Tinnosbanen
Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Hjuksebø og Tinnoset. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 30,0 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Hjuksebø og Notodden stasjon blir betjent av NSBs linje 52.
Historikk
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via Heddal helt tilbake fra slutten av 1800-tallet. Sam Eydes Ingeniørkontor forsøkte å prosjektere banen i 1899, men lyktes ikke med dette. Men 17. juli 1907 fikk Rjukanbanen og Tinnosbanen konsesjon i Stortinget for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, og ble offisielt åpnet 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektrisifiserte normalsporede jernbanelinje. Strekningen har 14 bruer på tilsammen 175,5 meter, hvor Storemo bru på 67,65 meter og Gaupespranget bru på 54 meter er de lengste. Banen har fem tunneler på tilsammen 747 meter. Disse er Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
Transportkjeden var opprinnelig:
- Rjukanbanen fra Rjukan stasjon til Mæl stasjon, 16 km
- Jernbanefergene over Tinnsjø fra Mæl til Tinnoset, 30 km
- Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
- Telemarkskanalen fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Borgestad stasjon og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra Gransherad fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av verdensarven innenfor Rjukan-Notodden industriarv.
Stasjoner
Ferger
| Ferge | Levert | Levert av | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| DF «Rjukanfos» | Oktober 1909 | Fevig/Akers Mek. | Ombygget 1946 og omdøpt til «Rjukanfoss», reserve fra 1956. Hugget opp 1969 | 
|
| DF «Hydro» | 10. desember 1914 | Akers Mek. | Senket under Tinnsjøaksjonen 20. februar 1944 | 
|
| DF «Ammonia» | 18. juni 1929 | A/S Moss Værft & Dokk | Hovedferge til 1956, reserveferge til 1991. Fredet i 2009 | 
|
| MF «Storegut» | 12. september 1956 | Glommens Mek. | Hovedferge fra levering til nedleggelsen i 1991. Fredet i 2009 |
|
Kilder
- Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013
- Tinnosbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Payton, Gary: Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr, Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - Mal:Bokhylla
- Bratsbergbanen på Store norske leksikon
- Norsk Transportaktieselskab (Selskap) på KulturNav