også farens firma. Thorvald Meyer døde i 1909.

Han var både grosserer og detaljist, skipsreder i tillegg til at han drev med trelasthandel og var trolig byens rikeste mann. Han eide store skogseiendommer og fikk foredlet tømmeret på egne sager. Deretter fraktet Meyers skip trelast til London og Hamburg hvor han hentet inn oversjøiske varer som så ble fraktet hjem og solgt.

Samtidig var Meyer en meget samfunnsbevisst person. Hans valgspråk var «Nøisomhed giver Styrke». Han mente at rike mennesker hadde forpliktelser til samfunnet og de som ikke hadde noe selv - et prinsipp han i høyeste grad etterlevde. Han ga blant annet store donasjoner i forbindelse med byggingen av Nasjonalteateret, og han støttet også unge kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn.

I 1852 arvet han en andel i «Paléet» i Karl Johans gate 37 etter sin svigerfar og overtok hele gården i 1857. Gården brant i 1867 og han lot oppføre en ny gård, tegnet av Wilhelm von Hanno og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. [1]

Sammen med overrettssakfører Carl Michelet kjøpte han høsten 1860 en større del av Grünerløkka (380 mål til 35 000 speciedaler) av Hans Grüner og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør Grosch, deretter stadskonduktør Bull. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av Birkelunden før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. [2]

Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården Kjærnsmo i Nes på Romerike, hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården Foss 204/1 og skog av Huser 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra søndre Auli 201/2 og 5, og seterskog av østre Auli 200/4.[3] I 1886 inkluderte godset parter av Hammerstad, Stahaug, Smeds-Bodding og Lundberg i Nes, og Borstad nordre, Sletner, Fjuk og Stagrim i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus. I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i Sand, Eidskog, Vinger og Brandval, i tillegg til at han satt på Megården i Kvikne og GaltestadBiri, på 33,39 skyldmark.[4]

Selv om han ikke var spesielt politisk interessert, var han medlem av herredsstyret. Han ble i 1862 ridder av St. Olavs Orden og ble der i 1890 kommandør av 1. klasse.[5] Han var også ridder av Nordstjärneorden, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. [6]

«Det er ingen Sag at et gammelt Menneske gaar bort, naar jeg dør skal det være Fest.» skal han ha sagt. Thorvald Meyer døde i Kristiania 3. februar 1909. Han ble begravd på kommunens bekostning og har gravsted på Vår Frelsers gravlund.

Referanser

  1. Den Norske Frimurerorden
  2. Bradager net
  3. Panteregister Akershus, Nes II 5
  4. Matrikkel 1886
  5. Den Norske Frimurerorden
  6. wikipedia

Kilder